En reflektert generals roller og ansvar



Av Christian Tybring-Gjedde

Stortingsrepresentant FrP

Ingen betviler, så vidt meg bekjent, Robert Moods militære kvalifikasjoner. Han er også en reflektert general. Det er ikke det denne saken dreier seg om. Saken dreier seg om to andre forhold;

1. Skal en embedsmann kunne uttale seg offentlig om problemstillinger innenfor eget arbeidsfelt, men som ikke tilligger eget ansvarsområde?

2. Skal en embedsmann kunne komme med politiske ytringer i offentligheten på områder som ikke tilligger eget arbeidsfelt?

Svaret på spørsmål 1 må i beste fall være et tja. Robert Mood bør ha anledning til å advare mot Forsvarets manglende stridsevne og beredskap. Men andre forhold i Forsvaret bør han la være å ytre seg om. Det er nettopp derfor ulike roller har ulikt ansvar. Man kan jo tenke seg hvordan det ville blitt dersom Mood eksempelvis hadde uttalt seg om enkeltoffiserer eller personalpolitikk forøvrig.

Svaret på spørsmål 2 er et definitivt nei. Ingen embedsmenn skal kunne utnytte sin tilgang til mediene for uttale seg om forhold utenfor eget arbeidsfelt. Hva Mood eksempelvis skulle mene om skattepolitikk, norsk helsevesen eller kommunesammenslåing er helt uten interesse og ville være en måte å "stjele" ansvar fra andre som har kvalifisert seg til et slikt ansvar.

Det som er helt sikkert er at Mood vil bli fremstilt som en ytringsfrihetens forsvarer. Dette skyldes ikke minst at det han har uttalt seg om går rett inn i venstresidens og medienes politiske hjerter. For dette vil han garantert motta flere priser, og eventuell jobb etter militær karriere er sikret. Hadde han imidlertid uttalt seg i motsatt politisk retning ville han ha fått bred kritikk. Det er flere som har gjort nettopp det, men dem tilfaller ingen priser.

 

Arbeidsministeren tar ikke ungdomsledigheten på alvor



Av Fredric Holen Bjørdal
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Møre og Romsdal


Arbeidsministeren åpner for å fjerne ungdomsgarantiene, som innebærer at viktige tiltak for å gi arbeidsledige ungdommer et tilbud om aktivitet og oppfølging fra NAV blir borte.


Les også: Åpner for å fjerne Navs ungdomsgarantier

En Fafo-rapport stiller kritiske spørsmål ved om garantiene gir de resultatene man ønsker oppnådd. Men vi kan ikke se at arbeidsminister Robert Eriksson har løftet en finger for å følge opp disse tiltakene i NAV-systemet.


Tvert i mot, det eneste Robert Eriksson bidrar med er kutt og innstramninger. For at slike tiltak skal fungere, er det avgjørende med god ledelse og gode rammer.
Fafo-rapporten peker på at veiledere ved NAV-kontorer med en form for ungdomsspesialisering er mer fornøyde med den oppfølgingen de gir til sine unge brukere. Mest fornøyde er de veilederne som jobber i et ungdomsteam. NAV-kontorer med ungdomsspesialisering ser også ut til å ha et hyppigere samarbeid med andre etater og ser i noen grad ut til å være mer fornøyde med samarbeidet med andre etater.

Selv om Fafo-rapporten er kritisk til måloppnåelsen, sier den altså tydelig at er nødvendig med både bedre og flere tiltak rettet mot ungdom. Og at hvis dette skal fungere, vil organisering og ledelse være avgjørende. Det er her arbeidsministeren burde ha kommet inn. Det gjør han ikke.

Slike tiltak fungerer ikke som politiske vedtak alene. De må jobbes med, utvikles og evalueres. Robert Eriksson forholder seg helt passivt til dette, og får på den måten rett i at tiltakene ikke fungerer godt nok. Arbeidsministerens selvoppfyllende profetier er ingen hjelp for unge som står utenfor arbeidsmarkedet.
Arbeiderpartiet er åpen for å vurdere alle typer grep for å styrke ungdommers mulighet til å komme i aktivitet og arbeid. Men selv det beste tiltak blir dårlig, så lenge det motarbeides av øverste politiske ledelse.

Svart arbeid er gammelt nytt, og med anbudstjenestene blir det mindre av det




Av Håvard Bungum, daglig leder i Mittanbud.no

I en artikkel i Nettavisen peker Fred Thorkildsen på anbudstjenestene som "utklekkingsanstalter for svart arbeid". Vi er enige i at svart arbeid er et stort problem i Norge, særlig innenfor enkelte håndtverksbransjer. Men vi kan også dokumentere at anbudsportalene er langt renere enn det svarte markedet utenfor.

Uansett hvor flott det er at Nettavisen problematiserer svart arbeid, så er problemet for viktig til å håndtere det så lemfeldig som dette: «- Tar vi ikke opp kampen mot svart arbeid, vil Norge råtne på rot»-

For det første; svart arbeid var ikke noe som kom med internett. For det andre; skatteetaten bekrefter at det blir mindre svart arbeid av anbudstjenester på nett, ikke mer.

Nedgang i svart arbeid

Skattedirektoratets undersøkelse gjennomført av Opinion i 2013 viste at 11 prosent av de spurte, som alle fikk opptre anonymt, hadde betalt svart i løpet av de to siste årene. Det var en halvering i forhold til tallene to år tidligere. Undersøkelsen viste også at kun 4 prosent av jobbene formidlet gjennom anbudstjenestene ble gjort opp svart, altså langt under gjennomsnittet.

Den samme undersøkelsen viste at de største synderne mot skattereglene er håndverkere som bytter tjenester seg imellom og gode kunder, venner og naboer som kjenner håndverkerne godt fra før.


Færre klager nå

Med anbudstjenestenes fremvekst begynte antall klager som nådde håndverksklagenemda å synke. Vi er ikke i tvil om at det har sammenheng med de konkrete og skriftlige tilbakemeldingene kundene gir håndverkerne etter at jobben er gjort. Dette kan leses av alle på våre nettsider og gjør at håndverkere som tusker i faget og/eller med oppgjøret i mindre grad våger å eksponere seg. Folk skjønner at de er tjent med dette systemet. Denne åpenheten gir trygghet og er uten tvil er en av grunnene til vår suksess og den lave prosentandelen svarte jobber formidlet via oss.

 Evaluering og kvittering

Det er trist dersom Fred Thorkildsen kun vant seks av 186 anbud han la inn. Vi har erfart at det er andre kriterier enn pris som er viktigst for kundene. Det mener også tankesmien Agenda som forøvrig også har konkludert med at forbrukere aktivt går til anbudstjenestene for å finne hvitt arbeid.

Mittanbud.no sine stikkprøver viser at forbrukerne sjelden velger billigste tilbud. Det indikerer også at svart arbeid ikke er attraktivt.

Billig = useriøst

Forbrukerne mener at de billigste virker for useriøse mens mange håndverkere tror prisen er alfa og omega. Håndverkere må forstå at det er lettere å prise seg ut av markedet ved å legge prisen for lavt eller tilby svart betaling enn å legge den på rett nivå. Da sikres både flere oppdrag - og nye oppdrag.

I virkeligheten legger forbrukeren vekt på tryggheten solide referanser gir. Med skriftlig avtale og kvittering har du også betydelig mer å fare med om du skal klage. Vi i Mittanbud.no er svært tydelig på hvordan du skal betale og er ellers inngå avtale med håndverkere. Det går fram på våre nettsider

Vi synes det er prisverdig at Fred Thorkildsen vil bekjempe svart arbeid og oppretter en front mot ondet, men vi ber om at han ikke retter baker for smed. På hjemmesiden  gjentar han beskyldningene mot anbudstjenestene, oss inkludert. For å lykkes er det avgjørende å ha rett kunnskap og sette inn støtene der de kan gjøre en forskjell. Mye tyder også på at Thorkildsen & Co har en vei å gå.

Mittanbud.no har jobbet mot svart arbeid i mange år og får ros fra Skatteetaten for innsats og resultater. Vi kan selvsagt ikke garantere at det ikke finnes sorte får blant de mange tusen bedriftene som bruker Mittanbud.no. Oppdager vi en slik bedrift, blir de resolutt sparket ut fra vår tjeneste.

Ansvaret?

Man kan spørre seg hvem som har ansvaret for svart arbeid. Vel, det er to parter som gjør opp seg imellom. Vi er ikke en av dem. Bare arbeidstilsynet og skatteetaten har myndighet til å foreta kontroller. Samtidig jobber vi i Mittanbud.no aktivt der vi kan påvirke, ikke minst informasjon.

 ROT-fradrag

Vi er også for innføring av ROT-fradrag i Norge slik det er innført med stor suksess i Sverige og Finland. ROT (Rehabilitering Ombygging Tilbygg)-fradrag gir privatpersoner rett til å trekke fra hvite utgifter betalt til håndverkere på skatten når hus og hytter rehabiliteres, ombygges eller det bygges tilbygg. I tillegg til å gi et kjært tilskudd til oppdragsmengden for håndverkere i tider hvor folk blir mer forsiktig med pengene, er det grunn til å tro at det svarte privatmarkedet vil bli kraftig redusert, nesten forsvinne, slik erfaringene er i f.eks. i Sverige. For hver krone Søta Bror har investert ved hjelp av ROT-fradrag har det gitt 1.40 kroner tilbake til fellesskapet.

Vi er for ROT-fradrag og hvitt jobbmarked, men mot den billige og useriøse enkildejournalistikk som Nettavisen gjør seg skyldig i. I tillegg til ikke å ta seg bryet med å sjekke fakta, henger Nettavisen etiketten "utklekingsanstalter for svart arbeid" på navngitte anbudstjenester uten å la de få komme til med "samtidig imøtegåelse" slik Vær Varsom-plakaten krever. Så når redaktøren ikke gjør det, blir det mitt lodd å ta opp kampen mot useriøst og lettvint journalistisk arbeid så ikke journalistikken råtner på rot.

 

Mestere i slavearbeid


Av Eirik Kornmo

Murer, Oslo

Mestere i slavearbeid. Det er det de er, murmestere, malermestere, entreprenører etc. Mestermerket var en gang et tegn på kvalitet og godt håndverk. I dag er vi mestere i sosial dumping. Der er de gode, mesterne. Det skal de ha.

Det er nok ikke tilfeldig at mesterforeningene holder kjeft når debatten om rasering av utdanning i yrkesfag dukker opp. De er jo alle storforbrukere av ufaglærte fra Øst-Europa og presser denne arbeidsstyrken som appelsiner til siste dråpe.

Her er det kun om å gjøre og betale minst mulig, og til h ... med HMS og andre brysomme forskrifter.

Og østeuropeiske arbeidere er jo lette å bruke. Så når de har arbeidet 14 dager, 12 timer hver dag, er det bare å klage på arbeidet, som er dårlig utført, og trekke dem i lønn, og så sende faktura. Da blir mesterne glade.

Derfor er tiden moden for et eget merke for håndverkere, med svennebrev, som selv utfører arbeidet, ikke som noen er mestere i, å dumpe en gjeng fra Øst-Europa, med nytt arbeidstøy og verktøy fra Europris.
Det er fint med debatt om flyktninger, men arbeidsmarkedet i Norge forvitrer, til fordel for ufaglærte fra Øst-Europa.

Og politikerne på Stortinget danser rundt EØS-avtalen og hyller fri flyt av sosial dumping. Da får en enslig murer prøve å vekke de på Stortinget, media og andre som burde ha vett og litt kjennskap til oss vanlige arbeidstakere. 

Klar tale fra Oslos siste norske murer!

Når fellesløsningene trues

Bjørnar Moxnes
Leder i Rødt/Rødts gruppeleder i Oslo

Gunnar Stavrum skriver på lederplass i Nettavisen at Rødt «har fått Ap-byrådsleder med på noe så ekstremt som å ville forby alle private barnehager som gir fortjeneste til eierne». Dette stemmer ikke. I samarbeidsavtalen mellom Rødt og byrådet står det at «Partiene er enige om at kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo.»

Det betyr at ingen eksisterende kommersielle barnehager må legge ned. De kan fortsette som før. Avtalen sikrer at nye barnehager drives av kommunen og ideelle, private aktører. På den måten unngår vi enda flere private sugerør i fellesskapets velferdsmidler.

Nettavisens lesere fortjener fakta, men i Stavrums leder får de servert noe annet. Årsakene til dette kan Stavrum best redegjøre for selv.

Espira-barnehagene er eid av AcadeMedia, som igjen er eid av investeringsfondet EQT, registrert i skatteparadiset Jersey. Rødt ønsker ikke å sluse ut enda mer av folks skattepenger til dette investeringsfondet. Hvis Espira vil bidra i det kommende barnehagebyggelaget, er de hjertelig velkommen til det. Men da må de vise at de setter barnas beste foran eiernes inntjening. Det kan de enkelt gjøre ved at de i stedet driver barnehagene som en ideell, privat stiftelse.

At velferdstjenester skal være profittfrie er allerede nedfelt i norsk skolelovgivning. Høyres Bent Høie har begrunnet dette slik: "Høyre ønsker ikke at økonomiske motiver skal være drivkraften for dem som driver skole." På dette området skryter Høyre-regjeringa av at de strammer inn lovverket for å sikre at alle pengene skal komme elevene til gode, slik målet med loven er. Man kan lure på hvorfor dette er god høyrepolitikk for skole, men "ideologisk tvangstrøye" når Rødt ønsker det samme for barnehager og sykehjem.



Rødt mener innbyggerne skal være trygge på at alle skattepengene som nå bevilges til mange tusen nye barnehageplasser skal gå til barnas beste, og ikke tas ut i privat profitt. Det tror vi mange velgere er enige i. Og her er skillet mellom ideelle og kommersielle selskaper viktig. De kommersielle driver nemlig med sikte på private eieres overskudd. Det gjør hverken kommunen eller de ideelle.

De siste ti årene har kommersielle barnehager fortrengt de ideelle i stor stil. De mange ideelle barnehagene i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har dermed god grunn til å juble over avtalen Rødt har fått på plass. Det hører vi lite om fra PBL og, om mulig, enda mindre om i Nettavisen.

De effektive fellesløsningene i Norge trues nå av velferdsprofitørenes innmarsj. For det første tappes store beløp ut til privat berikelse. Noen er til og med så profittmotivert at de sluser overskuddene videre til såkalte skatteparadis, så enda mindre kommer tilbake til fellesskapet. For det andre vil det bli vanskeligere å beholde oppslutningen om fellesløsningene hvis folk flest ser at penger vi betaler til felles velferd i stedet går til privat profitt.

 

Det er ikke Brussel som er problemet

Av Frank Ivar Andersen

Daglig leder Byggmesterforbundet

Viser til debatten i Nettavisen om yrkesutdanningen, provosert frem av Kornmo. Til statsråd Erikssons utsagn er jeg enig at man ikke skal snakke ned yrkesfagene, men han og resten av regjeringen må levere på mer enn «godt snakk».

Storting og regjering må forholde seg til et EØS-avtalen. Men det er ikke Brussel som er problemet, men manglende norsk utnyttelse av handlingsrommet i EØS-avtalen. Videre at tankesettet er innrettet på norske forhold, «gamle dager», og ikke virkeligheten med Norge i et åpent Europa. Hvor ligger så i handlingsrommet?

Effektive byggeregler - Bl.a er det krav til kompetanse i byggereglene på fagområder som mur, tømrer og rørleggerarbeider. Det er altså ikke slik, statsråd Eriksson gir inntrykk av, at man skal kunne fylle opp byggeplasser med folk uten fagkompetanse, men det mangler offentlig tilsyn og kontroll. Her er det opp til kommunalministeren å sørge for å få opp et effektivt tilsynsapparat. Byggmesterforbundet har i en nylig avsluttet høringsrunde på nytt byggeregelverk, konkret foreslått at det etableres et tilstrekkelig 1. linje byggetilsyn. Dette for å kontrollere arbeidets beskaffenhet knyttet til bl.a utførelse og kompetanse på byggeplass.  Følges dette opp blir det flere arbeidsplasser med fagfolk og muligheter for lærlingeplasser i en helt annen størrelse enn i dag. En annen åpenbar effekt er selvsagt at man reduserer det betydelige omfanget av byggfeil.



 Videre kan næringsministeren i lov om offentlige anskaffelser stramme inn regelverket slik at det stilles kompetansekrav direkte til den leverandøren som er kontraktspartner på offentlige byggeoppdrag. I tillegg stille krav til fagarbeiderkompetanse og skjerpe lærlingeklausulen slik at den faktisk virker. Offentlig sektor står for om lag 30 prosent av byggsektorens marked og dette vil sikre arbeidsplasser for fagarbeidere som betaler skatter og avgifter, samt gi mange lærlingeplasser og nye yrkesfagarbeidere for fremtiden.

 Så til kunnskapsministeren. Alle er enig om at det er behov for en annen innretning av yrkesfagutdanningen. Reform94 og senere Reform 2005 (Kunnskapsløftet) er tragisk for yrkesfag og et slag i ansiktet på ungdommer som ønsker seg til disse yrkene. Tenkningen bygger på uvitenhet, nedlatenhet og fordommer. Dette har gitt en misforstått akademisering av yrkesfagene, allmennkunnskap på bekostning av nødvendig yrkesteori og manglende forståelse for at man i utdanningsløpet hele tiden må veksle mellom yrkesteori og praksis.

 Det første ansvarlige statsråd som tok tak i den negative utviklingen var Kristin Halvorsen. Hun tenkte utenfor boksen og fikk i juni 2013 gjennom stortingsmeldingen «På rett vei». Den tok tak i mange av problemstillingene og etter min oppfatning var bordet dekket for den nye kunnskapsministeren etter regjeringsskiftet. Dessverre var yrkesfagenes utvikling ikke viktig nok for den nye statsråden. Etter å ha sittet helt rolig i to å gjorde han i våres det aller sikreste en statsråd kan gjøre, hvis han skal utvise handlekraft uten å gjøre noe. Han trakk utvalgskortet og satte ned noen utvalg, for øvrig breddfylt av akademikere, og slik jeg forstår det vil det ikke skje noe konkret før tidligst 2017.  

 Det er altså ikke EØS-avtalen som er problemet, men vanlig norsk mangel på politisk handlingskraft. Dette kan løses og bidra til flere lærlingeplasser, gode fagarbeidere, bedre byggkvalitet, økte skatteinntekter og være et effektivt verktøy også i kampen mot økt ledighet.

 

Flommen minner oss om behovet for økt vedlikehold av jernbanen


(Foto: Trygve Kleiven, Jernbaneverket)

 Av Holger Schlaupitz, styreleder i Jernbanealliansen

 Jernbanen lider igjen nå, etter nedbørsmengdene som har kommet. Bergensbanen, Sørlandsbanen og Spikkestadbanen er stengt. Godset mot Bergen, Kristiansand og Stavanger blir enten stående eller tvinges over på lastebil.

 Dette minner oss igjen om hvor viktig det er å øke vedlikeholdsinnsatsen på jernbanen. Bedre vedlikehold trengs for å gjøre jernbanen mer robust, slik at den bedre kan stå imot nedbørsmengder og blir mindre utsatt for andre feil som på strømforsyning og signalanlegg. Dette er helt nødvendig for å få en pålitelig jernbane, som igjen gjør at næringsliv og folk flest kan stole på toget og dermed velge et miljøriktig og trafikksikkert transportalternativ.

 Bevilgningene til vedlikehold av jernbanen økte på årets budsjett, noe stortingsflertallet hadde skjønt at var nødvendig. Men etterslepet er svært stort og vil ta mange år å ta igjen, om ikke bevilgningene øker betydelig.



Vi forventer nå at regjeringen, i statsbudsjettet som kommer om en måneds tid, øker bevilgningene til jernbanevedlikehold betydelig ? og opp på det nivået som er blitt anbefalt fra faglig hold. Vi kan ikke vente flere tiår på at vedlikeholdsetterslepet skal tas igjen. Dagens flom bør være en tankevekker.

 Det er viktig at regjeringen snarest signaliserer at vedlikeholdsinnsatsen skal økes kraftig, også i 2016. Det vil gjøre Jernbaneverket i stand til å planlegge for et effektivt vedlikehold, slik at vi får mer igjen for pengene. Statsbudsjettet for 2016 bør derfor presentere en ambisiøs og forutsigbar opptrappingsplan for vedlikehold av jernbanenettet, til glede for miljø, trafikksikkerhet og næringsliv.

 

 

 

Det haster med forpliktende vedtak om Nord-Norgebanen



Vidar Eng, leder i Tromskomiteen for jernbane


Norge er et langstrakt land. En jernbane på langs av hele Norge er derfor en gammel ide. Idag stopper denne langsgående jernbanen i Fauske øst for Bodø. Med det mangler 2/5 av landet jernbane når vi regner strekningen fra Kristiansand til Kirkenes. Jernbaneforlengelse fra Fauske og nordover har stadig vært foreslått i Nord-Norge. Sist på et godt besøkt åpent valgkampmøte i Tromsø 5. august arrangert av Tromsø MDG. Her uttalte lokale talspersoner for alle partier seg positivt om Nord-Norgebanen. Tilsvarende positivitet kom til uttrykk på et møte av nordnorske politikere 29. april i år (Kommunenes Sentralforbunds fylkesmøte for hele Nord-Norge).
 
Godstransport det viktigste

I hele Nord-Norge bor det mindre en halv million av Norges fem millioner, og i den jernbaneløse delen nord for Fauske enda færre. Vi kan derfor med en gang slå fast at det er godstransport og ikke persontransport som er den viktigste begrunnelsen for en jernbaneforlengelse. Norges viktigste distribusjonssentral for gods er jernbaneterminalen på Alnabru i Oslo. Mens store deler av Sør-Norge kan dekkes av lastebil på en dag, er avstanden til Nord-Norge så stor at jernbane er det beste alternativet. Og dette er fakta og ikke teori. I 1993 startet godstog-trafikken mellom Oslo og Narvik via det svenske jernbanenettet. Allerede i 1999 gikk det 8 slike godstog hver vei pr uke, og i 2014 går det dobbelt så mange, hele 16 godstog hver vei pr uke. Fra 2007 til 2014 har antall enheter på disse godstogene økt med prosent, og sjømateksporten på tog sørover økte i samme periode med 217 prosent. Nordover går det all slags stykkgods og forbruksvarer, sørover marine produkter. Jernbanen Oslo-Narvik er den viktigste stykkgods-transportkorridoren for næringslivet nord for Vestfjorden. Fra Narvik går så transporten videre på lastebil. I 2013 ble det etablert en avlastningsterminal i Kiruna i Sverige, slik at gods til og fra Finnmark kan bruke denne kortere veien.



Dette er fakta, hva som har skjedd, ikke prognoser om hva vi tror vil skje. Men prognosene tilsier ytterligere stor vekst i godstrafikken. Ingen kjenner fremtiden i detalj. Men at Nord-Norge i økende grad vil eksportere fisk og mineraler og importere all slags forbruksvarer og byggevarer er noe av det vi kan være sikre på. Tiltak som dobbeltspor på Ofotbanen, nye havnearealer i Narvik, nye jernbaneterminalarealer i Narvik og Kiruna kan ta unna mye av denne veksten, men til slutt er det bare Nord-Norgebanen, dvs en jernbane på langs av hele Nord-Norge, som duger og må på plass. Sverige vil ikke på sikt ha kapasitet til den norske trafikken i tillegg til sin egen. Vi trenger også en egen norsk forbindelse for å sikre regulariteten.
 
Kan sammenligne med Canada

Nord-Norge egner seg særlig godt for gods på jernbane pga de lange avstandene. Slik er det også i mange andre land, f.eks. i Australia fra Sydney i øst til Perth i vest og på den trans-sibirske jernbanen fra Moskva til Kina. Dette gjelder også Canada, et land jeg nylig reiste rundt i. Halvparten av Canadas eksport fraktes med tog. Ett enkelt godstog frakter der like mye gods som 280 store lastebiler. Godstogene kan bli opptil 4,2 km lange. Canadas transportsektor står for 24 prosent av landets klimagassutslipp, men bare 5 prosent av disse utslippene er fra jernbanen. Jernbane er både økonomisk, effektiv og miljøvennlig. Nå er jo Canada et svært mye større land enn Norge, men når det gjelder lengde kan vi sammenligne et stykke på vei. I Canada er det svært langt fra Vancouver i vest til Halifax i øst, men også Norge er et langt land.
 
Forslag om jernbaneforlengelse har hittil blitt avvist med at andre transportformer kan brukes. Men flytransport er for dyrt for gods og dessuten lite miljøvennlig. Veitransport går for sakte og er dessuten dårlig for miljøet: klimagasser slippes ut, veistøv produseres, og trafikkulykkene er mange og ofte fatale. Trailer-trafikken på E6 og andre hovedveier er allerede i dag skremmende stor. På en og en halv time mellom Målselv og Tromsø ble det nylig telt 60 trailere, og denne trafikken skal utifra alle prognoser øke. Dessuten vil ikke veiene ha kapasitet med de tofelts veiene vi har i Nord-Norge. Nybygd firefelts motorvei på hele E6 vil bli altfor dyrt og vil dessuten ødelegge mer natur enn en nybygd jernbane. Sjøtransport går generelt for sakte, og det går altfor sakte til viktige fiskemarkeder som Italia. Dessuten krever sjøtransport store kvanta for å lønne seg og vil følgelig ikke kunne gå daglig. Daglig transport er avgjørende for mange transportører, og godstogene mellom Narvik og Oslo via Sverige har alltid gått daglig. Tog kan gå daglig og er både raskt (i dag 28 timer fra Narvik til Oslo) og miljøvennlig.
 
Våre sentrale myndigheter har enten vedtatt bygd eller vedtatt utredet tre store samferdselsprosjekter: Intercity-jernbane Østlandet med dobbeltspor og hastighet 250 km/t. Fergefri E39 på Vestlandet. Ny fastforbindelse over Oslofjorden. Alle tre prosjektene er i Sør-Norge. Hvis dette gjennomføres, uten at Nord-Norgebanen bygges, så vil næringslivet i Sør-Norge konkurransemessig styrkes, mens næringslivet i Nord-Norge vil relativt sett tape.

Positive signaler 

Det er kommet noen positive signaler det siste halvåret: Det sjette største fagforbundet i LO, El og It, vedtok på sitt landsmøte i mars å gå inn for Nord-Norgebanen. Det samme gjorde fellesmøtet for Kommunenes Sentralforbund (KS) i Nordland, Troms og Finnmark 29. april i år. I Nord-Norge er vi to organisasjoner som samarbeider i å arbeide for Nord-Norgebanen: Tromskomiteen for jernbane med ståsted i Troms og Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen med tyngdepunkt i nordre Nordland. I sak er vi enige: Nord-Norgebanen må komme. Hvor raskt den kommer, hvor man starter å bygge osv er spørsmål vi kan overlate til ekspertene. Det vi må ha satt i gang raskt er en ny utredning av grunnlaget for en Nord-Norgebane. Den siste utredningen er fra 1992 og er nå helt foreldet. Det er jo etter 1992 vi har fått i stand Barents-samarbeidet og ikke minst suksessen med tog mellom Oslo og Narvik. Hvis det menes alvor med nordområdesatingen, må vi ha en jernbane på langs av hele landet, også nord for Fauske. Så vil biltransport alltid være best på kortere strekninger.
 
Dyrt blir det å bygge jernbane nordover. Men når land som Spania, Frankrike og Kina greier å satse på moderne jernbaner, så må rike Norge kunne greie det. Våre naboland Sverige og Finland har lenge hatt jernbane også i nord. En Nord-Norgebane vil dessuten ikke bli bygd raskt, men over tid slik at utgiftene fordeles over mange år. Det som haster er å få et forpliktende vedtak om at det skal gjøres en gang i framtiden (om 20-40 år fra nå?), slik at areal kan settes av og planer legges.
 
Nå i 2015 er det klare tegn på at arbeidsledigheten vil øke. En av årsakene er at investeringene i petroleumsnæringa minsker pga den lave oljeprisen. Fra før av er mange europeiske land fortsatt i dyp krise etter finanskrisen i 2008. Da er tiden inne til å vurdere gode investeringsprosjekter for Norges framtid. Norge har penger på bok til å finansiere dette. Og ledige fagarbeidere og ingeniører, både i Norge og i utlandet, trenger arbeid.

Nord-Norgebanen inn på NTP 

Vårt hovedkrav framover må være å få planlegging av Nord-Norgebanen inn i neste runde av Nasjonal Transportplan (NTP). Denne skal gjelde for perioden 2018-2027. Høringsutkast til NTP legges fram 29. februar 2016 og vedtas av Stortinget våren 2017. Både den rødgrønne regjeringen 2005-2013 og den blåblå regjeringen fra 2013 har prisverdig økt satsingen på jernbane, men i hovedsak i Sør-Norge. Nå må Nord-Norge også bli en del av jernbanelandet.

(Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket og privat)
 

 

Ny E18: Dyrt, uansvarlig og helseskadelig

De Grønne svarer Høyre og Venstre om E18



Av Lan Marie Nguyen Berg, Miljøpartiet De Grønnes førstekandidat i Oslo

Både miljøbyråd Guri Melby og byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland prøver å stemple reforhandling av E18 som umulig, og kaller det «urealistisk, uklokt og uansvarlig». Det kan ikke stå uimotsagt. Reforhandling av Oslopakke 3 er ikke bare nødvendig - det er allerede bestemt at det skal skje til vinteren. Spørsmålet er hva de forskjellige partiene da vil gå inn for. Her har Høyre og Ap gjort det til en strategi å ikke ta klart stilling. Dét er dypt problematisk.

Problemet med ny E18 er at man binder seg til en finansieringsmodell for kollektiv og sykkel som forutsetter økt biltrafikk. Dette er åpenbart en veldig dårlig løsning: Å bygge mer vei for å øke biltrafikken, slik at man deretter kan finansiere kollektivtrafikk gjennom bompenger fra flere biler. De samme partiene - Høyre, Venstre, Ap - påstår at ny E18 ikke skal føre til mer biltrafikk. Men hvis dét var tilfellet, kunne vi jo fortsatt å ta inn bompenger fra eksisterende biltrafikk, og bygge ut kollektiv og sykkel med disse pengene.

I tillegg til at ny E18 skaper mer luftforurensning og klimagassutslipp og dårligere kår for sykkel- og kollektivtrafikken, er å legge til rette for bilkjøring den samfunnsøkonomisk desidert dårligste og mest plasskrevende måten å frakte folk i by på. I stedet for å bruke titalls milliarder på ny E18 vil De Grønne omprioritere pengene til kollektivutbygging og sykkelveier. Vi vil også innføre rushtidsavgift i Oslo, som et ledd i omleggingen av transportsystemet. På Stortinget har vi foreslått statlig fullfinansering av skinnegående trafikk der hvor byene forplikter seg til å redusere biltrafikken. Slik kan vi få på plass en skikkelig satsing på kollektiv og sykkel i storbyene, og samtidig skape mange nye arbeidsplasser i det grønne skiftet.

At Ap har som sin fremste strategi å ikke gi noe klart svar på hva de vil med E18, og at også Høyre er blitt stadig mer utydelige, er et demokratisk problem. Og når begge partier, samt Venstre, sier at ny E18 ikke skal føre til mer biltrafikk, er dette retorikk direkte fra Eventyrland. Vegvesenet har beregnet at ny E18 vil gi 50 % mer biltrafikk inn til Oslo fra vest, noe som slås fast i byrådets egen klimaplan. Ap og Høyre vet egentlig dette. Derfor har de stemt mot at ny E18 skal være en del av Klimaforliket, som slår fast at all trafikkvekst skal tas med gange, sykkel og kollektivt.

De Grønnes visjon er å gi folk gatene og byen tilbake. Skal vi klare å skape en grønnere by med flere mennesker må vi bli kvitt forurensende biltrafikk, og erstatte bilen med sykkelveier, kollektivtransport og menneskevennlige byrom. Dét vil vi gjerne diskutere både med Høyre og Ap hvordan vi skal få til. Men da må både Stian og Raymond gå i seg selv, finne ut hva de står for - og slutte å påstå at det ikke er mulig å finansiere kollektiv og sykkel på annen måte enn ved å øke biltrafikken.

FpU må logge på


Av Lage Nøst og Anna Kvam, talspersoner for Grønn Ungdom

Atle Simonsen skriver at han er lei av å høre snakk om ?omstilling? av norsk økonomi, og mener at dette buzzordet må være et venstresidebestillingsverk fra et eller annet overbetalt reklambyrå.

I så fall bruker Siv Jensen og Erna Solberg det samme byrået. Statsministeren trakk fram behovet for en grønn omstilling i sin nyttårstale, og har gjentatt budskapet, også sammen med Jensen, flere ganger - faktisk så ofte at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har følt seg kallet til å kjefte på regjeringen for å ha fornærmet oljeindustrien.

Forskjellen på regjeringen og Miljøpartiet De Grønne, er at De Grønne faktisk tar konsekvensen av det alle er enige om - at klima- og miljøproblemene er ?vår tids største utfordring?. Vi vil gjennomføre omstillingen. Solberg og Jensen nøyer seg med å prate om det.

Vi må skape klimajobber

Det kommer mye skremselspropaganda fra konservative krefter på høyresiden og i Arbeiderpartiet om massearbeidsløshet som følge av det grønne skiftet. Dette er kritikk som faller på egen urimelighet: Klimaomstilling er jo en kjempejobb!

Samfunnet må endres ganske grunnleggende for at vi skal unngå de verste konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Vi må ruste opp og bygge helt ny infrastruktur, slik at miljøvennlige valg blir naturlige valg for alle. Det betyr enorme muligheter for arbeidsplasser og nytt næringsliv innen bl.a. jernbane og kollektivtrafikk, bygg, bioøkonomi og fornybar industri, både til lands og til havs, for å nevne noe.

Men det grønne skiftet kommer ikke rekendes på ei fjøl. Politikere må satse på det. Norge ble ikke en oljenasjon av seg selv (eller på oljeselskapenes nåde, som Simonsen tror), men på grunn av at politikerne førte en aktiv politikk for å sikre kontroll over norsk sokkel. De var ivrige etter å bygge opp norske teknologimiljøer og sikre at oljeinntektene tilfalt Norge. Faktisk så ivrige at de var villige til å bruke enorme summer på å hjelpe oljeindustrien, og fortsatt gjør det: IMF har nylig slått fast at Norge subsidierer fossil energi med 30 milliarder kroner i året.

Nå haster det med å mobilisere den samme iveren hos politikere for å skape tusenvis av nye klimajobber i Norge, og utløse grønne investeringer. Både for miljøet og økonomiens skyld. Prisfallet på olje og gass fortsetter. Det vil ikke lønne seg å investere i norsk oljeindustri på sikt. Det er dumt å legge alle de økonomiske eggene i en kurv med hull i. At oljearbeidere nå mister jobben, er det tragiske utfallet av en sånn næringspolitikk.

For å sikre framtidig velferd må vi skape et mangfoldig og oppfinnsomt næringsliv basert på bærekraftig forvaltning av naturressurser. De Grønne vil satse målrettet på alt fra flytende havvind og utslippsfri skipsfart, til bærekraftig skog- og jordbruk, nye kunnskapsbedrifter og bedre vilkår for gründere, gjennom gunstige skatte- og trygdeordninger, tilgang på risikokapital og gode økonomiske rammevilkår.

FpU forstår ikke miljø

Simonsen vil ikke redusere nordmenns materielle forbruk, men mener De Grønne må logge av Facebook. Jeg mener Simonsen må logge seg på internett og søke opp litt grunnleggende kunnskap om biologi, økologi, natur- og samfunnsvitenskap.

FpU sitt regnestykke går ikke opp: I dag bruker menneskeheten ressurser og areal tilsvarende en og en halv planet. Hvis alle i verden skulle forbruke like mye som nordmenn, ville vi ha trengt nesten tre planeter. Hvor tenker du å få de to ekstra planetene fra, Atle?  

?Ny teknologi,? er hans og fossilpartienes svar - og, ja, det er en viktig del av løsningen. Økte bevilgninger til forskning og utvikling innen fornybarteknologi er helt nødvendig.

Men all miljøbelastning kan ikke effektiviseres bort med teknologi. Miljøgevinsten spises ofte opp av forbruksveksten. Energibruken i norsk veitransport, for eksempel, har økt med 40 prosent siden 1990 (SSB), på tross av både utslippskrav og elbiler.

Den eneste langsiktige løsningen er å skape en økonomi med mindre sløsing, mer deling, lengre holdbarhet på produkter, smartere gjenvinning av materialer og - ikke minst - lavere materielt forbruk. Vi må skape et samfunn hvor stadig økende kjøpekraft og forbruksvekst ikke er det eneste målet for god samfunnsutvikling.

Hvis dagens utslippstrender fortsetter, vil både Atle og vi måtte regne med å pensjonere oss i en verden med mer enn to grader global oppvarming. Det betyr villere vær og farlig glovarme somre, også i Norge. De eldre er ekstra sårbare for en slik utvikling. FpU er kanskje ikke så opptatte av internasjonal solidaritet, men Atle har altså grunn til å bekymre seg for utviklingen utelukkende av egeninteresse.

Vi må begynne å leve i balanse med omgivelsene, vi omstille oss, eller regne med å måtte miste mye vi tar for gitt - som tilgang på trygg mat, et levelig klima og en avslappet pensjonisttilværelse.

 

hits