hits

En reflektert generals roller og ansvar



Av Christian Tybring-Gjedde

Stortingsrepresentant FrP

Ingen betviler, så vidt meg bekjent, Robert Moods militære kvalifikasjoner. Han er også en reflektert general. Det er ikke det denne saken dreier seg om. Saken dreier seg om to andre forhold;

1. Skal en embedsmann kunne uttale seg offentlig om problemstillinger innenfor eget arbeidsfelt, men som ikke tilligger eget ansvarsområde?

2. Skal en embedsmann kunne komme med politiske ytringer i offentligheten på områder som ikke tilligger eget arbeidsfelt?

Svaret på spørsmål 1 må i beste fall være et tja. Robert Mood bør ha anledning til å advare mot Forsvarets manglende stridsevne og beredskap. Men andre forhold i Forsvaret bør han la være å ytre seg om. Det er nettopp derfor ulike roller har ulikt ansvar. Man kan jo tenke seg hvordan det ville blitt dersom Mood eksempelvis hadde uttalt seg om enkeltoffiserer eller personalpolitikk forøvrig.

Svaret på spørsmål 2 er et definitivt nei. Ingen embedsmenn skal kunne utnytte sin tilgang til mediene for uttale seg om forhold utenfor eget arbeidsfelt. Hva Mood eksempelvis skulle mene om skattepolitikk, norsk helsevesen eller kommunesammenslåing er helt uten interesse og ville være en måte å "stjele" ansvar fra andre som har kvalifisert seg til et slikt ansvar.

Det som er helt sikkert er at Mood vil bli fremstilt som en ytringsfrihetens forsvarer. Dette skyldes ikke minst at det han har uttalt seg om går rett inn i venstresidens og medienes politiske hjerter. For dette vil han garantert motta flere priser, og eventuell jobb etter militær karriere er sikret. Hadde han imidlertid uttalt seg i motsatt politisk retning ville han ha fått bred kritikk. Det er flere som har gjort nettopp det, men dem tilfaller ingen priser.

 

Arbeidsministeren tar ikke ungdomsledigheten på alvor



Av Fredric Holen Bjørdal
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Møre og Romsdal


Arbeidsministeren åpner for å fjerne ungdomsgarantiene, som innebærer at viktige tiltak for å gi arbeidsledige ungdommer et tilbud om aktivitet og oppfølging fra NAV blir borte.


Les også: Åpner for å fjerne Navs ungdomsgarantier

En Fafo-rapport stiller kritiske spørsmål ved om garantiene gir de resultatene man ønsker oppnådd. Men vi kan ikke se at arbeidsminister Robert Eriksson har løftet en finger for å følge opp disse tiltakene i NAV-systemet.


Tvert i mot, det eneste Robert Eriksson bidrar med er kutt og innstramninger. For at slike tiltak skal fungere, er det avgjørende med god ledelse og gode rammer.
Fafo-rapporten peker på at veiledere ved NAV-kontorer med en form for ungdomsspesialisering er mer fornøyde med den oppfølgingen de gir til sine unge brukere. Mest fornøyde er de veilederne som jobber i et ungdomsteam. NAV-kontorer med ungdomsspesialisering ser også ut til å ha et hyppigere samarbeid med andre etater og ser i noen grad ut til å være mer fornøyde med samarbeidet med andre etater.

Selv om Fafo-rapporten er kritisk til måloppnåelsen, sier den altså tydelig at er nødvendig med både bedre og flere tiltak rettet mot ungdom. Og at hvis dette skal fungere, vil organisering og ledelse være avgjørende. Det er her arbeidsministeren burde ha kommet inn. Det gjør han ikke.

Slike tiltak fungerer ikke som politiske vedtak alene. De må jobbes med, utvikles og evalueres. Robert Eriksson forholder seg helt passivt til dette, og får på den måten rett i at tiltakene ikke fungerer godt nok. Arbeidsministerens selvoppfyllende profetier er ingen hjelp for unge som står utenfor arbeidsmarkedet.
Arbeiderpartiet er åpen for å vurdere alle typer grep for å styrke ungdommers mulighet til å komme i aktivitet og arbeid. Men selv det beste tiltak blir dårlig, så lenge det motarbeides av øverste politiske ledelse.

Svart arbeid er gammelt nytt, og med anbudstjenestene blir det mindre av det




Av Håvard Bungum, daglig leder i Mittanbud.no

I en artikkel i Nettavisen peker Fred Thorkildsen på anbudstjenestene som "utklekkingsanstalter for svart arbeid". Vi er enige i at svart arbeid er et stort problem i Norge, særlig innenfor enkelte håndtverksbransjer. Men vi kan også dokumentere at anbudsportalene er langt renere enn det svarte markedet utenfor.

Uansett hvor flott det er at Nettavisen problematiserer svart arbeid, så er problemet for viktig til å håndtere det så lemfeldig som dette: «- Tar vi ikke opp kampen mot svart arbeid, vil Norge råtne på rot»-

For det første; svart arbeid var ikke noe som kom med internett. For det andre; skatteetaten bekrefter at det blir mindre svart arbeid av anbudstjenester på nett, ikke mer.

Nedgang i svart arbeid

Skattedirektoratets undersøkelse gjennomført av Opinion i 2013 viste at 11 prosent av de spurte, som alle fikk opptre anonymt, hadde betalt svart i løpet av de to siste årene. Det var en halvering i forhold til tallene to år tidligere. Undersøkelsen viste også at kun 4 prosent av jobbene formidlet gjennom anbudstjenestene ble gjort opp svart, altså langt under gjennomsnittet.

Den samme undersøkelsen viste at de største synderne mot skattereglene er håndverkere som bytter tjenester seg imellom og gode kunder, venner og naboer som kjenner håndverkerne godt fra før.


Færre klager nå

Med anbudstjenestenes fremvekst begynte antall klager som nådde håndverksklagenemda å synke. Vi er ikke i tvil om at det har sammenheng med de konkrete og skriftlige tilbakemeldingene kundene gir håndverkerne etter at jobben er gjort. Dette kan leses av alle på våre nettsider og gjør at håndverkere som tusker i faget og/eller med oppgjøret i mindre grad våger å eksponere seg. Folk skjønner at de er tjent med dette systemet. Denne åpenheten gir trygghet og er uten tvil er en av grunnene til vår suksess og den lave prosentandelen svarte jobber formidlet via oss.

 Evaluering og kvittering

Det er trist dersom Fred Thorkildsen kun vant seks av 186 anbud han la inn. Vi har erfart at det er andre kriterier enn pris som er viktigst for kundene. Det mener også tankesmien Agenda som forøvrig også har konkludert med at forbrukere aktivt går til anbudstjenestene for å finne hvitt arbeid.

Mittanbud.no sine stikkprøver viser at forbrukerne sjelden velger billigste tilbud. Det indikerer også at svart arbeid ikke er attraktivt.

Billig = useriøst

Forbrukerne mener at de billigste virker for useriøse mens mange håndverkere tror prisen er alfa og omega. Håndverkere må forstå at det er lettere å prise seg ut av markedet ved å legge prisen for lavt eller tilby svart betaling enn å legge den på rett nivå. Da sikres både flere oppdrag - og nye oppdrag.

I virkeligheten legger forbrukeren vekt på tryggheten solide referanser gir. Med skriftlig avtale og kvittering har du også betydelig mer å fare med om du skal klage. Vi i Mittanbud.no er svært tydelig på hvordan du skal betale og er ellers inngå avtale med håndverkere. Det går fram på våre nettsider

Vi synes det er prisverdig at Fred Thorkildsen vil bekjempe svart arbeid og oppretter en front mot ondet, men vi ber om at han ikke retter baker for smed. På hjemmesiden  gjentar han beskyldningene mot anbudstjenestene, oss inkludert. For å lykkes er det avgjørende å ha rett kunnskap og sette inn støtene der de kan gjøre en forskjell. Mye tyder også på at Thorkildsen & Co har en vei å gå.

Mittanbud.no har jobbet mot svart arbeid i mange år og får ros fra Skatteetaten for innsats og resultater. Vi kan selvsagt ikke garantere at det ikke finnes sorte får blant de mange tusen bedriftene som bruker Mittanbud.no. Oppdager vi en slik bedrift, blir de resolutt sparket ut fra vår tjeneste.

Ansvaret?

Man kan spørre seg hvem som har ansvaret for svart arbeid. Vel, det er to parter som gjør opp seg imellom. Vi er ikke en av dem. Bare arbeidstilsynet og skatteetaten har myndighet til å foreta kontroller. Samtidig jobber vi i Mittanbud.no aktivt der vi kan påvirke, ikke minst informasjon.

 ROT-fradrag

Vi er også for innføring av ROT-fradrag i Norge slik det er innført med stor suksess i Sverige og Finland. ROT (Rehabilitering Ombygging Tilbygg)-fradrag gir privatpersoner rett til å trekke fra hvite utgifter betalt til håndverkere på skatten når hus og hytter rehabiliteres, ombygges eller det bygges tilbygg. I tillegg til å gi et kjært tilskudd til oppdragsmengden for håndverkere i tider hvor folk blir mer forsiktig med pengene, er det grunn til å tro at det svarte privatmarkedet vil bli kraftig redusert, nesten forsvinne, slik erfaringene er i f.eks. i Sverige. For hver krone Søta Bror har investert ved hjelp av ROT-fradrag har det gitt 1.40 kroner tilbake til fellesskapet.

Vi er for ROT-fradrag og hvitt jobbmarked, men mot den billige og useriøse enkildejournalistikk som Nettavisen gjør seg skyldig i. I tillegg til ikke å ta seg bryet med å sjekke fakta, henger Nettavisen etiketten "utklekingsanstalter for svart arbeid" på navngitte anbudstjenester uten å la de få komme til med "samtidig imøtegåelse" slik Vær Varsom-plakaten krever. Så når redaktøren ikke gjør det, blir det mitt lodd å ta opp kampen mot useriøst og lettvint journalistisk arbeid så ikke journalistikken råtner på rot.

 

Mestere i slavearbeid


Av Eirik Kornmo

Murer, Oslo

Mestere i slavearbeid. Det er det de er, murmestere, malermestere, entreprenører etc. Mestermerket var en gang et tegn på kvalitet og godt håndverk. I dag er vi mestere i sosial dumping. Der er de gode, mesterne. Det skal de ha.

Det er nok ikke tilfeldig at mesterforeningene holder kjeft når debatten om rasering av utdanning i yrkesfag dukker opp. De er jo alle storforbrukere av ufaglærte fra Øst-Europa og presser denne arbeidsstyrken som appelsiner til siste dråpe.

Her er det kun om å gjøre og betale minst mulig, og til h ... med HMS og andre brysomme forskrifter.

Og østeuropeiske arbeidere er jo lette å bruke. Så når de har arbeidet 14 dager, 12 timer hver dag, er det bare å klage på arbeidet, som er dårlig utført, og trekke dem i lønn, og så sende faktura. Da blir mesterne glade.

Derfor er tiden moden for et eget merke for håndverkere, med svennebrev, som selv utfører arbeidet, ikke som noen er mestere i, å dumpe en gjeng fra Øst-Europa, med nytt arbeidstøy og verktøy fra Europris.
Det er fint med debatt om flyktninger, men arbeidsmarkedet i Norge forvitrer, til fordel for ufaglærte fra Øst-Europa.

Og politikerne på Stortinget danser rundt EØS-avtalen og hyller fri flyt av sosial dumping. Da får en enslig murer prøve å vekke de på Stortinget, media og andre som burde ha vett og litt kjennskap til oss vanlige arbeidstakere. 

Klar tale fra Oslos siste norske murer!

Når fellesløsningene trues

Bjørnar Moxnes
Leder i Rødt/Rødts gruppeleder i Oslo

Gunnar Stavrum skriver på lederplass i Nettavisen at Rødt «har fått Ap-byrådsleder med på noe så ekstremt som å ville forby alle private barnehager som gir fortjeneste til eierne». Dette stemmer ikke. I samarbeidsavtalen mellom Rødt og byrådet står det at «Partiene er enige om at kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo.»

Det betyr at ingen eksisterende kommersielle barnehager må legge ned. De kan fortsette som før. Avtalen sikrer at nye barnehager drives av kommunen og ideelle, private aktører. På den måten unngår vi enda flere private sugerør i fellesskapets velferdsmidler.

Nettavisens lesere fortjener fakta, men i Stavrums leder får de servert noe annet. Årsakene til dette kan Stavrum best redegjøre for selv.

Espira-barnehagene er eid av AcadeMedia, som igjen er eid av investeringsfondet EQT, registrert i skatteparadiset Jersey. Rødt ønsker ikke å sluse ut enda mer av folks skattepenger til dette investeringsfondet. Hvis Espira vil bidra i det kommende barnehagebyggelaget, er de hjertelig velkommen til det. Men da må de vise at de setter barnas beste foran eiernes inntjening. Det kan de enkelt gjøre ved at de i stedet driver barnehagene som en ideell, privat stiftelse.

At velferdstjenester skal være profittfrie er allerede nedfelt i norsk skolelovgivning. Høyres Bent Høie har begrunnet dette slik: "Høyre ønsker ikke at økonomiske motiver skal være drivkraften for dem som driver skole." På dette området skryter Høyre-regjeringa av at de strammer inn lovverket for å sikre at alle pengene skal komme elevene til gode, slik målet med loven er. Man kan lure på hvorfor dette er god høyrepolitikk for skole, men "ideologisk tvangstrøye" når Rødt ønsker det samme for barnehager og sykehjem.



Rødt mener innbyggerne skal være trygge på at alle skattepengene som nå bevilges til mange tusen nye barnehageplasser skal gå til barnas beste, og ikke tas ut i privat profitt. Det tror vi mange velgere er enige i. Og her er skillet mellom ideelle og kommersielle selskaper viktig. De kommersielle driver nemlig med sikte på private eieres overskudd. Det gjør hverken kommunen eller de ideelle.

De siste ti årene har kommersielle barnehager fortrengt de ideelle i stor stil. De mange ideelle barnehagene i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har dermed god grunn til å juble over avtalen Rødt har fått på plass. Det hører vi lite om fra PBL og, om mulig, enda mindre om i Nettavisen.

De effektive fellesløsningene i Norge trues nå av velferdsprofitørenes innmarsj. For det første tappes store beløp ut til privat berikelse. Noen er til og med så profittmotivert at de sluser overskuddene videre til såkalte skatteparadis, så enda mindre kommer tilbake til fellesskapet. For det andre vil det bli vanskeligere å beholde oppslutningen om fellesløsningene hvis folk flest ser at penger vi betaler til felles velferd i stedet går til privat profitt.