hits

Blogg

En reflektert generals roller og ansvar



Av Christian Tybring-Gjedde

Stortingsrepresentant FrP

Ingen betviler, s vidt meg bekjent, Robert Moods militre kvalifikasjoner. Han er ogs en reflektert general. Det er ikke det denne saken dreier seg om. Saken dreier seg om to andre forhold;

1. Skal en embedsmann kunne uttale seg offentlig om problemstillinger innenfor eget arbeidsfelt, men som ikke tilligger eget ansvarsomrde?

2. Skal en embedsmann kunne komme med politiske ytringer i offentligheten p omrder som ikke tilligger eget arbeidsfelt?

Svaret p sprsml 1 m i beste fall vre et tja. Robert Mood br ha anledning til advare mot Forsvarets manglende stridsevne og beredskap. Men andre forhold i Forsvaret br han la vre ytre seg om. Det er nettopp derfor ulike roller har ulikt ansvar. Man kan jo tenke seg hvordan det ville blitt dersom Mood eksempelvis hadde uttalt seg om enkeltoffiserer eller personalpolitikk forvrig.

Svaret p sprsml 2 er et definitivt nei. Ingen embedsmenn skal kunne utnytte sin tilgang til mediene for uttale seg om forhold utenfor eget arbeidsfelt. Hva Mood eksempelvis skulle mene om skattepolitikk, norsk helsevesen eller kommunesammensling er helt uten interesse og ville vre en mte "stjele" ansvar fra andre som har kvalifisert seg til et slikt ansvar.

Det som er helt sikkert er at Mood vil bli fremstilt som en ytringsfrihetens forsvarer. Dette skyldes ikke minst at det han har uttalt seg om gr rett inn i venstresidens og medienes politiske hjerter. For dette vil han garantert motta flere priser, og eventuell jobb etter militr karriere er sikret. Hadde han imidlertid uttalt seg i motsatt politisk retning ville han ha ftt bred kritikk. Det er flere som har gjort nettopp det, men dem tilfaller ingen priser.

 

Arbeidsministeren tar ikke ungdomsledigheten p alvor



Av Fredric Holen Bjrdal
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Mre og Romsdal


Arbeidsministeren pner for fjerne ungdomsgarantiene, som innebrer at viktige tiltak for gi arbeidsledige ungdommer et tilbud om aktivitet og oppflging fra NAV blir borte.


Les ogs: pner for fjerne Navs ungdomsgarantier

En Fafo-rapport stiller kritiske sprsml ved om garantiene gir de resultatene man nsker oppndd. Men vi kan ikke se at arbeidsminister Robert Eriksson har lftet en finger for flge opp disse tiltakene i NAV-systemet.


Tvert i mot, det eneste Robert Eriksson bidrar med er kutt og innstramninger. For at slike tiltak skal fungere, er det avgjrende med god ledelse og gode rammer.
Fafo-rapporten peker p at veiledere ved NAV-kontorer med en form for ungdomsspesialisering er mer fornyde med den oppflgingen de gir til sine unge brukere. Mest fornyde er de veilederne som jobber i et ungdomsteam. NAV-kontorer med ungdomsspesialisering ser ogs ut til ha et hyppigere samarbeid med andre etater og ser i noen grad ut til vre mer fornyde med samarbeidet med andre etater.

Selv om Fafo-rapporten er kritisk til mloppnelsen, sier den alts tydelig at er ndvendig med bde bedre og flere tiltak rettet mot ungdom. Og at hvis dette skal fungere, vil organisering og ledelse vre avgjrende. Det er her arbeidsministeren burde ha kommet inn. Det gjr han ikke.

Slike tiltak fungerer ikke som politiske vedtak alene. De m jobbes med, utvikles og evalueres. Robert Eriksson forholder seg helt passivt til dette, og fr p den mten rett i at tiltakene ikke fungerer godt nok. Arbeidsministerens selvoppfyllende profetier er ingen hjelp for unge som str utenfor arbeidsmarkedet.
Arbeiderpartiet er pen for vurdere alle typer grep for styrke ungdommers mulighet til komme i aktivitet og arbeid. Men selv det beste tiltak blir drlig, s lenge det motarbeides av verste politiske ledelse.

Svart arbeid er gammelt nytt, og med anbudstjenestene blir det mindre av det




Av Hvard Bungum, daglig leder i Mittanbud.no

I en artikkel i Nettavisen peker Fred Thorkildsen p anbudstjenestene som "utklekkingsanstalter for svart arbeid". Vi er enige i at svart arbeid er et stort problem i Norge, srlig innenfor enkelte hndtverksbransjer. Men vi kan ogs dokumentere at anbudsportalene er langt renere enn det svarte markedet utenfor.

Uansett hvor flott det er at Nettavisen problematiserer svart arbeid, s er problemet for viktig til hndtere det s lemfeldig som dette: - Tar vi ikke opp kampen mot svart arbeid, vil Norge rtne p rot-

For det frste; svart arbeid var ikke noe som kom med internett. For det andre; skatteetaten bekrefter at det blir mindre svart arbeid av anbudstjenester p nett, ikke mer.

Nedgang i svart arbeid

Skattedirektoratets underskelse gjennomfrt av Opinion i 2013 viste at 11 prosent av de spurte, som alle fikk opptre anonymt, hadde betalt svart i lpet av de to siste rene. Det var en halvering i forhold til tallene to r tidligere. Underskelsen viste ogs at kun 4 prosent av jobbene formidlet gjennom anbudstjenestene ble gjort opp svart, alts langt under gjennomsnittet.

Den samme underskelsen viste at de strste synderne mot skattereglene er hndverkere som bytter tjenester seg imellom og gode kunder, venner og naboer som kjenner hndverkerne godt fra fr.


Frre klager n

Med anbudstjenestenes fremvekst begynte antall klager som ndde hndverksklagenemda synke. Vi er ikke i tvil om at det har sammenheng med de konkrete og skriftlige tilbakemeldingene kundene gir hndverkerne etter at jobben er gjort. Dette kan leses av alle p vre nettsider og gjr at hndverkere som tusker i faget og/eller med oppgjret i mindre grad vger eksponere seg. Folk skjnner at de er tjent med dette systemet. Denne penheten gir trygghet og er uten tvil er en av grunnene til vr suksess og den lave prosentandelen svarte jobber formidlet via oss.

Evaluering og kvittering

Det er trist dersom Fred Thorkildsen kun vant seks av 186 anbud han la inn. Vi har erfart at det er andre kriterier enn pris som er viktigst for kundene. Det mener ogs tankesmien Agenda som forvrig ogs har konkludert med at forbrukere aktivt gr til anbudstjenestene for finne hvitt arbeid.

Mittanbud.no sine stikkprver viser at forbrukerne sjelden velger billigste tilbud. Det indikerer ogs at svart arbeid ikke er attraktivt.

Billig = userist

Forbrukerne mener at de billigste virker for userise mens mange hndverkere tror prisen er alfa og omega. Hndverkere m forst at det er lettere prise seg ut av markedet ved legge prisen for lavt eller tilby svart betaling enn legge den p rett niv. Da sikres bde flere oppdrag - og nye oppdrag.

I virkeligheten legger forbrukeren vekt p tryggheten solide referanser gir. Med skriftlig avtale og kvittering har du ogs betydelig mer fare med om du skal klage. Vi i Mittanbud.no er svrt tydelig p hvordan du skal betale og er ellers inng avtale med hndverkere. Det gr fram p vre nettsider

Vi synes det er prisverdig at Fred Thorkildsen vil bekjempe svart arbeid og oppretter en front mot ondet, men vi ber om at han ikke retter baker for smed. P hjemmesiden gjentar han beskyldningene mot anbudstjenestene, oss inkludert. For lykkes er det avgjrende ha rett kunnskap og sette inn sttene der de kan gjre en forskjell. Mye tyder ogs p at Thorkildsen & Co har en vei g.

Mittanbud.no har jobbet mot svart arbeid i mange r og fr ros fra Skatteetaten for innsats og resultater. Vi kan selvsagt ikke garantere at det ikke finnes sorte fr blant de mange tusen bedriftene som bruker Mittanbud.no. Oppdager vi en slik bedrift, blir de resolutt sparket ut fra vr tjeneste.

Ansvaret?

Man kan sprre seg hvem som har ansvaret for svart arbeid. Vel, det er to parter som gjr opp seg imellom. Vi er ikke en av dem. Bare arbeidstilsynet og skatteetaten har myndighet til foreta kontroller. Samtidig jobber vi i Mittanbud.no aktivt der vi kan pvirke, ikke minst informasjon.

ROT-fradrag

Vi er ogs for innfring av ROT-fradrag i Norge slik det er innfrt med stor suksess i Sverige og Finland. ROT (Rehabilitering Ombygging Tilbygg)-fradrag gir privatpersoner rett til trekke fra hvite utgifter betalt til hndverkere p skatten nr hus og hytter rehabiliteres, ombygges eller det bygges tilbygg. I tillegg til gi et kjrt tilskudd til oppdragsmengden for hndverkere i tider hvor folk blir mer forsiktig med pengene, er det grunn til tro at det svarte privatmarkedet vil bli kraftig redusert, nesten forsvinne, slik erfaringene er i f.eks. i Sverige. For hver krone Sta Bror har investert ved hjelp av ROT-fradrag har det gitt 1.40 kroner tilbake til fellesskapet.

Vi er for ROT-fradrag og hvitt jobbmarked, men mot den billige og userise enkildejournalistikk som Nettavisen gjr seg skyldig i. I tillegg til ikke ta seg bryet med sjekke fakta, henger Nettavisen etiketten "utklekingsanstalter for svart arbeid" p navngitte anbudstjenester uten la de f komme til med "samtidig imtegelse" slik Vr Varsom-plakaten krever. S nr redaktren ikke gjr det, blir det mitt lodd ta opp kampen mot userist og lettvint journalistisk arbeid s ikke journalistikken rtner p rot.

Mestere i slavearbeid


Av Eirik Kornmo

Murer, Oslo

Mestere i slavearbeid.Det er det de er, murmestere, malermestere, entreprenrer etc. Mestermerket var en gang et tegn p kvalitet og godt hndverk. I dag er vi mestere i sosial dumping. Der er de gode, mesterne. Det skal de ha.

Det er nok ikke tilfeldig at mesterforeningene holder kjeft nr debatten om rasering av utdanning i yrkesfag dukker opp. De er jo alle storforbrukere av ufaglrte fra st-Europa og presser denne arbeidsstyrken som appelsiner til siste drpe.

Her er det kun om gjre og betale minst mulig, og til h ... med HMS og andre brysomme forskrifter.

Og steuropeiske arbeidere er jo lette bruke. S nr de har arbeidet 14 dager, 12 timer hver dag, er det bare klage p arbeidet, som er drlig utfrt, og trekke dem i lnn, og s sende faktura. Da blir mesterne glade.

Derfor er tiden moden for et eget merke for hndverkere, med svennebrev, som selv utfrer arbeidet, ikke som noen er mestere i, dumpe en gjeng fra st-Europa, med nytt arbeidsty og verkty fra Europris.
Det er fint med debatt om flyktninger, men arbeidsmarkedet i Norge forvitrer, til fordel for ufaglrte fra st-Europa.

Og politikerne p Stortinget danser rundt ES-avtalen og hyller fri flyt av sosial dumping. Da fr en enslig murer prve vekke de p Stortinget, media og andre som burde ha vett og litt kjennskap til oss vanlige arbeidstakere.

Klar tale fra Oslos siste norske murer!

Nr felleslsningene trues

Bjrnar Moxnes
Leder i Rdt/Rdts gruppeleder iOslo

Gunnar Stavrum skriver p lederplass i Nettavisen at Rdt har ftt Ap-byrdsleder med p noe s ekstremt som ville forby alle private barnehager som gir fortjeneste til eierne. Dette stemmer ikke. I samarbeidsavtalen mellom Rdt og byrdet str det at Partiene er enige om at kommunen og ideelle virksomheter skal st for drift av alle nye barnehager i Oslo.

Det betyr at ingen eksisterende kommersielle barnehager m legge ned. De kan fortsette som fr. Avtalen sikrer at nye barnehager drives av kommunen og ideelle, private aktrer. P den mten unngr vi enda flere private sugerr i fellesskapets velferdsmidler.

Nettavisens lesere fortjener fakta, men i Stavrums leder fr de servert noe annet. rsakene til dette kan Stavrum best redegjre for selv.

Espira-barnehagene er eid av AcadeMedia, som igjen er eid avinvesteringsfondet EQT, registrert i skatteparadiset Jersey. Rdt nsker ikke sluse ut enda mer av folks skattepenger til dette investeringsfondet. Hvis Espira vil bidra i det kommende barnehagebyggelaget, er de hjertelig velkommen til det. Men da m de vise at de setter barnas beste foran eiernes inntjening. Det kan de enkelt gjre ved at de i stedet driver barnehagene som en ideell, privat stiftelse.

At velferdstjenester skal vre profittfrie er allerede nedfelt i norsk skolelovgivning. Hyres Bent Hie har begrunnet dette slik: "Hyre nsker ikke at konomiske motiver skal vre drivkraften for dem som driver skole." P dette omrdet skryter Hyre-regjeringa av at de strammer inn lovverket for sikre at alle pengene skal komme elevene til gode, slik mlet med loven er. Man kan lure p hvorfor dette er god hyrepolitikk for skole, men "ideologisk tvangstrye" nr Rdt nsker det samme for barnehager og sykehjem.



Rdt mener innbyggerne skal vre trygge p at alle skattepengene som n bevilges til mange tusen nye barnehageplasser skal g til barnas beste, og ikke tas ut i privat profitt. Det tror vi mange velgere er enige i. Og her er skillet mellom ideelle og kommersielle selskaper viktig. De kommersielle driver nemlig med sikte p private eieres overskudd. Det gjr hverken kommunen eller de ideelle.

De siste ti rene har kommersielle barnehager fortrengt de ideelle i stor stil. De mange ideelle barnehagene i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har dermed god grunn til juble over avtalen Rdt har ftt p plass. Det hrer vi lite om fra PBL og, om mulig, enda mindre om i Nettavisen.

De effektive felleslsningene i Norge trues n av velferdsprofitrenes innmarsj. For det frste tappes store belp ut til privat berikelse. Noen er til og med s profittmotivert at de sluser overskuddene videre til skalte skatteparadis, s enda mindre kommer tilbake til fellesskapet. For det andre vil det bli vanskeligere beholde oppslutningen om felleslsningene hvis folk flest ser at penger vi betaler til felles velferd i stedet gr til privat profitt.

Det er ikke Brussel som er problemet

Av Frank Ivar Andersen

Daglig leder Byggmesterforbundet

Viser til debatten i Nettavisen om yrkesutdanningen, provosert frem av Kornmo. Til statsrd Erikssons utsagn er jeg enig at man ikke skal snakke ned yrkesfagene, men han og resten av regjeringen m levere p mer enn godt snakk.

Storting og regjering m forholde seg til et ES-avtalen. Men det er ikke Brussel som er problemet, men manglende norsk utnyttelse av handlingsrommet i ES-avtalen. Videre at tankesettet er innrettet p norske forhold, gamle dager, og ikke virkeligheten med Norge i et pent Europa. Hvor ligger s i handlingsrommet?

Effektive byggeregler - Bl.a er det krav til kompetanse i byggereglene p fagomrder som mur, tmrer og rrleggerarbeider. Det er alts ikke slik, statsrd Eriksson gir inntrykk av, at man skal kunne fylle opp byggeplasser med folk uten fagkompetanse, men det mangler offentlig tilsyn og kontroll. Her er det opp til kommunalministeren srge for f opp et effektivt tilsynsapparat. Byggmesterforbundet har i en nylig avsluttet hringsrunde p nytt byggeregelverk, konkret foresltt at det etableres et tilstrekkelig 1. linje byggetilsyn. Dette for kontrollere arbeidets beskaffenhet knyttet til bl.a utfrelse og kompetanse p byggeplass. Flges dette opp blir det flere arbeidsplasser med fagfolk og muligheter for lrlingeplasser i en helt annen strrelse enn i dag. En annen penbar effekt er selvsagt at man reduserer det betydelige omfanget av byggfeil.



Videre kan nringsministeren i lov om offentlige anskaffelser stramme inn regelverket slik at det stilles kompetansekrav direkte til den leverandren som er kontraktspartner p offentlige byggeoppdrag. I tillegg stille krav til fagarbeiderkompetanse og skjerpe lrlingeklausulen slik at den faktisk virker. Offentlig sektor str for om lag 30 prosent av byggsektorens marked og dette vil sikre arbeidsplasser for fagarbeidere som betaler skatter og avgifter, samt gi mange lrlingeplasser og nye yrkesfagarbeidere for fremtiden.

S til kunnskapsministeren. Alle er enig om at det er behov for en annen innretning av yrkesfagutdanningen. Reform94 og senere Reform 2005 (Kunnskapslftet) er tragisk for yrkesfag og et slag i ansiktet p ungdommer som nsker seg til disse yrkene. Tenkningen bygger p uvitenhet, nedlatenhet og fordommer. Dette har gitt en misforsttt akademisering av yrkesfagene, allmennkunnskap p bekostning av ndvendig yrkesteori og manglende forstelse for at man i utdanningslpet hele tiden m veksle mellom yrkesteori og praksis.

Det frste ansvarlige statsrd som tok tak i den negative utviklingen var Kristin Halvorsen. Hun tenkte utenfor boksen og fikk i juni 2013 gjennom stortingsmeldingen P rett vei. Den tok tak i mange av problemstillingene og etter min oppfatning var bordet dekket for den nye kunnskapsministeren etter regjeringsskiftet. Dessverre var yrkesfagenes utvikling ikke viktig nok for den nye statsrden. Etter ha sittet helt rolig i to gjorde han i vres det aller sikreste en statsrd kan gjre, hvis han skal utvise handlekraft uten gjre noe. Han trakk utvalgskortet og satte ned noen utvalg, for vrig breddfylt av akademikere, og slik jeg forstr det vil det ikke skje noe konkret fr tidligst 2017.

Det er alts ikke ES-avtalen som er problemet, men vanlig norsk mangel p politisk handlingskraft. Dette kan lses og bidra til flere lrlingeplasser, gode fagarbeidere, bedre byggkvalitet, kte skatteinntekter og vre et effektivt verkty ogs i kampen mot kt ledighet.

Flommen minner oss om behovet for kt vedlikehold av jernbanen


(Foto: Trygve Kleiven, Jernbaneverket)

Av Holger Schlaupitz, styreleder i Jernbanealliansen

Jernbanen lider igjen n, etter nedbrsmengdene som har kommet. Bergensbanen, Srlandsbanen og Spikkestadbanen er stengt. Godset mot Bergen, Kristiansand og Stavanger blir enten stende eller tvinges over p lastebil.

Dette minner oss igjen om hvor viktig det er ke vedlikeholdsinnsatsen p jernbanen. Bedre vedlikehold trengs for gjre jernbanen mer robust, slik at den bedre kan st imot nedbrsmengder og blir mindre utsatt for andre feil som p strmforsyning og signalanlegg. Dette er helt ndvendig for f en plitelig jernbane, som igjen gjr at nringsliv og folk flest kan stole p toget og dermed velge et miljriktig og trafikksikkert transportalternativ.

Bevilgningene til vedlikehold av jernbanen kte p rets budsjett, noe stortingsflertallet hadde skjnt at var ndvendig. Men etterslepet er svrt stort og vil ta mange r ta igjen, om ikke bevilgningene ker betydelig.



Vi forventer n at regjeringen, i statsbudsjettet som kommer om en mneds tid, ker bevilgningene til jernbanevedlikehold betydelig ? og opp p det nivet som er blitt anbefalt fra faglig hold. Vi kan ikke vente flere tir p at vedlikeholdsetterslepet skal tas igjen. Dagens flom br vre en tankevekker.

Det er viktig at regjeringen snarest signaliserer at vedlikeholdsinnsatsen skal kes kraftig, ogs i 2016. Det vil gjre Jernbaneverket i stand til planlegge for et effektivt vedlikehold, slik at vi fr mer igjen for pengene. Statsbudsjettet for 2016 br derfor presentere en ambisis og forutsigbar opptrappingsplan for vedlikehold av jernbanenettet, til glede for milj, trafikksikkerhet og nringsliv.

Det haster med forpliktende vedtak om Nord-Norgebanen



Vidar Eng, leder i Tromskomiteen for jernbane


Norge er et langstrakt land. En jernbane p langs av hele Norge er derfor en gammel ide. Idag stopper denne langsgende jernbanen i Fauske st for Bod. Med det mangler 2/5 av landet jernbane nr vi regner strekningen fra Kristiansand til Kirkenes. Jernbaneforlengelse fra Fauske og nordover har stadig vrt foresltt i Nord-Norge. Sist p et godt beskt pent valgkampmte i Troms 5. august arrangert av Troms MDG. Her uttalte lokale talspersoner for alle partier seg positivt om Nord-Norgebanen. Tilsvarende positivitet kom til uttrykk p et mte av nordnorske politikere 29. april i r (Kommunenes Sentralforbunds fylkesmte for hele Nord-Norge).

Godstransport det viktigste

I hele Nord-Norge bor det mindre en halv million av Norges fem millioner, og i den jernbanelse delen nord for Fauske enda frre. Vi kan derfor med en gang sl fast at det er godstransport og ikke persontransport som er den viktigste begrunnelsen for en jernbaneforlengelse. Norges viktigste distribusjonssentral for gods er jernbaneterminalen p Alnabru i Oslo. Mens store deler av Sr-Norge kan dekkes av lastebil p en dag, er avstanden til Nord-Norge s stor at jernbane er det beste alternativet. Og dette er fakta og ikke teori. I 1993 startet godstog-trafikken mellom Oslo og Narvik via det svenske jernbanenettet. Allerede i 1999 gikk det 8 slike godstog hver vei pr uke, og i 2014 gr det dobbelt s mange, hele 16 godstog hver vei pr uke. Fra 2007 til 2014 har antall enheter p disse godstogene kt med prosent, og sjmateksporten p tog srover kte i samme periode med 217 prosent. Nordover gr det all slags stykkgods og forbruksvarer, srover marine produkter. Jernbanen Oslo-Narvik er den viktigste stykkgods-transportkorridoren for nringslivet nord for Vestfjorden. Fra Narvik gr s transporten videre p lastebil. I 2013 ble det etablert en avlastningsterminal i Kiruna i Sverige, slik at gods til og fra Finnmark kan bruke denne kortere veien.



Dette er fakta, hva som har skjedd, ikke prognoser om hva vi tror vil skje. Men prognosene tilsier ytterligere stor vekst i godstrafikken. Ingen kjenner fremtiden i detalj. Men at Nord-Norge i kende grad vil eksportere fisk og mineraler og importere all slags forbruksvarer og byggevarer er noe av det vi kan vre sikre p. Tiltak som dobbeltspor p Ofotbanen, nye havnearealer i Narvik, nye jernbaneterminalarealer i Narvik og Kiruna kan ta unna mye av denne veksten, men til slutt er det bare Nord-Norgebanen, dvs en jernbane p langs av hele Nord-Norge, som duger og m p plass. Sverige vil ikke p sikt ha kapasitet til den norske trafikken i tillegg til sin egen. Vi trenger ogs en egen norsk forbindelse for sikre regulariteten.

Kan sammenligne med Canada

Nord-Norge egner seg srlig godt for gods p jernbane pga de lange avstandene. Slik er det ogs i mange andre land, f.eks. i Australia fra Sydney i st til Perth i vest og p den trans-sibirske jernbanen fra Moskva til Kina. Dette gjelder ogs Canada, et land jeg nylig reiste rundt i. Halvparten av Canadas eksport fraktes med tog. Ett enkelt godstog frakter der like mye gods som 280 store lastebiler. Godstogene kan bli opptil 4,2 km lange. Canadas transportsektor str for 24 prosent av landets klimagassutslipp, men bare 5 prosent av disse utslippene er fra jernbanen. Jernbane er bde konomisk, effektiv og miljvennlig. N er jo Canada et svrt mye strre land enn Norge, men nr det gjelder lengde kan vi sammenligne et stykke p vei. I Canada er det svrt langt fra Vancouver i vest til Halifax i st, men ogs Norge er et langt land.

Forslag om jernbaneforlengelse har hittil blitt avvist med at andre transportformer kan brukes. Men flytransport er for dyrt for gods og dessuten lite miljvennlig. Veitransport gr for sakte og er dessuten drlig for miljet: klimagasser slippes ut, veistv produseres, og trafikkulykkene er mange og ofte fatale. Trailer-trafikken p E6 og andre hovedveier er allerede i dag skremmende stor. P en og en halv time mellom Mlselv og Troms ble det nylig telt 60 trailere, og denne trafikken skal utifra alle prognoser ke. Dessuten vil ikke veiene ha kapasitet med de tofelts veiene vi har i Nord-Norge. Nybygd firefelts motorvei p hele E6 vil bli altfor dyrt og vil dessuten delegge mer natur enn en nybygd jernbane. Sjtransport gr generelt for sakte, og det gr altfor sakte til viktige fiskemarkeder som Italia. Dessuten krever sjtransport store kvanta for lnne seg og vil flgelig ikke kunne g daglig. Daglig transport er avgjrende for mange transportrer, og godstogene mellom Narvik og Oslo via Sverige har alltid gtt daglig. Tog kan g daglig og er bde raskt (i dag 28 timer fra Narvik til Oslo) og miljvennlig.

Vre sentrale myndigheter har enten vedtatt bygd eller vedtatt utredet tre store samferdselsprosjekter: Intercity-jernbane stlandet med dobbeltspor og hastighet 250 km/t. Fergefri E39 p Vestlandet. Ny fastforbindelse over Oslofjorden. Alle tre prosjektene er i Sr-Norge. Hvis dette gjennomfres, uten at Nord-Norgebanen bygges, s vil nringslivet i Sr-Norge konkurransemessig styrkes, mens nringslivet i Nord-Norge vil relativt sett tape.

Positive signaler

Det er kommet noen positive signaler det siste halvret: Det sjette strste fagforbundet i LO, El og It, vedtok p sitt landsmte i mars g inn for Nord-Norgebanen. Det samme gjorde fellesmtet for Kommunenes Sentralforbund (KS) i Nordland, Troms og Finnmark 29. april i r. I Nord-Norge er vi to organisasjoner som samarbeider i arbeide for Nord-Norgebanen: Tromskomiteen for jernbane med ststed i Troms og Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen med tyngdepunkt i nordre Nordland. I sak er vi enige: Nord-Norgebanen m komme. Hvor raskt den kommer, hvor man starter bygge osv er sprsml vi kan overlate til ekspertene. Det vi m ha satt i gang raskt er en ny utredning av grunnlaget for en Nord-Norgebane. Den siste utredningen er fra 1992 og er n helt foreldet. Det er jo etter 1992 vi har ftt i stand Barents-samarbeidet og ikke minst suksessen med tog mellom Oslo og Narvik. Hvis det menes alvor med nordomrdesatingen, m vi ha en jernbane p langs av hele landet, ogs nord for Fauske. S vil biltransport alltid vre best p kortere strekninger.

Dyrt blir det bygge jernbane nordover. Men nr land som Spania, Frankrike og Kina greier satse p moderne jernbaner, s m rike Norge kunne greie det. Vre naboland Sverige og Finland har lenge hatt jernbane ogs i nord. En Nord-Norgebane vil dessuten ikke bli bygd raskt, men over tid slik at utgiftene fordeles over mange r. Det som haster er f et forpliktende vedtak om at det skal gjres en gang i framtiden (om 20-40 r fra n?), slik at areal kan settes av og planer legges.

N i 2015 er det klare tegn p at arbeidsledigheten vil ke. En av rsakene er at investeringene i petroleumsnringa minsker pga den lave oljeprisen. Fra fr av er mange europeiske land fortsatt i dyp krise etter finanskrisen i 2008. Da er tiden inne til vurdere gode investeringsprosjekter for Norges framtid. Norge har penger p bok til finansiere dette. Og ledige fagarbeidere og ingenirer, bde i Norge og i utlandet, trenger arbeid.

Nord-Norgebanen inn p NTP

Vrt hovedkrav framover m vre f planlegging av Nord-Norgebanen inn i neste runde av Nasjonal Transportplan (NTP). Denne skal gjelde for perioden 2018-2027. Hringsutkast til NTP legges fram 29. februar 2016 og vedtas av Stortinget vren 2017. Bde den rdgrnne regjeringen 2005-2013 og den blbl regjeringen fra 2013 har prisverdig kt satsingen p jernbane, men i hovedsak i Sr-Norge. N m Nord-Norge ogs bli en del av jernbanelandet.

(Foto: Njl Svingheim, Jernbaneverket og privat)

Ny E18: Dyrt, uansvarlig og helseskadelig

De Grnne svarer Hyre og Venstre om E18



Av Lan Marie Nguyen Berg, Miljpartiet De Grnnes frstekandidat i Oslo

Bde miljbyrd Guri Melby og byrdsleder i Oslo Stian Berger Rsland prver stemple reforhandling av E18 som umulig, og kaller det urealistisk, uklokt og uansvarlig. Det kan ikke st uimotsagt. Reforhandling av Oslopakke 3 er ikke bare ndvendig - det er allerede bestemt at det skal skje til vinteren. Sprsmlet er hva de forskjellige partiene da vil g inn for. Her har Hyre og Ap gjort det til en strategi ikke ta klart stilling. Dt er dypt problematisk.

Problemet med ny E18 er at man binder seg til en finansieringsmodell for kollektiv og sykkel som forutsetter kt biltrafikk. Dette er penbart en veldig drlig lsning: bygge mer vei for ke biltrafikken, slik at man deretter kan finansiere kollektivtrafikk gjennom bompenger fra flere biler. De samme partiene - Hyre, Venstre, Ap - pstr at ny E18 ikke skal fre til mer biltrafikk. Men hvis dt var tilfellet, kunne vi jo fortsatt ta inn bompenger fra eksisterende biltrafikk, og bygge ut kollektiv og sykkel med disse pengene.

I tillegg til at ny E18 skaper mer luftforurensning og klimagassutslipp og drligere kr for sykkel- og kollektivtrafikken, er legge til rette for bilkjring den samfunnskonomisk desidert drligste og mest plasskrevende mten frakte folk i by p. I stedet for bruke titalls milliarder p ny E18 vil De Grnne omprioritere pengene til kollektivutbygging og sykkelveier. Vi vil ogs innfre rushtidsavgift i Oslo, som et ledd i omleggingen av transportsystemet. P Stortinget har vi foresltt statlig fullfinansering av skinnegende trafikk der hvor byene forplikter seg til redusere biltrafikken. Slik kan vi f p plass en skikkelig satsing p kollektiv og sykkel i storbyene, og samtidig skape mange nye arbeidsplasser i det grnne skiftet.

At Ap har som sin fremste strategi ikke gi noe klart svar p hva de vil med E18, og at ogs Hyre er blitt stadig mer utydelige, er et demokratisk problem. Og nr begge partier, samt Venstre, sier at ny E18 ikke skal fre til mer biltrafikk, er dette retorikk direkte fra Eventyrland. Vegvesenet har beregnet at ny E18 vil gi 50 % mer biltrafikk inn til Oslo fra vest, noe som sls fast i byrdets egen klimaplan. Ap og Hyre vet egentlig dette. Derfor har de stemt mot at ny E18 skal vre en del av Klimaforliket, som slr fast at all trafikkvekst skal tas med gange, sykkel og kollektivt.

De Grnnes visjon er gi folk gatene og byen tilbake. Skal vi klare skape en grnnere by med flere mennesker m vi bli kvitt forurensende biltrafikk, og erstatte bilen med sykkelveier, kollektivtransport og menneskevennlige byrom. Dt vil vi gjerne diskutere bde med Hyre og Ap hvordan vi skal f til. Men da m bde Stian og Raymond g i seg selv, finne ut hva de str for - og slutte pst at det ikke er mulig finansiere kollektiv og sykkel p annen mte enn ved ke biltrafikken.

FpU m logge p


Av Lage Nst og Anna Kvam, talspersoner for Grnn Ungdom

Atle Simonsen skriver at han er lei av hre snakk om ?omstilling? av norsk konomi, og mener at dette buzzordet m vre et venstresidebestillingsverk fra et eller annet overbetalt reklambyr.

I s fall bruker Siv Jensen og Erna Solberg det samme byret. Statsministeren trakk fram behovet for en grnn omstilling i sin nyttrstale, og har gjentatt budskapet, ogs sammen med Jensen, flere ganger - faktisk s ofte at bde Arbeiderpartiet og Senterpartiet har flt seg kallet til kjefte p regjeringen for ha fornrmet oljeindustrien.

Forskjellen p regjeringen og Miljpartiet De Grnne, er at De Grnne faktisk tar konsekvensen av det alle er enige om - at klima- og miljproblemene er ?vr tids strste utfordring?. Vi vil gjennomfre omstillingen. Solberg og Jensen nyer seg med prate om det.

Vi m skape klimajobber

Det kommer mye skremselspropaganda fra konservative krefter p hyresiden og i Arbeiderpartiet om massearbeidslshet som flge av det grnne skiftet. Dette er kritikk som faller p egen urimelighet: Klimaomstilling er jo en kjempejobb!

Samfunnet m endres ganske grunnleggende for at vi skal unng de verste konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Vi m ruste opp og bygge helt ny infrastruktur, slik at miljvennlige valg blir naturlige valg for alle. Det betyr enorme muligheter for arbeidsplasser og nytt nringsliv innen bl.a. jernbane og kollektivtrafikk, bygg, biokonomi og fornybar industri, bde til lands og til havs, for nevne noe.

Men det grnne skiftet kommer ikke rekendes p ei fjl. Politikere m satse p det. Norge ble ikke en oljenasjon av seg selv (eller p oljeselskapenes nde, som Simonsen tror), men p grunn av at politikerne frte en aktiv politikk for sikre kontroll over norsk sokkel. De var ivrige etter bygge opp norske teknologimiljer og sikre at oljeinntektene tilfalt Norge. Faktisk s ivrige at de var villige til bruke enorme summer p hjelpe oljeindustrien, og fortsatt gjr det: IMF har nylig sltt fast at Norge subsidierer fossil energi med 30 milliarder kroner i ret.

N haster det med mobilisere den samme iveren hos politikere for skape tusenvis av nye klimajobber i Norge, og utlse grnne investeringer. Bde for miljet og konomiens skyld. Prisfallet p olje og gass fortsetter. Det vil ikke lnne seg investere i norsk oljeindustri p sikt. Det er dumt legge alle de konomiske eggene i en kurv med hull i. At oljearbeidere n mister jobben, er det tragiske utfallet av en snn nringspolitikk.

For sikre framtidig velferd m vi skape et mangfoldig og oppfinnsomt nringsliv basert p brekraftig forvaltning av naturressurser. De Grnne vil satse mlrettet p alt fra flytende havvind og utslippsfri skipsfart, til brekraftig skog- og jordbruk, nye kunnskapsbedrifter og bedre vilkr for grndere, gjennom gunstige skatte- og trygdeordninger, tilgang p risikokapital og gode konomiske rammevilkr.

FpU forstr ikke milj

Simonsen vil ikke redusere nordmenns materielle forbruk, men mener De Grnne m logge av Facebook. Jeg mener Simonsen m logge seg p internett og ske opp litt grunnleggende kunnskap om biologi, kologi, natur- og samfunnsvitenskap.

FpU sitt regnestykke gr ikke opp: I dag bruker menneskeheten ressurser og areal tilsvarende en og en halv planet. Hvis alle i verden skulle forbruke like mye som nordmenn, ville vi ha trengt nesten tre planeter. Hvor tenker du f de to ekstra planetene fra, Atle?

?Ny teknologi,? er hans og fossilpartienes svar - og, ja, det er en viktig del av lsningen. kte bevilgninger til forskning og utvikling innen fornybarteknologi er helt ndvendig.

Men all miljbelastning kan ikke effektiviseres bort med teknologi. Miljgevinsten spises ofte opp av forbruksveksten. Energibruken i norsk veitransport, for eksempel, har kt med 40 prosent siden 1990 (SSB), p tross av bde utslippskrav og elbiler.

Den eneste langsiktige lsningen er skape en konomi med mindre slsing, mer deling, lengre holdbarhet p produkter, smartere gjenvinning av materialer og - ikke minst - lavere materielt forbruk. Vi m skape et samfunn hvor stadig kende kjpekraft og forbruksvekst ikke er det eneste mlet for god samfunnsutvikling.

Hvis dagens utslippstrender fortsetter, vil bde Atle og vi mtte regne med pensjonere oss i en verden med mer enn to grader global oppvarming. Det betyr villere vr og farlig glovarme somre, ogs i Norge. De eldre er ekstra srbare for en slik utvikling. FpU er kanskje ikke s opptatte av internasjonal solidaritet, men Atle har alts grunn til bekymre seg for utviklingen utelukkende av egeninteresse.

Vi m begynne leve i balanse med omgivelsene, vi m omstille oss, eller regne med mtte miste mye vi tar for gitt - som tilgang p trygg mat, et levelig klima og en avslappet pensjonisttilvrelse.

N er det p tide f p plass en havarikommisjon for fritidsbter

Av Geir Giver, kommunikasjonssjef iKongelig Norsk Btforbund (KNBF)

I fjor var det 28 personer som omkom i fritidsbtulykker. ret fr 34 personer. Et undvendig hyt antall. Dette br kunne reduseres om vi iverksetter de ndvendige tiltak!

I dag er det Havarikommisjonen for Sjfart som er plagt underske alle ulykker og ddsfall knyttet til yrkestrafikk. De har ogs mulighet til underske fritidsbtulykker i henhold til regelverk og mandat, men de har ikke ressurser til dette. Det ender naturligvis med at de gjr kun det de er lovplagt gjre. Derfor blir ikke fritidsbter prioritert. I vrt naboland Sverige blir alle ulykker med fritidsbter underskt.

KNBF mener at ulykker med fritidsbter til sjs skal underskes p lik linje med yrkestrafikken p sjen!



En havarikommisjon vil kunne hjelpe til kartlegge hendelsesforlp, plassere ansvar og ta lrdom av ulykker. Frst nr vi har den ndvendige kunnskapen er vi i stand til iverksette gode tiltak som vil bidra til kt sjsikkerhet for fritidsbter!

En trafikkulykke blir gransket av Statens Veivesen uavhengig om det er privatbiler eller yrkesbiler involvert.

Hvorfor er et liv tapt p sjen mindre verdt enn p veien?

Vi er av den oppfatning at dagens regelverk er foreldet. Nr mlet er redusere antall ulykker p sjen s holder det ikke kun med politiets rutinemessige underskelser for kartlegge fakta, ansvar og skyld. Vi trenger en uavhengig havarikommisjon!

Politikerne m srge for bevilge penger. Det er p tide ta ansvar!

Det str om liv. Vi har ingen tid miste.



Ja til kte investeringer og skattekutt som virker

Av Hans Olav Syversen (KrF), Finanskomiteens leder

I gr kom regjeringens rapport om skatt som bekrefter det KrF har sagt lenge: Vi br prioritere redusere selskapsskatten, fordi det gir langt mer investeringer i nringslivet enn generelle kutt i formuesskatten. konomien trenger kte investeringer, og da m vi prioritere det som virker, bde i statsbudsjettet for neste r og i skattereformen.

Vi er inn i en krevende tid for norsk konomi med fallende oljeinntekter, aldring av befolkningen, klimautfordring og fare for kte ulikheter p grunn av globalisering og ny teknologi. Ledigheten er kende, og p sikt kan det bli krevende holde ettersprselen oppe, fordi vi blir frre unge og sparingen til pensjon vil ke i takt med kt levealder. Vokser ettersprselen mindre, svekkes bedriftenes investeringslyst.


(Foto: Gunhild Srs, KrF)

Derfor er det viktigere enn noen gang gjre de riktige politiske prioriteringene. Og derfor blir det galt prioritere generelle kutt i formuesskatten. Det innebrer ofte en skattelette for velstende personer som vil gi en liten effekt for stimulere verdiskaping og sysselsetting, men en stor effekt for skape kte ulikheter.

Resultatet blir trolig kt sparing og formuesoppbygging blant de som har mye fra fr, i stedet for den kning i ettersprsel og investeringer som norsk konomi trenger for oppn vekst og sysselsetting i tiden fremover. Selskapsskatten, derimot, gr p bedriftenes overskudd og pvirker dermed direkte hva bedriftene sitter igjen med til investere. De uheldigste utslagene av formuesskatten m man selvsagt vurdere for seg.

Regjeringens rapport viser at 1 prosents reduksjon i selskapsskatten, gir en kning i realinvesteringer i nringslivet p 0,48 prosent. Dette tilsvarer 1 334 millioner kroner. Kuttes derimot formuesskatten eller utbytteskatten med 1 prosent, gir det bare en kning i investeringene p 0,06 prosent. Dette tilsvarer 156 millioner kroner, eller bare 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt. Sagt p en annen mte: Kutt i selskapsskatten er tte ganger s effektivt for ke investeringene i bedriftene, som kutt i formuesskatten.

Rapportens konklusjon bekreftes av Skatteutvalget og av Finansdepartementet. Jeg hper vi kan f til et bredt forlik i Stortinget om skattereformen. Da er det viktig at regjeringen ikke tviholder p prioritere kutt i formuesskatten, stikk i strid med faglige rd og behovet for unng kte ulikheter i samfunnet.

Miljpartiet br logge av Facebook

Av Atle Simonsen, formann FpU

Nr Hilde Opoku vil begrense forbruk hper jeg hun begynner med seg selv. Det minst ndvendige m jo vre mobiltelefon, Facebook og Twitter. Det er moderne og dyr teknologi. Jeg oppfordrer henne til trekke ut kontakten og logge av umiddelbart.

Jeg er lei av hre prat om "omstilling", "solnedgang" og "styrt avvikling" fra partiene p venstresiden. Dette er bare tom retorikk funnet p av et reklamebyr. Jeg mener Miljpartiet burde kreve pengene tilbake.



(Foto: Marius Vervik)

Realiteten er at "omstilling" og "styrt avvikling" er kodeord for konkurser, arbeidsledighet og lokalsamfunn i krise. Hvis man virkelig vil legge ned oljenringen kan man anstrenge seg litt mer. Istedenfor tilbyr de en hytflyvende drm om "grnn industri" og "mnelandinger".

Norge trenger arbeidsplasser
Her har man funnet ut at oljenringen ikke har en fremtid. Hvor har man det fra? Behovet for energi i verden vokser svrt raskt. Nr man i tillegg svarer "vet ikke" p hva som skal erstatte over 200.000 arbeidsplasser og milliarder av kroner, fremstr dette virkelighetsfjernt. Grunnen til at vi ble en oljenasjon er frst og fremst fordi Phillips fant olje i nordsjen, ikke fordi politikerne hadde valgt det som en nring man skulle satse p. Sprsmlet n er hva vi skal leve av i tillegg til, ikke i stedet for olje og gass. Det er det uansett innovative grndere med skaperkraft som skal finne ut av, ikke politikere. Det politikerne br gjre er senke oljeskatten p gamle felt, slik at det er lnnsomt ta opp mer olje og gass, framfor flytte til nye felt.

Miljpartiet nsker ikke videre konomisk vekst, ingen skal f lnnsvekst og all produktivitetsvekst skal tas ut i kortere arbeidstid og mer ferie. Vi skal jobbe mindre, skape mindre og forbruke mindre for f ned det miljmessige fotavtrykket. Det betyr mindre velstand og drligere velferd. Jonas Gahr Stre br snart avklare om en stemme til han er en stemme til dette. Hva synes et parti som sier de er for arbeidere om at folk ikke skal f en krone i lnnsvekst fremover?

Nringslivet skaper jobber
Jeg mener vi som er politikere skal vokte oss for mene for mye om hva nringslivet burde gjre. Det finner de fint ut av selv. (S lenge vi har gode rammebetingelser med lavere skatt, mindre byrkrati og god infrastruktur.) Men nr man gr ut p denne mten mot en enkelt nring, s mener jeg man skal vre varsom. Jeg hper MDG snart kan innrmme at de nsker ta fra folk jobben.

AP feirer tap av jobber i oljenringen
I 2013 gikk Statoil og 13 andre toppsjefer i oljebransjen ut mot Jens Stoltenberg da han kte skatten. Advarselen var tydelig: skattekningen ville fre til at folk mistet jobben. Svaret fra APs Torgeir Micaelsen var: "Det gjr egentlig ikke noe srlig inntrykk p meg for vre rlig.

Jeg tror det gjr inntrykk p Hilde Opoku og MDG. Jeg tror de sammen med AUFerne gleder seg over at folk n mister jobbene i oljenringen. Det burde de vre rlige og tffe nok til si.

Miljpolitikk som virker
Utslippene i Norge gikk ned fra 2013 til 2014. Aldri fr har det blitt solgt s mange elektriske biler. Jeg kjrer selv elektrisk bil. Det vi trenger er ikke redusere forbruket. Det vi trenger er ny teknologi som gjr at vi kan redusere utslippene.

Politivpen, vdeskudd og sikkerhet

pent brev til politidirektr Odd Reidar Humlegrd og justisminister Anders Anundsen



Vdeskuddet fra et skarpladet, usikret polititjenestevpen i Stavanger har utlst en debatt som har avdekket flere, til dels alvorlige sider, ved politiets midlertidige bevpning.

  1. Politiets tjenestevpen har ikke sikringsanordning som hindrer avfyring av skudd nr magasin er isatt og ladegrep er tatt.
  2. Politiets nye instruks tilsier at de skal ta ladegrep og fre patron/skudd inn i kammer fr tjenestevpen plasseres i hoftehylster. (Overbetjent Kai-Inge Schaathun Larsen, Fagkoordinator for vpen p Politihgskolen, bekrefter til VG 02.08.2015, at g med skyteklart, ladd, vpen i hylsteret er pensum og praksis for alt norsk politi)
  3. Begrunnelsen for at Politiet gr rundt med usikrede skudd i kamrene i tjenestevpen angis som flger: (Overbetjent Kai-Inge Schaathun Larsen, Fagkoordinator for vpen p Politihgskolen, til VG 02.08.2015

Det har taktiske og sikkerhetsmessige grunner, som for eksempel at man til enhver tid vite hvilken tilstand er i, og at man skal slippe bruke mental kapasitet p klargjre vpenet nr situasjoner oppstr, sier Larsen.

Med mangerige bakgrunn og kompetanse fra det norske skyttervesen og fra Forsvaret, tillater president i Norges Skytterforbund og leder av Oslo Kommunes Skytebaneutvalg, Jan Tore Berg-Knudsen, og undertegnede i Nettavisen 01.08.2015 oss stille et stort sprsmlstegn bde ved praksis og begrunnelse. Ikke minst fordi den strider mot det meste som er nedfelt av krav til forsvarlig skytevpenbehandling i Vpenloven, i Forsvarets Vpenregler og i meget klare vpeninstrukser som gjelder for NSFs 33000 aktive skyttere p landsbasis. Skyttere som hver rlig gjerne avfyrer rundt 30.000 skudd p trening og stevner hvor vpensikkerheten m vre absolutt.

Begrepsforvirring
NSF opererer med to begreper for vpenstatus: Ladd og skuddklart vpen. Med ladd vpen menes at magasin er isatt eller fylt opp. Vpen i bruk innen NSF skal under alle omstendigheter betraktes og behandles som ladd hvilket ogs er i samsvar med Forsvarets Vpenregler. Fra denne status skal det likevel vre fysisk umulig at skudd kan g av ved uhell, funksjonsfeil eller ved ytre pvirkninger. Frst nr ladegrep tas, fres patron/skudd inn i vpenets kammer, og tennstempelfjren spennes. Da er vpenet skuddklart, det vil si at skudd kan avfyres med hensikt, eller g av ukontrollert p grunn av feil med sikringsmekanisme, ulike ytre pvirkninger eller ved andre uhell.

Disse to begrepene gir en klar og presis angivelse av hvilken status vpenet har, kontra overbetjent Kai-Inge Schaatun Larsens uttalelse om ladd og halvladd vpen som i beste fall angir uklarhet om vpenstatus. Vi mener at Politiets Vpeninstruks br oppdateres med begreper som gir en klar og presis angivelse av vpenets status, og som ikke kan misforsts

Sikkerhet mot vdeskudd
Politiets tjenestevpen er av typen Heckler & Koch P30L. Nr magasinet settes inn, m ladegrep tas for kunne lsne skudd. Da fres patronen inn i kammeret, og frst da er vpenet klart til avfyres. Iflge fagbladet Politiforum bruker norsk politi en variant av vpenet uten ekstern sikring.Skudd i kammeret er derfor usikret, og kan g av nr som helst som flge av ulike ytre pvirkninger eller funksjonsfeil. Eller som i Stavanger ved at en person under basketak, fikk fingeren ned i avtrekkeren mens vpenet fortsatt var i hylsteret.

Vi henviser nok en gang til hva overbetjent Kai-Inge Schaathun Larsen overfor VG angir som grunn til g rundt med skuddklare vpen i hylstere:

I Sverige hadde man ogs den situasjonen at tjenestepesoner selv kunne velge hyne beredskap ved ta ladegrep. Dette frte flere ganger til farlige situasjoner hvor man i etterkant, ved tmming av vpenet, har glemt at det var ladd.

Vi er dypt bekymret over at tusenvis av norske polititjenestevpen n daglig befinner seg ute blant folk med usikrede skudd i kamrene, skudd som ikke er sikret, eller er drlig sikret, mot vdeskudd. Og vdeskudd skjer. NSFs toppskyttere har vanligvis vpentreningstimer som overgr politi og forsvar, og er underlagt rigorse krav til tmming og visitering av vpen. NSF har for lenge siden innfrt krav om at alle vpen som brukes i stevner eller p trening, skal ha pent sluttstykke/pent kammer, og vre visitert for for mulige gjenglemte skudd nr det ikke er i bruk, eller har vrt i bruk. F steder er publikum tettere p skarpe vpen enn under skiskytterstevnerTV-bilder umiddelbart etter mlpassering fra skiskytterstevner, viser at sluttstykket p skiskyttergevrene pnes av funksjonrer, for gjre det fysisk umulig at eventuelle gjenglemte skudd kan g av.

Vi mener at Politiets vpeninstruks br utformes slik at vpenet under vanlig tjenste skal ha en status som gjr det fysisk umulig avfyre skudd, eller at skudd kan g av ukontrollert. Det betyr at skudd ikke skal kamres ved ta ladegrep fr aktuell situasjon tilsier det. I tillegg m politiet stille de samme krav til forsvarlig tmming og visitering av vpen etter bruk som gjelder for alle andre som benytter vpen, for eksempel Forsvaret og NSF.

Opplring
I debatten er det fremkommet pstander om at politiet m ha skuddklare vpen konstant for raskt kunne trekke og skyte i akutte situasjoner, og at dette krever enhndsoperasjon av vpenet. Dette er med respekt melde rent tv. I Politiets vpeninstruks fremgr det klart og tydelig at bruk av vpen krever bestemte forutsetninger, og en av de viktigste er bruke tid og forsikre seg om at ikke utenforstende risikerer bli truffet hvis man m avfyre skudd for uskadeliggjre en truende person.

Selv om pistol angis som "enhndsvpen" vet alle som har avfyrt en pistol at etthndsgrep er bde ustabilt og meget usikkert. Solid dokumentert med alle "tffingene" som har sett for mye p film og stort sett treffer luft - eller alle andre enn dem de sikter p - nr de slenger rundt seg med skudd fra enhndsvpen. Ogs i Oslo har vi tragiske eksempler p at slike "gunslingere" har truffet og drept andre enn dem de nsket treffe.

Et s kraftig vpen som en H&K P30L krever tohndsgrep for kunne avfyres noenlunde presist mot et ml - som gjerne ogs er omgitt av uskyldige mennesker etc. i en aktuell situasjon. Ladegrep br vre - og kan vre - en del av drillen med bringe vpen fra hylster til skuddposisjon. Uten tidsdap. Som henholdsvis leder og medlem av Oslo Kommunes skytebaneutvalg, arbeider vi med f en ny skytebane i Oslo, hvor blant annet Politiet br kunne ve mye mer enn i dag nettopp for sikre en forsvarlig vpenhndtering, og forsvarlig vpenbruk nr og hvor det mtte bli ndvendig.

Fare for alle
Vi har ikke noe imot vpnet politi nr man mener det kreves, men det betinger en vpeninstruks og vpenpraksis som ikke innebrer strre fare for en polititjenestemann og for alle som mtte vre i nrheten, enn for det faktiske mlet vpenet eventuelt skal brukes mot. S langt vi er kjent med, foreligger det absolutt ingen trussel mot Norge som tilsier en praksis som betinger at norske politifolk trenger g med skarpe, usikrede skudd i sine tjenestepistoler, en praksis som ikke en gang ble fulgt av norske soldater p skarp tjeneste i Afghanistan, jfr. Generallytnant Robert Mood til Nettavisen 03.08.2015.

Derfor vil jeg oppfordre de ansvarlige myndigheter til s raskt som mulig rydde opp i vpeninstruksene, f p plass bedre og mer omfattende skytetreningsopplegg, og fremfor alt stanse den uforsvarlige praksisen med at tusenvis av polititjenestevpen med usikrede skudd i kamrene representere en stor fare for alt og alle i deres vei i form av vdeskudd av typen vi s i Stavanger. Fr det neste vdeskuddet inntreffer - med mindre flaks enn i Stavanger.

Bjarne Eikefjord
Medlem av Oslo Kommunes Skytebaneutvalg

Norge br bombe IS

Av Atle Simonsen

Formann i Fremskrittspartiets ungdom (FpU)

Koalisjonen burde besttt av 11 land. Norge br vre med bombe IS.

Nr vr viktigste allierte trenger hjelp mot det som er den strste ondskapen og det mest brutale siden Pol Pot, br svaret vre enkelt. Norge m aktivt stille opp og si vi vil hjelpe. Nr vr viktigste allierte trenger hjelp til skape en bedre verden, br vi sterkt vurdere det.

Norge - og til og med SV - s at det var en god id bombe Gaddafi og ondskapen han stod for, dette er s utrolig mye verre. Jeg vil utfordre statsminister Erna Solberg p hvor galt det skal vre for at Norge velger hjelpe til. Hvis man ikke skal hjelpe mot en fiende som IS, nr skal vi da gjre det? Finnes det en mer ondskapsfull, hensynsls og brutal fiende? Nr til og med Al-Qaida tar avstand fra IS, sier det litt om hvor forferdelige de er.

Sprsmlet br ikke vre om vi skal bombe eller sende vpen, men hvor mye bomber og vpen vi m sende for knuse IS.

Norge er rikt og har ansvar. Av og til fungerer makt, det hjelper ikke med dialog mot slike, vi kan ikke forhandle med terrorister. Vi m beskytte den vestlige verden mot denne ondskapen.

Den strste frykten min er at disse terroristene skal vende tilbake til sine land hvor de er statsborgere; i England, Norge eller andre europeiske land. Hvem vet hva de kan gjre da? Kurderne led under Saddam Hussein og kjemper n en ufattelig vanskelig kamp mot IS. Kurderne gjr en fantastisk jobb og br f en egen stat.

Striden handler ikke frst og fremst om timer eller dager



Av Gro Elisabeth Paulsen

Leder i Norsk lektorlag

Styringsideologien som har rdd i skulen har brote saman. Ser ein ikkje dette, vil det bli fleire streikar skriver Tom Hetland i en kommentar. Han har helt rett. Konflikten om arbeidstidsavtalen i skolen har avdekket en dyptgripende tillitskrise mellom lrere og lektorer p den ene siden og KS p den andre siden. Striden handler ikke frst og fremst om timer eller dager, men om hvordan kunnskapsarbeid br ledes, og om hva slags lrere skolen trenger etter Kunnskapslftets brudd med 1990-tallets skolereformer.

Norsk Lektorlag har verdsatt den nye given i Kunnskapslftet og den tverrpolitisk enigheten om satse mer p kunnskap bde i skolen og om skolen. Skolepolitikken skal etter 2006 baseres p forskning og systematisk kunnskapsinnhenting. Vi forventer derfor at den styrings- og ledelsesideologien som KS hardnakket vil innfre i skolen, er godt fundert i forskning, bde om pedagogikk og om kunnskapsledelse. Vi har blant annet ftt et Kunnskapssenter for utdanning som skal oppsummere, sammenstille og formidle den beste kunnskapen om utdanning. Norsk Lektorlag har stor tro p at anerkjent utdanningsforskning kan bidra til saklig debatt og omforente lsninger i striden om arbeidstidsordningene. Hvis ikke utdanningssektoren har tro p kunnskap, tror den ikke p sitt eget fundament.




Norsk Lektorlag har oppriktig nsket underske hvilke forskningsrapporter KS bygger p nr de vil endre skolens arbeidstidsavtale for fjerne den relativt frie stillingen som lrerprofesjonen tradisjonelt har hatt. Konkret dreier konflikten seg om lrere heretter m vre til stede p skolen i 37,5 timer per uke, ikke bare i ca. 30 timer som er dagens gjennomsnitt. Norsk Lektorlag har etterlyst forskningsbelegg for at en slik ptvungen utvidelse av tilstedevrelsesplikten vil gi en bedre skole. KS hevder at deres krav til er forankret i forskning. Her har KS mtt motbr i det siste. Blant annet har professor og skoleforsker Thomas Nordahl i en kommentar til konflikten uttalt at det er en overdreven tro hos noen p at det gr an regulere kvalitet gjennom bindende arbeidstid. Det er det ikke noe forskningsmessig grunnlag for. Johan Olaisen, professor i kompetanseledelse ved BI, har uttalt at det har ingen betydning hvor og nr lrerens forberedelse skjer. Det er kun en ting som teller, og det er leveransen av god undervisning og veiledning. Lreren m ha fleksibilitet og frihet og tillit til utfre sine oppgaver til det beste for eleven.

Norsk Lektorlag har spurt KS om hvilken forskning de bygger sitt syn p, og vi ble forbauset da KS viste til en rapport fra 2002 om forsk med alternative arbeidstidsordninger i skolen.Norsk Lektorlag vurderer denne rapporten som temmelig utdatert, blant annet fordi tilstedevrelsen er kt markant i arbeidstidsavtalene inngtt etter 2002. Verre er det at de pedagogiske metodene som de kollektive arbeidsordningene skulle fremme, har havnet p den historiske skraphaugen. Begrunnelsen for binde lrerne mer til skolen var, i flge rapporten fra 2002, at man ville endre undervisningen i retning av mer prosjektarbeid, at lrene skulle veilede mer og undervise mindre, og elevene skulle ta ansvar for egen lring. Dette er pedagogisk tankegods fra nittitallet, og det er forbausende at KS holder p med dette tte r etter at Kunnskapslftet ble innfrt. Nrlesing av rapporten kan gi en mulig forklaring: kt tilstedevrelse og teamarbeid blant lrerne gjr det mulig overlate timeplanlegging, administrative oppgaver og ansvar for skaffe vikarer til lrene. Rapporten sier at lrerne kunne oppfatte dette som ansvarsfraskrivelse. Her belyser man noe av dagens konfliktstoff: Lrere er redde for at mer binding av tid vil gi flere byrkratiske oppgaver og mindre tid til selve det faglige undervisningsarbeidet.

Konklusjonen blir at KS p forunderlig vis m ha kjrt seg fast i en skolepolitiske tenkning basert p et meget tynt forskningsbelegg. Dersom vi skal f en ny og bedre samarbeidskultur, m alle, bde skoleledere, skolepolitikere, lrere og rektorer lese seg opp p nyere skoleforskning og ta en debatt om hva vi skal legge mest vekt p. Av KS forventer vi solide faglige begrunnelser fr de krever endre lrernes stilling, arbeidsvilkr og profesjonelle autonomi.

Play-Off Finale: Derby County mot Queens Park Rangers

Skrevet av: Eirik Aase

Dette blogginnlegget er levert av Championshipnorge.com

Endelig er det duket for det som i mine yne er rets viktigste og artigste fotballkamp. Den mest verdifulle kampen som finnes i fotballverden, med tanke p hvor mye penger en seier vil gi vinnerlaget i rene som flger. Faktisk er forskjellen p seier og tap spass stor i denne finalen, at man strengt tatt burde gjort noe drastisk med fordelingen av penger i de engelske ligaene. At det skal vre et s gigantisk pengehopp fra Championship til Premier League er alt annet enn sunt, og br gjres noe med. Akkurat det kunne jeg skrevet en hel bok om, men n er fokuset p den fantastiske kampen vi skal f servert p lrdag. Siden play-off ordningen ble innfrt i 1986/87-sesongen har man ftt flere fantastiske kamper, og det faktum at finalen spilles p Wembley gjr det hele bare enda mer fantastisk.



Derby County ? Queens Park Rangers

Avspark:16.00 (Lrdag 24 mai)
TV-kanal:TV2 Sport Premium. Sendingen starter 15.30.
Stadion:Wembley Stadium (Begge lagene har solgt ut sine billetter. Taperen fr bilettinntektene)
Dommer:Lee Mason (Dmte Play-off finalen i League One mellom Barnsley og Swansea City i 2006)
Drakter:Derby spiller i hvite hjemmedrakter. QPR spiller i rd/sort bortedrakt.
Skader og Suspensjoner:Kommer etter managerne har gjennomfrt sine pressekonferanser.

Historie
Foran 1986/87-sesongen bestemte man seg for innfre kvalifisering, og den sesongen var ganske spesiell for blant annet Derby County, og manageren hos motstanderen, Harry Redknapp. Derby County ble suverene seriemestre i Second Division, det som vi i dag kaller for The Championship. Harry Redknapp fikk sitt virkelige gjennombrudd som manager da han vant Third Division med AFC Bournemouth, og dermed ledet The Cherries til det nest verste nivet for frste gang i historien. Steve McClaren var spiller p Derby County den sesongen, men var blant annet p utln til Lincoln City som rykket ned fra Fourth Division. I de to frste sesongene med play-off p nest verste niv, deltok et lag fra First Division, og tre lag fra Second Division. Det frste ret var det Charlton Athletic som sto i fare for rykke ned fra verste niv, men etter ha sltt ut Ipswich Town i semifinalen, sikret de en ny sesong p verste niv etter seier mot Leeds United i finalen. P den tiden ble finalen spilt over to kamper, hvor lagene hadde hver sin hjemmekamp. Det eneste unntaket er den nevnte finalen mellom Charlton og Leeds, hvor det faktisk mtte en tredje kamp til for f en avgjrelse. Denne kampen ble spilt p St Andrews, og det mtte ekstraomganger til for finne en vinner. Fra 1988/89-sesongen endret man formatet, slik at det bare var lag som kjempet om opprykk som deltok i kvalifiseringen, og ikke lag som kjempet for unng nedrykk. Den neste sesongen bestemte man ogs at finalen ikke skulle g over to kamper, men avgjres p Wembley. Den frste finalen som ble avgjort over en kamp ble en spesiell affre. Swindon Town feiret opprykk til verste niv etter at et selvml fra Sunderland-spiller Gary Bennett ble kampens eneste ml, men ble senere fratatt opprykket p grunn av konomisk rot. Siden den gang har man spilt finalene p Wembley, med unntak av den perioden hvor nye Wembley ble bygget, og da ble kampene spilt p Millennium Stadium i Cardiff.

Fem siste finaler:
2012/13: Crystal Palace ? Watford 1-0
2011/12: West Ham United ? Blackpool 1-2
2010/11: Swansea ? Reading 4-2
2009/10: Blackpool ? Cardiff City 3-2
2008/09: Burnley ? Sheffield United 1-0

Rekorder og Statistikker:
-Disse rekordene og statistikkene gjelder for play-off p nest verste niv.
Flest opprykk: Crystal Palace (Fire ganger)
Flest finaler: Crystal Palace (Fem finaler)
Flest finaletap:Sheffield United (Tre tap)
Strste finaleseier:Bolton Wanderers ? Preston North End 3-0 (2000/01), Watford ? Leeds United 3-0 (2005/06) og Sheffield United ? Wolverhampton Wanderers 0-3 (2002/03).
Mest mlrike finale:Charlton Athletic ? Sunderland 4-4 (1997/98)
Hyeste tilskuertall:Bristol City ? Hull City (86,703 i 2007/08)

Pengenes inntog
Etterhvert som pengene gjorde sitt inntog i Premier League, har som nevnt den konomiske forskjellen p vinne eller tape denne finalen blitt enorm. Da Derby County rykket opp til Premier League via bakveien tilbake i 2007, var det snakk om at klubben kom til tjene rundt 60m p rykke opp. Den summen har kt betraktelig de siste rene, og summen blir hyere for hvert r som gr. Foran denne finalen lagde Derby Telegraph en artikkel om hva slags lottogevinst Derby kan vente seg hvis det blir seier mot Queens Park Rangers p lrdag. De kom frem til at en finaleseier ville tilfre byen over 220m. 120m vil g til Derby County som klubb, p grunn av TV-penger, hyere inntekter generelt, og eventuelle fallskjermpenger. De siste 100m er det direktr i Derby Marketing, John Forkin, som har kommet frem til. Han tror at hyere antall beskende, og mer omtale av byen fra utlandet er noe de kan tjene grovt p i den herlige byen fra East Midlands. Det som uansett er sikkert er at Derby County vil vre sikret over en milliard i inntekt de kommende sesongene hvis de vinner lrdagens kamp. For Queens Park Rangers er situasjonen en litt annen, og veldig spesiell. P grunn av de nye Financial Fair Play-reglene som har blitt innfrt i Football League, vil QPR mest sannsynlig bli straffet med en ekstremt stor bot. Den boten skal vre p opp mot en halv milliard norske kroner. Litt mer enn en vanlig parkeringsbot for si det mildt. Til tross for boten, vil selvflgelig opprykket vre en gigantisk konomisk opptur for The Hoops. Med tanke p deres skyhye lnnsbudsjett vil det i hvert fall vre viktig komme seg opp til Premier League igjen.

Derby County

Forrige sesong ble en kjedelig affre for Derby-fansen. Derby ble liggende midt p tabellen gjennom hele sesongen, og var verken nr nedrykk eller opprykk, noe som er ganske utrolig med tanke p hvor jevn ligaen var den sesongen. De endte til slutt p en 10.plass med syv poeng opp til kvalifiseringsplass, men likevel var det stor optimisme blant supporterne foran denne sesongen. Grunnen til det skyldes de mange talentfulle spillerne som hadde ftt rikelig med spilletid i den ellers s lite begivenhetsrike sesongen. Spillere som Will Hughes og Jeff Hendrick fikk et lass av kamper, og det ville bli spennende se om de kunne ta ytterligere steg denne sesongen. Inn hentet Nigel Clough spillere som Lee Grant, Chris Martin, Craig Forsyth, John Eustace og Johnny Russell. Solide spillertyper som kunne lfte klubben enda et hakk opp, slik at de kunne kjempe om opprykk denne sesongen. Med Grant p plass mellom stolpene slapp man usikkerheten p keeperplass som man hadde hatt i den foregende sesongen. I Martin og Forsyth visste man allerede hva man fikk, ettersom de var p ln hos klubben p tampen av forrige sesong. Russell var en spiller som hele tiden hadde blitt linket til diverse Championship-klubber, og man hadde hrt mye bra om hans hurtighet og herlige avslutninger. Det eneste som skuffet fansen p overgangsmarkedet denne sommeren, var at deres fremragende hyreback, John Brayford, ble solgt til Premier League-klare Cardiff City. Sesongoppkjringen gikk veldig bra, og resultatene var overbevisende, selv om det m legges til at motstanden ikke var alt for tff. Det var derfor store forventninger da Derby tok i mot Blackburn Rovers i en TV-sendt kamp i frste serierunde. Kampen var flyttet til sndagen siden dette var en slags jubileums-kamp, ettersom begge lagene var med p starte Football League for 125 r siden. Etter ha ledet lenge, klarte Blackburn utligne helt p tampen av kampen. Derby mtte derfor g av sin egen hjemmebane uten tre poeng, og det skulle skje flere ganger p starten av sesongen. De vant nemlig ikke en eneste av sine fem frste hjemmekamper i ligaen, men klarte likevel starte sesongen brukbart siden de vant sine tre frste bortekamper. En ganske spesiell situasjon med tanke p at de var et av de drligste bortelagene i Championship i den foregende sesongen, og svrt solide p hjemmebane.



To mneder ut i sesongen tapte Derby borte mot sin erkerival Nottingham Forest, og da hadde styret ftt nok. Nigel Clough mtte ta hatten sin og g, og inn kom Steve McClaren som ny sjef p Pride Park. P det tidspunktet hadde de vunnet tre kamper, spilt uavgjort to ganger, og tapt fire ganger. Langt fra noen forferdelig sesongstart, og de l ikke lavere p tabellen enn en 14.plass, men styret fryktet nok en ny anonym tilvrelse midt p tabellen. Det valget kritiserte jeg p det tidspunktet, men det er liten tvil om at det var jeg som tok feil denne gangen. Derby fikk en enorm opptur umiddelbart etter at McClaren kom til klubben, og bare en av de fjorten neste ligakampene endte med tap. Hvem de tapte mot? Lrdagens finalemotstander, Queens Park Rangers, selvflgelig. Fra begynnelsen av november og frem til 21.desember vant de syv strake kamper, og ved halvspilt sesong var de plutselig helt oppe p direkte opprykksplass. Etter rsskiftet gikk de p en liten formsvikt da de tapte tre strake kamper, men med tanke p at motstanden i disse kampene var Wigan Athletic, Leicester City og Chelsea, kan man vel egentlig ikke kalle det noen formsvikt. Etter disse tre tapene slo de tilbake med syv strake kamper uten tap, og n var de en av de store favorittene til rykke direkte opp til Premier League. Dessverre ble ikke mars en god mned for The Rams, og bare to av de tte neste kampene endte med seier. De gikk derfor fra ligge p 3.plass med bare to poeng opp til Burnley p 2.plass i slutten av februar, til ligge p 4.plass med elleve poeng opp til samme lag og plassering da vi kom til april. Ned til syvende plass som ikke ga kvalifiseringsplass, var heldigvis avstanden spass stor at det aldri var sannsynlig at de ikke skulle f muligheten til snike seg inn i pengeriket via bakveien. I psken sto de opp igjen som Jesus, og avsluttet sesongen med fem strake seire, fr det ble en poengdeling borte mot Leeds United i siste serierunde. De endte dermed opp p en 3.plass med tte poeng opp til Burnley p 2.plass.

Veien til Wembley
Ettersom Derby endte p 3.plass, skulle de mte det antatt svakeste laget av de som skulle delta i play-offen. Det vil si, de skulle mte laget som havnet p 6.plass, men det er p ingen mter automatikk i at det skal vre det drligste laget. Det s lenge ut som om det var Nigel Adkins og hans Reading som skulle f ren av mte The Rams, men de klarte ikke vinne mot Burnley i siste serierunde, noe som frte til at Brighton & Hove Albion stakk av med 6.plassen takket vre et dramatisk seiersml av Leonardo Ulloa i sesongavslutningen. Laget som havner p 6.plass starter alltid med hjemmekamp frst, og derfor gikk turen til srkysten for et herlig oppgjr p Falmer Stadium. Brighton gikk ut i hundre i den kampen, og i starten av kampen var det bare ett lag p banen. De kom til et par sjanser, og det gikk ikke lenger enn litt over et kvarter fr kampens frste scoring var et faktum.Brighton-backen Inigo Calderon kom seg fri nedover p hyresiden, skar inn i sekstenmeteren, fr han la ballen nydelig tilbake til den innleide Manchester United-spilleren Jesse Lingard. Sistnevntes skudd ble frst blokkert, men p det andre forsket fly den inn i ml. Derby-spillerne var sjokkerte, men klarte hente seg inn igjen, og bare ti minutter senere kom utligningen.Craig Forsyth mottok ballen p egen banehalvdel, og lp helt frem til vertens sekstenmeter. Der tok han et raskt veggspill, og plutselig var han inne i boksen. Da klemte den tidligere landslagsstopperen Matt Upson til med en klnete takling som ga Derby straffespark. Straffesparket satte Martin enkelt inn nede til hyre side for seg selv, imens mlvakt Tomasz Kuszczak gikk til andre siden.P overtid i frste omgang kom kampens siste ml, og det var en heldig, men herlig scoring av gjestene. Johnny Russell mottok ballen like innenfor sekstenmeteren til Brighton, og la den tilbake til en fremadstormende Chris Martin. Han skjt i steget, og ballen gikk knallhardt i treverket og spratt ut igjen. Dessverre for Brighton spratt den rett i ryggen p deres mlvakt, Kuszczak, og inn i mlet. Dermed gikk lagene til pause med 2-1 ledelse til Derby, og selv om Brighton presset p i andre omgang, endte kampen til slutt med seier til Steve McClaren & Co.

Pride Park var utsolgt til returoppgjret, og rammene rundt kampen var fantastisk. Hjemmefansen var veldig selvsikre foran oppgjret, og de fleste Derby-supporterne hadde nok allerede begynt planlegge tur til London i slutten av mai. Det hadde de god grunn til, for det ble aldri skikkelig spennende denne sndagskvelden. Brightons kanskje beste spiller denne sesongen, Matt Upson, var ikke med denne kampen grunnet skade, og halvveis i frste omgang mtte lagets andre bauta i midtforsvaret gi seg. Gordon Greer klarte ikke fortsette, og The Seagulls mtte fullfre kampen med bare enrenmidtstopper. Litt over en halvtime ut i kampen tok Derby fortjent ledelsen etter en fantastisk scoring av supertalentet Will Hughes. Han hadde sittet p benken en del i det siste, men fikk sjansen fra start siden Craig Bryson var ute med skade. Et innlegg langs bakken fant Hughes inne i sekstenmeteren, og p herlig vis brukte han hlen til styre ballen i ml. I andre omgang fortsatte Derby presset, og det lille hpet som var igjen hos bortefansen ble knust da Chris Martin alt for enkelt fikk tuppet inn 2-0 ti minutter etter hvilen. Et kvarter fr slutt kte leiesoldat George Thorne ledelsen til 3-0, og ydmykelsen var komplett da frittscorende Jeff Hendrick la p til 4-0 tre minutter fr full tid. Brighton-vingen Kazenga LuaLua reduserte til 1-4 p overtid, men mer enn det skjedde ikke. Kampen endte med 4-1 seier til The Rams, og de avanserte til finalen med banestormning etter ha vunnet 6-2 sammenlagt.

Sesongens profiler
Flere spillere har tatt ansvar hos Derby denne sesongen, og prestert mye bedre enn hva man hadde forventet. Spesielt angrepsspillet til Derby har vrt et nydelig skue denne sesongen, men bakover p banen finner vi ogs mye bra. VenstrebackCraig Forsythsolgte nok ikke mange tryer da han frst ble hentet til Pride Park foran denne sesongen, men han har virkelig overbevist med sitt stdige forsvarsspill, og fantastiske offensive lp. Venstrebacken har fire mlgivende pasninger og to scoringer, og sier aldri nei til bli med fremover p banen. Ved siden av han finner vi midtstopperparet Richard Keogh ogJake Buxton. Frstnevnte ble kret til rets spiller forrige sesong, men sistnevnte er mannen som stakk av med prisen denne sesongen. Til tross for at han ikke er srlig hy til vre midtstopper, er han overraskende god i luften. Fr sesongen mente nok de fleste at Derby trengte en ny kompanjong ved siden av Keogh, men det er det ingen som mener n. P midtbanen snakket alle om Will Hughes fr sesongstart, menCraig Brysoner mannen som har stjlet de fleste overskrifter denne sesongen. Den fantastiske midtbanekrigeren jobber hardt bakover p banen, og gir ikke motstanderen mye fred, men det er frst og fremst hans offensive bidrag som har imponert mest. Han har en unik evne til treffe med lpene sine inn i boksen, har en herlig skuddfot, og serverer pasninger s deilige at man nesten blir litt opphisset av se p. Som spillertype liker jeg godt sammenligne han med Frank Lampard, og totalt endte han opp med seksten ml og tretten mlgivende pasninger denne sesongen. Helt p topp finner vi den tidligere Norwich City-spissenChris Martin, som til tross for navnet, ikke er vokalist i Coldplay ved siden av fotballen. Etter et lneopphold p Pride Park p slutten av forrige sesong, ble han hentet inn permanent foran denne sesongen. Det var en avgjrelse som klubben ikke angrer p. Han er svrt flink til holde p ballen, og er derfor svrt godt ha nr det kommer til oppbygging av angrep. Totalt har han scoret hele 22 ml denne sesongen, og i tillegg har han tte mlgivende pasninger. Ikke verst for en spiller som ble utestengt fra hele 68 puber i Suffolk da han var 19-r gammel.




Queens Park Rangers

QPR-fansen nsket nok glemme forrige sesong s raskt som mulig, for den ga ikke mye juble for. Eier Tony Fernandes pste ut penger p overgangsmarkedet, og fansen hadde derfor god grunn til vre optimistiske fr frste ball var sparket. Davrende manager Mark Hughes hadde hentet inn spillere som Jose Bosingwa, Junior Hoilett, Julio Cesar, Esteban Granero og Stephane Mbia. Flere av de med massevis av erfaring fra toppen av de beste ligaene i verden. Det var derfor ganske overraskende at de skulle starte sesongen spass drlig som de gjorde. Sesongens frste seier i ligaen kom ikke fr desember, og da var man allerede kommet til syttende serierunde. Innen den tid hadde Fernandes allerede byttet ut Hughes med Harry Redknapp, men det gikk nesten en mned fr han klarte vinne med The Hoops. Etter seieren hjemme mot Fulham ventet enda mer motgang, og de vant bare en av sine ti neste ligakamper. Du kan trygt si at det ikke ble en umiddelbar opptur med ?Arry i managerstolen. I januar ble Loic Remy, Chris Samba og Jermaine Jenas hentet til Loftus Road, men til tross for det vant de bare to kamper til ut sesongen. Det frte til at de havnet p jumboplass i Premier League, og rykket ned til Championship med hele fjorten poeng opp til trygg plass. I lpet av sommeren satte Redknapp i gang en skikkelig opprenskning i stallen. Spillere som enten hadde for hy lnn, eller ikke hadde motivasjonen til spille i Championship, mtte finne seg en ny klubb. Det resulterte i at spillere som Adel Taarabt, Esteban Granero, Stephane Mbia og Loic Remy forsvant ut p ln, imens bla. Chris Samba og Djibril Cisse forlot klubben permanent. Med s mange spillere ut av klubben, var ringreven ndt til hente inn noen nye fjes ogs. Danny Simpson, Charlie Austin, Richard Dunne, Matt Phillips og Karl Henry var noen av spillerne som kom til klubben. Dette var spillere som man nesten kunne vre helt sikre p at de kom til levere varene p det nest verste nivet. Jeg var veldig usikker p hvordan det kom til g med London-klubben denne sesongen, og i tabelltipset mitt foran sesongen spdde jeg at rets sesong kom til bli ?Himmel eller Helvete?. Enten ville spillerne akklimatisere seg til dette nivet umiddelbart, og dermed vre med i toppen fra start av sesongen, ellers ville de gjre som Bolton Wanderers/Wigan Athletic og g p en skikkelig smell. Til slutt endte jeg opp med sp enkvalifiseringsplassfor Redknapp & Co, og det ble jo et ganske greit tips.




QPR startet rets sesong p fantastiskvis. I sesongpningen mot Sheffield Wednesday var de muligens litt heldige som fikk med seg alle tre poengene, men de ble bare bedre og bedre fra den kampen av. I den neste serierunden tok de et poeng borte mot Huddersfield Town, fr de satte i gang en imponerende rekke med kamper uten baklengsml. I tte ligakamper p rad gikk de av banen uten slippe inn ml. Rob Green var helt fantastisk i denne perioden, og spesielt i bortekampen mot Yeovil Town i midten av september fremsto han som en levende vegg. Forsvaret gjorde ogs en glimrende jobb, og selv om rekken endelig stoppet borte mot Millwall i midten av oktober, gikk de ikke p en smell for det om. I midten av desember hadde de spilt tjue kamper, og bare to av disse kampene endte med tap. Begge disse nederlagene var p bortebane, for hjemme p Loftus Road var de utrolig solide. I lpet av deres ti frste kamper p eget gress hadde de tte seire, to poengdelinger, og bare to baklengsml. Denne flotte hjemmeformen holdt de egentlig helt inn, for selv om de ble en del baklengsml utover vren, tapte de bare to hjemmekamper totalt i lpet av rets sesong. I slutten av januar l QPR fortsatt p direkte opprykksplass, og det var ikke mye som tydet p at ikke The Hoops skulle mte veggen i lpet av vrsesongen. Det gjorde de derimot, og de gikk blant annet gjennom hele februar uten vinne en kamp. I resten av sesongen ble det litt for mange tap, og litt for ustabile prestasjoner, og til tross for en fin avslutning p sesongen, havnet de til slutt p 4.plass med hele tretten poeng opp til Burnley p 2.plass. Hadde QPR gjort det bedre p fremmed gress, kunne det fort ha blitt en litt mer positiv tabellplassering. Det sier seg selv at det ble vanskelig med direkte opprykk nr hele syv av deres ti siste bortekamper endte med tap.

Veien til Wembley
Queens Park Rangers endte p 4.plass p tabellen, og skulle derfor mte laget som havnet p 5.plass ved sesongslutt. Det laget ble Wigan Athletic ettersom Reading ikke klarte vinne hjemme mot Burnley i siste serierunde. Laget med drligst plassering starter alltid med hjemmekamp frst, og derfor mtte Harry Redknapp & Co reise nordover til DW Stadium i Wigan i den frste semifinalen. Den kampen kommer garantert ikke til huskes lenge av de som s den. QPR kom til kampen med en klar plan, og den gikk ut p stoppe Wigans offensive krefter. Det lyktes de utmerket med, noe som resulterte i en svrt drlig fotballkamp. I starten av oppgjret fikk vi servert flere tffe dueller og taklinger, og p et tidspunkt delte dommere ut hele tre gule kort i lpet av to minutters mellomrom. Temperaturen var relativt hy for si det mildt.Etter 36 minutter kom kampens frste farlighet da et innlegg fant Armand Traore som var p vei inn i boksen. Traore fikk hodet p ballen, men ballen gikk langt over ml. Tre minutter fr pause var Wigan farlig fremp. En lang ball havnet hos Jordi Gomez inne i QPRs sekstenmeter, og spanjolen tok nydelig med seg ballen fr han sendte avgrde et hardt skudd. Skuddet traff rett p Rob Green i QPR-buret, og gjestene fikk klarert. Lagene gikk dermed til pause p stillingen 0-0, og det er mulig at en del tilskuere ble vekket av flytesignalet, for det var ikke skrive hjem om i frste omgang. Ikke mange minuttene ut i andre omgang var det QPR som kom seg til en grei mulighet. Ravel Morrison fant Armand Traore like utenfor sekstenmeteren til Wigan, og han klarte sende avgrde en markkryper nede i lengste hjrne. Wigan-mlvakt Scott Carson var likevel med p notene, og fikk avverget skuddet. En halvtime fr slutt kom kampens strste mulighet da Wigan fikk hjrnespark. Innlegget fra Shaun Maloney skapte ikke mye trbbel for QPR med en gang, men etterhvert havnet ballen hos Marc Antoine Fortune p bakre stolpe. Han kunne bredside ballen inn mot det pne mlet, men ballen kom s hardt og hurtig p han, at han ikke klarte holde avslutningen nede. Ballen fly over ml, og strre mulighet fikk ikke Wigan i kampen som endte 0-0.

Det var mye spenning knyttet til returkampen p Loftus Road. Ville Queens Park Rangers g rett i strupen p Wigan-laget, og ville The Latics gjre som QPR gjorde p DW Stadium. Det var to sprsml som mange stilte seg fr avspark. Jeg hadde stor tro p at Wigan skulle avansere til finalen gjennom satse p kjappe kontringer, kombinert med solid forsvarsspill, og lenge s det faktisk ut som om jeg skulle f rett. Etter bare ni minutter spill tok Wigan ledelsen ved James Perch. James McClean fikk ballen p venstresiden, og fant etterhvert Perch like foran ml med et meeget presist innlegg. Perch gjorde ingen feil, og Wigan var p vei mot Wembley. Halvveis ut i frste omgang kunne Wigan ha doblet ledelsen, men heldigvis var Mark Clattenburg vken da McClean forskte filme seg til et straffespark. Han sparket ballen foran Rob Green, og gikk deretter rett i bakken. Clattenburg trengte ingen betenkningstid, og ga Wigan-vingen det gule kortet umiddelbart. Fr pause var QPR ogs nre en scoring da Niko Kranjcar testet Scott Carson i QPR-buret med en bra avslutning. Heldigvis for gjestene var sisteskansen med p notene. Lagene gikk til pause med 1-0 til bortelaget, men etter pausen tok QPR mer og mer over spillet. De hadde hy ballbesittelse, slik som de har hatt hele sesongen, og de presset p mot Wigans sekstenmeter. Jo lenger ut i kampen man kom, jo flere spillere sendte QPR fremover, og det pnet opp for kontringer motsatt vei. Nettopp det skjedde tjue minutter fr slutt da James McClean trklet seg forbi mlvakt Green, men hans avslutning traff utsiden av stolpen. Bare f minutter senere fikk QPR endelig sitt fortjente utligningsml da Junior Hoilett ble lagt i bakken like innenfor sekstenmeteren til Wigan. Straffen var soleklar, og QPRs toppscorer Charlie Austin gjorde ingen feil fra straffemerket. Det ble ikke scoret flere ml fr slutt, og kampen mtte derfor avgjres p ekstraomganger. Bare seks minutter ut i frste ekstraomgang falt det som skulle vise seg vre avgjrelsen. Bobby Zamora vippet en ball gjennom til nettopp Austin, og han tuppet ballen enkelt forbi Wigan-keeper Scott Carson. Flere ml ble det ikke, og da Clattenburg blste i flyta for siste gang, stormet hjemmefansen banen i ekstase over f lov til spille finale mot Derby County p Wembley.

Sesongens profiler
Da Queens Park Rangers rykket ned til Championship var det mye usikkerhet rundt hvilke spillere som kom til flge klubben ned til Championship, og om de kom til takle overgangen fra Premier League til Championship.Joey Bartonvar en som nok ikke hadde tenkt seg bli med The Hoops ned en divisjon, ettersom han tvitret ?Some strange people think that I?ll be playing in the Championship next season. Good one! QPR might, I won?t. #fact? i april. Heldigvis for QPR-fansen har han ikke holdt sitt ord i den saken, for han har vrt en av lagets aller beste spillere. Han har styrt spillet fra sin sentrale midtbaneposisjon, kriget knallhardt, vunnet tilbake ballen, og i mine yne vrt en av Championships beste denne sesongen. Med sin fantastiske ddballsfot har han ogs fikset et par scoringer, og han er nok det frste navnet p blokka til Harry Redknapp nr han skal sette opp laget. P topp harCharlie Austinvrt glimrende. Han scoret 24 ml i ligaen for Burnley forrige sesong, og det var store forventninger til den tidligere mureren da han ble hentet til Loftus Road i august. Han har absolutt levd opp til forventningene, og str i skrivende stund med 19 ml p 33 kamper. Neste mann p toppscorerlisten til QPR har seks ml. Det er vanskelig se hvordan QPR skulle klart kvalifiseringsplass uten Austin denne sesongen, og det er nok ikke tilfeldig at de hadde en svak periode samtidig som Austin var ute med skade i vr. I semifinalen mot Wigan Athletic viste han styrke ved score begge QPRs ml. En ting som kjennetegner sesongen til Harry Redknapp & Co er deres solide forsvarsspill. I starten av sesongen gikk de hele tte kamper p rad uten slippe inn ml, og mye av ren for det skal forsvarsspillerneClint HillogNedum Onuoha, samt mlvaktRob Greenha. Hill har spilt mye p stopperplass, og en del p venstrebacken. Hans tffe spillestil og herlige taklinger har i hvert fall imponert meg denne sesongen, imens Onuoha virkelig har sttt frem. Han har for det meste spilt midtstopper denne sesongen, selv om han har mttet vikariert p hyrebacken ved enkelte anledninger. Hans besitter en god hurtighet, er god til bryte angrep og klarer seg greit med ball i fttene. De kvalitetene gjr han til en meget viktig brikke p et lag som spiller den typen fotball som det QPR gjr. Green ble utskjelt da han tabbet seg ut i VM i Sr-Afrika for fire r siden, men han har ingen grunn til henge med hodet n. Han har levert en meget bra sesong, og har holdt et niv som ligger hyere enn Championship. 34-ringen har mange gode sesonger igjen foran seg, og jeg regner med at han vil returnere til Premier League snart. P tampen av sesongen bleRavel Morrisonhentet p ln fra West Ham United. Han har flere ganger vist at han hrer hjemme p et hyere niv enn Championship. Til tross for at han bare startet femten kamper for QPR, rakk han bli den spilleren med nest flest scoringer i klubben denne sesongen. Han scoret seks ganger, og ut fra sjanser og avslutninger, kunne han fort ha scoret enda flere ml.



Spillestil, Form og Statistikker

Derby County
Spillestil:Etter at Steve McClaren kom til klubben har Derby blitt det kanskje artigste laget i hele ligaen se p. De spiller en herlig offensiv fotball, med stort fokus p ballbesittelse og raske overganger. Med hurtige spillere som Johnny Russell, Jamie Ward og Simon Dawkins p kantene har de scoret flere ml p kontringer, og disse spillerne har vrt flinke til g p lp i bakrom. P topp har Chris Martin vrt meget stdig denne sesongen, og takket vre hans tffe spillestil og hans imponerende fysikk, har han vrt et glimrende oppspillspunkt for The Rams. Man har ofte sett laget spille ballen frem til han p topp, imens midtbanespillerne har funnet veien inn i boksen i vente p en gjennombruddspasning fra spissen. Sentralt p midtbanen har McClaren sverget til tre spillere som bde er gode med ballen i fttene, samtidig som de er noen utrolige arbeidsmaur nr motstanderen har ballen. Craig Bryson, Will Hughes, John Eustace, Jeff Hendrick og George Thorne har alle spilt en del i denne midtbanetroikaen. De to frstnevnte har vrt dyktige til vre med fremover i angrep, og Derby angriper som regel med svrt mange spillere om gangen. Bakover p banen har de to solide stoppere i Richard Keogh og Jake Buxton. Ingen av de er spesielt hye, men begge er forholdsvis gode med ballen i beina, og passer dermed perfekt inn i den typen fotball som McClaren vil at Derby skal spille. Sistnevnte hadde nok ikke mange troen p foran denne sesongen, men han har vrt en av Derbys aller beste spillere. P venstreback finne vi den meget dyktige Craig Forsyth, som aldri sier nei til bli med i angrep. Andre Wisdom p hyrebacken har gjort en helt grei sesong p utln fra Liverpool, men han har hatt mest fokus p det defensive. Det skyldes at Derby angriper for det meste gjennom midten eller p venstresiden. De liker holde ballen i laget, og er blant lagene i ligaen med hyest ballbesittelse og flest vellykkede pasninger.

Form og Statistikker:The Rams avsluttet sesongen p fantastisk vis med seks kamper p rad uten tap, hvorav hele fem av de endte med seier. Poengdelingen kom mot Leeds United i siste serierunde, men da valgte Steve McClaren gjre en del endringer p laget, samtidig som de ikke hadde noe spille for. Med to strake seire over Brighton & Hove Albion i semifinalen, har Derby n fantastiske 7-1-0 p sine tte siste kamper. Hjemme p Pride Park har de 15-4-5 denne sesongen, og under McClarens ledelse har de utrolig sterke 15-2-2 p eget gress. Tapene har kommet mot Millwall og Wigan Athletic, og har begge vrt med sifrene 0-1. Poengdelingene har kommet mot Birmingham City og Bolton Wanderers. P bortebane har de 12-6-6 denne sesongen, og ingen av deres fire siste kamper p fremmed gress har endt med tap. De har sltt Blackpool, Doncaster Rovers og Brighton & Hove Albion i lpet av disse fire kampene. Mot lag fra vre halvdel av tabellen har de 10-4-10 totalt denne sesongen.

Queens Park Rangers
Spillestil:Den store likheten mellom QPR under Harry Redknapp og Derby County under Steve McClaren, er at begge lagene er flinke til holde ballen i laget. De er de to lagene med hyest ballbesittelse og vellykkede pasninger denne sesongen. Sentralt p midtbanen har Joey Barton sttt frem som en kriger og ikke minst leder, og spiller en viktig rolle for QPR bde med og uten ball. Han har som regel hatt med seg en midtbanekollega sentral p midtbanen i en 4-2-3-1 formasjon, og ofte har den spilleren vrt Tom Carroll. Begge er svrt flinke med ball i beina, og har gode pasningsftter. I tillegg er de flinke og hardtarbeidende nr motstanden har ballen. Foran de to sentralt p midtbanen finner vi det kreative innslaget p laget. I denne posisjonen har Ravel Morrison briljert denne vren, og blant annet Niko Kranjcar har ftt en del kamper her. Ut p kantene har Junior Hoilett, Armand Traore, Kranjcar, Yossi Benayoun, Matt Phillips og Gary O?Neil ftt mye spilletid. De har alle forskjellige kvaliteter, men spesielt nr Hoilett har ftt spille p kanten, har mye av angrepspillet blitt flyttet mot den siden som han spiller p. I forsvarsrekka har Clint Hill, Nedum Onuoha og Richard Dunne hatt kontroll p stopperplass. Hill har ogs hatt en del kamper p venstreback, imens Onuoha har vikariert litt p hyreback. Denne troikaen har gjort en fenomenal jobb, og skal ha mye av ren for at QPR hadde under ett baklengsml i snitt per kamp denne sesongen. P backene har Danny Simpson og Benoit Assou-Ekotto vrt relativt faste, selv om sistnevnte har spilt seg ut av laget i slutten av sesongen. Svakhetene til QPR har vrt mangelen p hurtigheten p stopperplass nr Clint Hill og Richard Dunne spiller sammen i midtforsvaret, men mest av alt mangelen p ml fremover p banen. Bare seksti ganger fant QPR nettmaskene denne sesongen, noe som bare er to ml mer enn hva Birmingham City klarte score denne sesongen. Som de fleste sikkert husker, unngikk Birmingham nedrykk p overtid i sesongavslutningen. Til sammenligning har lrdagens motstander, Derby, scoret tjuefire flere ml enn London-klubben. De gangene Charlie Austin har vrt ute med skade, har de slitt ekstra kraftig. Den imponerende spissen har sttt for 28% av QPRs ml denne sesongen, og de aller fleste mlene har vrt veldig viktige. Han har en unik evne til komme til mlsjanser, og gjr en solid innsats bakover p banen ogs. Etter min mening spilte Austins skadefravr en stor rolle da QPR gikk p en formsvikt i vr.

Form og Statistikker:QPR har slitt en del i vr, noe som ogs gjorde at de ikke hadde muligheten til kjempe om direkte opprykk til Premier League. Ting begynte likevel stemme litt nrmere sesongslutt da Charlie Austin returnerte fra skade. Tre av de fem siste kampene i ligaen endte med seier, og bare en av de fem endte med tap. Nederlaget kom da de var p besk hos Leicester City.Hjemme p Loftus Road avsluttet de sesongen med syv kamper p rad uten tap. Fire av disse endte med seier, og tre med poengdeling. Bunnlagene Blackpool og Millwall var to av lagene som klarte f med seg ett poeng, men sterke lag som Nottingham Forest, Watford og Wigan Athletic ble alle sltt. Det br likevel nevnes at de slapp inn ml i sine fire siste hjemmekamper i serien, og det samme skjedde da Wigan kom p besk i semifinalen. Totalt ble de det tredje beste hjemmelaget i ligaen med 15-6-2. P bortebane slet de litt mer, og str der med 8-5-10 ved sesongslutt. Hele syv av deres ti siste kamper p bortebane endte med tap, men i semifinalen mot Wigan klarte det holde The Latics til uavgjort. Mot lag fra vre halvdel av tabellen har de 8-5-9 denne sesongen.

Innbyrdes oppgjr
Derby County og Queens Park Rangers har mtt hverandre to ganger denne sesongen, og begge oppgjrene ble spilt etter at Steve McClaren ble ansatt som ny manager p Pride Park. Det frste oppgjret mellom lagene fant sted i november i fjor hst, og i den kampen tok QPR en sterk og knepen 2-1 seier. Dette var McClarens frste tap som Derby-sjef, etter ha vrt manager for The Rams i over en mned. Elleve minutter ut i oppgjret p Loftus Road sendte Jermaine Jenas vertene i ledelsen med en enkel tap-in. Charlie Austins avslutning ble reddet av Lee Grant i Derby-buret, men returen falt rett i fttene p Jenas, som scoret sitt enkleste ml noensinne. Den ledelsen sto seg i litt over ti minutter fr Derby utlignet ved Simon Dawkins. Et langt frispark fra Jamie Ward ble headet ned i fttene til Dawkins fra midtstopper Jake Buxton. Unggutten gjorde ingen feil og scoret et flott ml fra kort hold. I resten av frste omgang presset QPR p for et nytt lederml, men til tross for gode avslutninger fra bde Junior Hoilett og Austin, gikk lagene til pause p stillingen 1-1. I andre omgang fortsatte kampen i samme spor, hvor QPR kjrte p fremover, imens Derby var svrt farlige p kontringer. Med en halvtime igjen spille falt avgjrelsen p en ddball. Alejandro Faurlin sendte en nydelig ball inn p bakre stolpe, og der headet Clint Hill ballen i ml via John Eustace. Ikke lenge etterp kunne QPR gtt opp til 3-1 da Matt Phillips danset seg inn i sekstenmeteren til Derby, og sendte avgrde et skudd som smalt i treverket. Ml ble det likevel ikke, og kampen endte til slutt med en pen 2-1 seier til QPR.

I vr mttes lagene p Pride Park, og denne gangen var det Steve McClaren som skulle f hevn p sin tidligere arbeidsgiver. McClaren var nemlig innom sttteapparatet til QPR fr han tok over den ledige managerjobben hos Derby. Denne kampen ble ikke like fartsfylt som hstens oppgjr, og jeg kan vel strekke meg s langt som si at oppgjret var alt annet enn en reklame for fotballen. Lagene fokuserte mer p det defensive spillet, feilpasningene florerte, og sjansene uteble. Ingen av lagene klarte komme til mer enn ti avslutninger, og mest sannsynlig sovnet et par tilskuere under den skuffende kampen. Etter tretten minutter kom kampens frste sjanse da en QPR-spiller klarerte ballen via foten til Derby-stopperen Jake Buxton, slik at ballen gikk like over eget ml. Noen minutter senere kom kampens frste og eneste scoring p en ddball. Et hjrnespark fra hyresiden ble sltt inn like foran ml, og der valgte QPR-keeper Rob Green bokse. Ballen havnet rett p hodet til John Eustace p bakre stolpe, og han headet den tilbake i en fin bue som til slutt havnet i nettmaskene. Mannen som scoret selvml p Loftus Road da de mttes i november, gjorde det dermed godt igjen med scoring i dette oppgjret. I resten av kampen var det ikke mange sjanser nevne, bortsett fra et par halvfarligheter fra bortelaget. Kampen endte med 1-0 seier til Derby County, noe som betyr at det str likt mellom disse lagene innbyrdes denne sesongen.

Vurdering:
Det er ikke enkelt forutse hvordan denne kampen kommer til utspille seg, og hvordan den kommer til ende. Ut fra deres to foregende kamper denne sesongen vil det vre en knapp fordel for hjemmelaget. De var det klart beste laget da de mttes i hst, og ingen av lagene imponerte da Derby vant i vr. Nkkelen for Derby blir stoppe Charlie Austin p topp hos QPR. Han m ikke f komme til sjanser, for han trenger ikke mange forskene fr ballen sitter i nota. Nkkelen for QPR blir hindre Derby fra f styre kampen slik som de trives godt med gjre, samtidig som de hele tiden m vre oppmerksomme p de overgangsmulighetene som Derby kommer til forske utnytte. Jeg tror dessverre at denne kampen vil minne mer om vrens oppgjr, enn om hstens kamp, og tror derfor p f ml i lrdagens finale. Sannsynligvis vil lagene spille veldig forsiktig, og holde et forholdsvis lavt tempo fra start av. Det blir veldig interessant se hvem som vinner midtbanekrigen, for nettopp her tror jeg Derby kan vinne kampen. Hvis midtbanetroikaen deres har dagen, vil de kunne stresse og delegge for QPR. Nettopp dette tror jeg kommer til skje, og mageflelsen heller mot en knepen Derby-seier p lrdag.

Dette blogginnlegget er levert av Championshipnorge.com

Dere glemmer at det er noen som skal bo midt oppe i alle disse minnene og sorgen



Jeg skjnner godt at noen reagerer p at dette er et inngrep i naturen, for det kutte en odde i to er jo virkelig det. Men vi i juryen fant ut at dette var en fantastisk id. Utformingen er s sterk at jeg gruer meg til komme til odden, sier Hestnes, nestlederen i den nasjonale stttegruppen til Ring Blad 4. mars, 2014.

Dette er et overgrep!

Et nytt overgrep mot alle fastboende og hytteeiere langs hele Utstranda!

Vi var 22. juli 2011 sjokkerte vitner til terroraksjonen p Utya ? barn, unge, voksne ? hjelpelse vitner til timer, dager og uker med frst skudd, skrik, redningshelikoptere, Sivilforsvar, politi, ambulanser, sirener og alle mulige redningsmannskap, etterforskning ? senere minnehytideligheter og busslaster med bde prrende og nysgjerrige.

Dette har vrt vr hverdag de siste 2,5 rene og vi ber n om at det ikke begs et nytt overgrep mot uskyldige og penbart uheldige beboere langs Utstranda.

Den nasjonale stttegruppen for prrende, den norske regjering og Hole kommune har et srskilt ansvar for unng nok et overgrep mot uskyldige beboere langs Utstranda. Dere glemmer at det er noen som skal bo midt oppe i alle disse minnene og sorgen!

22. juli 2011 ble vi sjokkerte vitner til en av verdens verste terrorhandlinger og hver dag nr vi ser ut av vinduet og ut p Utya blir vi minnet om 22. juli 2011. Beboerne p Utstranda er ogs "ofre" i denne saken. Vi har ogs sr som skal gro. Vi har ogs krav p respekt! Vi vil ogs komme videre og ikke dvele ved tragedien p Utya i all overskuelig fremtid! Vi nsker ogs leve i fred med minnene.

23. juli 2011 ble vi personlig oppringt av Hole kommune om vi trengte krisehjelp. Kan ikke si at Hole kommune har tatt kontakt og at vi er blitt forespurt om vi nsker leve i all overskuelig fremtid med en turistattraksjon og et minnested i umiddelbar nrhet.

Det er Hole kommune sin oppgave ivareta sine innbyggere i denne saken. Hvor er dere nr vi trenger dere?

I tiden etter 22. juli har Utya utvilsomt vrt en turistattraksjon og det er ikke f busslaster som er kjrt via Utstranda for f knipset sine bilder i tillegg til tusenvis av beskende p den annekterte minnesteinen p Lien.

Det er tungt og hver dag passere Lien og se alle blomstene og lysene som stadig brenner og se p andre menneskers sorg.

Dette er vr HVERDAG! Dette er ikke noe vi kan VELGE oppske!

JA - det har dessverre skjedd her

JA ? vi ogs forstr ogs at det er behov for et nasjonalt minnesmerke i dette omrdet

NEI ? minnesmerket M ikke ligge i vannkanten p Utstranda

NEI ? det er ikke infrastruktur i omrdet til ta imot alle turistene ? dette blir dessverre Norges Ground Zero!

TENK DERE OM!!

Det er en styrke ha evnen til revurdere en beslutning som penbart medflger store negative konsekvenser ? eller er dere villig til ofre oss og med pne yne beg et nytt overgrep mot Utstranda sin lille ? men veldig berrte ? befolkning.

Legg det nasjonale minnesmerket oppe ved rasteplassen med utsikt direkte ned p Utya - lett tilgjengelig og helt for seg selv uten privat bebyggelse i umiddelbar nrhet. Der kan det opparbeides et flott minnesmerke med en fantastisk utsikt direkte ned p Utya ? hvor man kan se at ya er formet som et hjerte ? midt i alle de triste minnene.

Vi ber ydmykt om forstelse.

Beboere p Utstranda

Hvis vi kaster folk i fengsel for spille kortspill, s er det virkelig noe galt



Av Atle Simonsen

Sentralstyremedlem, FpU

I regjeringsplattformen str det flgende:

* Tillate mesterskapsturneringer i poker med klare belpsgrenser.

Jeg forventer fortgang fra regjeringen i fjerne pokerforbudet. Det br vre en enkel sak.

Det er et paradoks at vi m ha Poker NM i Irland eller Estland. Under europamesterskapet i Barcelona ble Norge kret til beste nasjon. Vi er et av de beste landene i verden, i en sport som er ulovlig i Norge. Det er kun Albania og Norge som har dette dusteforbudet. Det m fjernes.

Det er s mange som 350.000 i Norge som spiller poker. Det er flere som spiller poker i Norge enn som spiller fotball. Dette er en folkesport og en av de mest populre idrettene i landet. Det burde vrt lovlig.

Hvert r spiller nordmenn for 5 milliarder kroner i nettpoker. Dette er penger som kunne vrt skattelagt og blitt brukt til gode forml. Det er kun 18 prosent av folket som sttter forbudet, og det har null legitimitet i befolkningen.

Hvorfor skal politiet bruke tid p ta folk som spiller kort, nr folk blir ranet, sltt ned eller jenter blir voldatt? La politiet bruke tid p det som er viktig.

Det internasjonale tankesportforbundet (IMSA) anerkjente i 2010 poker som et smart spill for smarte personer (deres slagord) p lik linje med spill som sjakk og bridge. Svensk hyesterett slo ogs fast i en dom avsagt 6. april at ferdigheter spiller en vesentlig rolle i poker. At spillet n p noen som helst mte kan bli sett p som et lykkespill er meg og hundretusener av pokerspillere i Norge helt uforstelig.

Nr trollet i eventyret er samen



Av Vibeke Larsen,

parlamentartisk leder for Ap sametingsgruppe

Det finnes en gruppe samfunnsdebattanter som nesten uimotsagt bedriver samekritikk. Det br vi ikke vre ukritiske til.

Du har sikkert sett debattinnleggene deres. De er ofte skrevet av eldre menn. Felles er at de er kritiske til det samiske. Alt fra samisk historie, samiske stedsnavn, sameflagget, samiske skilt, sameavtalen og Sametinget. Sam(m)e kan det vre.

De kan riktignok stille relevante sprsml, men mangler heller ikke konspirasjonsteorier, tynt faktagrunnlag, selektiv historielesing og generell uvilje mot at Norge frer en politikk for berge samisk sprk og kultur. Noen ganger farer de ogs i tospann. Nrmest som Asbjrnsen og Moe har de samlet bruddstykker av den nordnorske historien. Den elter og velter de for framstille landsdelen mest mulig norsk. Trollet i eventyret er samen.

N er ingen av disse skribentene tunge stemmer i samfunnsdebatten, de verken representerer eller har tyngde i fagmiljer - snarere tvert imot. Derfor er det ingen grunn til gjre dem strre enn de er. Kanskje er det ogs derfor de ofte fr holde p uforstyrret. Likevel er de verdt en refleksjon. En samisk far sa hvorfor i Nordlys' SMS-spalte 29. september:

Vi er mange som prver stimulere vre barn og unge til ta vare p et sprk og en kultur som er forskt utryddet. Jeg vet flere av dem blir demotivert og ikke tr bruke media for vise hva de holder p med i frykt av hva som kan komme.

P ni mneder hadde pappaen talt opp 37 avisinnlegg bare fra n person - alle med samisk tema. Statistisk er det ett innlegg i uka. Selv om han ikke ville kneble samedebatter, minnet han oss p at ord er et mektig vpen. De rammer blindt.

La det vre sagt: Ytringsfriheten er et svrt sentralt punkt i menneskerettighetene. Selv de eldgamle pstandene om samestat eller andre debattklassikere lar seg ikke stoppe ved lov. Vi br heller ikke forske gjre det. Samtidig m hensynet og rettighetene til menneskene som direkte og indirekte utgjr debatten ivaretas. Det handler til slutt om hvilke samfunn vi vil ha, og nsker bygge sammen.

En saklig og konstruktiv debatt vil styrke samisk kultur. Da er vi avhengige av at pstander blir imtegtt. Bare snn fr vi en god debatt. I stedet eies samedebatten av en gjeng som ikke nsker den. Samfunnsvitere, historikere og andre - hvor er dere?

Det krever ogs en robust samepolitikk som har legitimitet og tler kritikk. Her har vi politikere et ansvar. Men det handler ogs om at samfunnet sier i fra. Det samiske Troms var invitert da Sametinget signerte samarbeidsavtalen med Troms kommune, og bde gamle og unge deltok. I iTroms 8. oktober gjorde varaordfrer Anni Skogman (FrP) det klart at hun boikottet arrangementet. Hva ville vi sagt om noen av vre verste ledere gjorde det samme overfor en annen minoritet?

For vi har garantert ikke sett den siste same debatten. rsaken ligger i at det samiske er skjrt og fortsatt vil trenge tiltak. Nylig leste vi at antallet samisk elever gr dramatisk ned. Tallet har ikke vrt s lavt siden 90-tallet. I dag er det i overkant av 2000 elever som har samisk p skolen.

Vi har ikke en samisk elev miste. Skal de ha gode kr, trenger de ogs oppleve heiarop framfor at det samiske ukentlig blir presentert som et problem og en byrde.

Denne debattarenaen har til n i stor grad vrt preget av eldre norsktalende menn. La oss ogs gjre den til et sted for samisk ungdom.

Frste mandag i advent ...



Av Evy Ellingvg, Skty

Vi blser ut lyset. Lyset i ynene til barn fra Betlehem og Kabul, lyset i ynene til barn som sitter under morterlyden og lengter hjem.

Vi trenger passe p oss selv, sier vi. Faren din er en lgner. Du m forlate min drstokk. Ja, sier vi. Vi vet hva som er barnets beste. Det vet vi. Vi stabler barnets beste opp hverandre, lag p lag, argument for argument.

Om stabelen med barnas beste blir ti tusen meter hyt, vil statens stabel med innvandringsregulerende hensynslshet alltid vre tjue centimeter hyere. Hyt nok. Hyt nok til at barn alltid faller ned.

S rister vi litt p skuldrene av ubehaget.

Vi har tross alt annet gjre. Et lite barn, fdt i en stall fordi det ikke var plass i herberget, skal tross alt feires. Vi feirer kanskje at det ikke var til vrt herberge de kom, disse fortustrede to. Vi feirer kanskje at det ikke var her han ble fdt, den vesle ungen. Foreldrene hans var p vei for skrive seg inn i manntallet.

Det var kanskje godt det ikke var vrt manntall.

Vi skrur ned lyden av Neda, og skrur opp lyden av "Jordmor Matja".

Hvorfor har jeg snn mandagsflelse? M du st der og se p meg med de ynene?

Kan du ikke bare dra, s jeg kan feire min jul i fred...i fred for deg og din nd?

Det er frste, kalde mandag i advent.

Alarmklokkene br ringe i Lausanne!



Av Hans Olav Syversen, stortingsrepresentant for KrF og leder av finanskomiteen

Tyskland har sagt nei til ske Vinter-OL i 2022. Alle fire involverte kommuner stemte nei til sknaden. Interessant merke seg at mange mener det image IOC n gir de olympiske leker er grunnen. Manglende penhet, ekstragavanse og lite bakkekontakt er noen av rsakene som trekkes frem. Jeg forstr dem. Alarmklokkene br ringe i Lausanne!

Les om tysk nei til OL i Mnchen i dw.de her



Vrangforestillinger om demokrati



Av Hans Eirik Olav

I innlegget Boplikt, eiendomsrett og demokrati i DN 15. oktober er tidligere hovedtillitsmann Rolf Utgrd bekymret for demokratiet. Iflge Utgrd er vr vestlige sivilisasjon tuftet p at demokratiet har forrang fremfor enkeltindividenes interesser der det blir konflikter. Slik m det vre i et sivilisert og demokratisk samfunn. Michael Tetzschner vil fjerne boplikten og Utgrd spr hva slags samfunn Tetzschner og den nye regjeringen nsker innfre?.

Det Utgrd ikke forstr er at ethvert samfunn bestr av enkeltindivider. Uten individer, intet samfunn. I det representative og indirekte demokrati, slik vi har i Norge, utves folkets vilje gjennom flertallsbeslutninger av storting eller regjering ved Staten, dvs. statsadministrasjonen, eller som p Utgrds Hvaler av kommunestyret. Demokrati og stat gr hnd i hnd og fellesbetegnelsen er folkestyre. Vi (folket) er staten. Allerede i 1814 ble det representative demokrati utropt av Johan Sverdrup til vre all makt i denne sal.

Betegnelsen vi har muliggjort en ideologisk vrangforestilling i forhold til politiske realiteter. I et folkestyre, hvor det settes likhetstegn mellom oss og staten er forutsetningsvis alt staten foretar seg overfor enkeltmennesket, eller et mindretall, pr. definisjon rettferdig s lenge forutsetning hviler p flertallsbeslutninger. Det er denne logiske kortslutningen Utgrd vil ha oss med p.


"Srregler favoriserer staten p bekostning av ukrenkelige menneskerettigheter", skriver Hans Eirik Olav (bildet) i dette innlegget.

Det er viktig forst at vi ikke er Staten og Staten ikke er oss, og aldri kan bli det. Staten er ansiktsls. Storting og regjering, derigjennom det representative demokrati kan ikke p noen som helst mte psts representere majoriteten av befolkningen. Denne feilslutningen brer hovedansvaret for at politikere, regjering, storting og statsadministrasjonen feilaktig er av den oppfatning at s lenge det fattes vedtak, lover og regler gjennom flertallsbeslutninger, da er den demokratiske prosessen og folkestyre tilstrekkelig ivaretatt. Feilslutningen innebrer at dersom 90 prosent av menneskene i samfunnet bestemte seg for drepe de resterende 10 prosent, da vil det ikke vre mord; men i stedet selvmord, i.e. jeg er det samme som vi og vi har bestemt gjre det mot oss selv.

Med en slik absurd forstelse av demokrati er det sledes enkelt konkludere at ingen jder ble drept av nazistene. Jdene m i stedet ha begtt selvmord siden de var en del av et demokratisk valgt styresett. Her i ligger den ideologiske vrangforestillingen om demokrati og folkestyre, som Utgrd, med sin forenklede tilnrming, overser. Snn sett eksponerer Utgrd demokratiets paradoks; at demokratiet kan avvikle seg selv gjennom en flertallsbeslutning. For unng at demokratiet erstattes av et despoti, er det mindretallets, dvs. enkeltmenneskets rettigheter som er viktige. I et velfungerende demokrati m enkeltmennesket og mindretallet beskyttes fra staten, ikke omvendt. Det er derfor vi har menneskerettigheter.

Historien burde for lengst ha lrt oss hvilke konsekvenser ovennevnte vrangforestillinger frer til. Slik er det dessverre ikke. Derfor dr frihet og likhet i hendene p et stort og voksende statsapparat, hvor politikerne, storting og regjering, inklusive kommunestyret p Hvaler, fr anledning til opptre som om Staten har en opphyet status, med srregler som favoriserer Staten p bekostning av ukrenkelige menneskerettigheter, s.s. eiendomsretten.

Oljeparadokset for norsk konkurransekraft i framtidens nringsliv

Av Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge

De blbl vil styrke norsk konkurransekraft og ke tempoet for norsk oljeindustri. Det skal godt gjres f til begge deler.

Norge er for avhengige av olja. Ordene kommer ikke fra miljbevegelsen, men fra Verdensbanken, i en rapport som ble lagt fram p tampen av den norske valgkampen. En rekke nringslivstopper, deriblant Jens Ulltveit-Moe, eier i Norgesgruppen og konsernsjef i Nordea, har pekt p redusert norsk oljeavhengighet som jobb nummer en for den nye regjeringen.

Norge er nr verdenstoppen i tempoet vi tar opp vr olje og gass. Aldri har investeringsveksten offshore vrt s kraftig som de siste rdgrnne rene. Dette har gjort at norsk oljevirksomhet n er s stor at vi bruker opp ressursene med rekordfart, samtidig som oljenringen trenger andre og mer klimavennlige nringer til side. Vi har skapt en oljeboble som er ndt til sprekke.

Om vi skal klare overgangen til fornybarsamfunnet, trenger vi en styrt omstilling fra dagens oljeboble. Alternativet er boblesprekk og krasjlanding med store konsekvenser for norsk konomi og de rundt 250 000 nordmenn som jobber tilknyttet oljeindustrien. Vi trenger en planlagt nedkjling av oljesektoren. Klimaet trenger det, og norsk konomi trenger det.

Vi var helt enige med Erna Solberg da hun i valgkampen kritiserte Jens Stoltenberg og de rdgrnne for gjre Norge for oljeavhengig. Derfor ble vi ufattelig overrasket over den nye regjeringserklringen, som legger opp til fortsatt skyhyt tempo i norsk oljeindustri, samtidig som det hevdes at kt konkurransekraft for landbasert industri er jobb nummer en. Dette er to klare motsetninger, noe alt fra konomer og nringslivstopper til LO-medlemmer har sagt klart ifra om.

Til tross for at de blbl har mtt kritikk for at ikke klima er blant deres tte prioriterte punkter, inneholder erklringen flere gode klimapunkter. Den nye regjeringen vil ke satsingen p fornybar energi, og pner ogs for muligheten at oljefondet kan investere i fornybar energi. Dette er gode forslag, men hvis regjeringen opprettholder det usunne investeringsnivet i oljesektoren, vil vi uansett gode forsetter fortsette vre like langt unna ndvendige klimaml og en mer brekraftig norsk konomi etter fire blbl r.

Vi nsker derfor Siv og Erna lykke til med gjre norsk landbasert nringsliv mer konkurransedyktig. Dette mlet er helt ndvendig for tilpasse oljelandet Norge til et framtidig lavutslippssamfunn raskest mulig. Men det er ikke gjennomfrbart uten tiltak for reell nedkjling av elefanten i rommet; en oljeindustri ute av kontroll som i dag skader norsk konomi mer enn den bidrar.

Bakgrunn: Problemstillingen med skisse til lsning er blant annet belyst grundigere i bokprosjektet Norsk Olje og Klima.
Greenpeace

Snubletrder fra Stoltenberg



Av Ole Gjems-Onstad

Statsminister Stoltenberg og finansminister Johnsen legger ut snubletrder som hindrer gjennomslag for folkets rst i valg, skriver Ole Gjems-Onstad.

Det er med vemod mange av oss flger den bitre, destruktive og dysfunksjonelle fastlsthet i Washington.

Sprsmlet for ledende amerikanske politikere er ikke hva som er bra for USA og verden, men hvordan man kan score et kortsiktig partipolitisk poeng.

Negativ markedsfring

I valgkampen gikk Arbeiderpartiet langt i spille p negativ markedsfring - en tydelig bruk av noe av det usmakeligste i amerikansk politikk der srlig republikanerne har gtt foran (selv om Obama kom godt etter ved siste valg).

Det kyniske spill Stoltenberg og Johnsen driver med sine godt lekkede snubletrder for den nye regjering i neste rs statsbudsjett kan bidra til noe av den samme polariseringen i norsk politikk.

Statsminister og finansminister er det norske fellesskapets viktigste tillitsmenn. De opptrer n ikke som landets ledere, men mer som kyniske hestehandlere. De er villige til la Norge betale en hy pris for noen billige poenger for sitt eget parti.

Kan redusere handlingsalternativer

Valget ga klar sttte til partier som har uttrykt at de vil avskaffe arveavgiften. Hvordan dette eventuelt skal skje, vil penbart vre del av forhandlingene mellom partene i den nye regjeringen. Nr den avtroppende regjeringen, stikk i strid med hva de gikk til valg p som var Nei til skattelettelser, vil heve innslagspunktet, kan de redusere handlingsalternativer for dem som skal overta og vil gjennomfre det de sa til velgerne.

At formuesskatten kan skade investeringsviljen i Norge, har ogs vrt et sentralt punkt for de to partier som fikk flest stemmer blant de borgerlige.

Ved heve innslagspunktet for formuesskatten, vil de rdgrnne srge for at det er mindre penger igjen til endre formuesskatten slik at disse skadevirkningene reduseres.

De rdgrnnes angivelige forslag om skatte- og avgiftslettelser gr tilsynelatende p tvers av deres slagord i valgkampen.

Politikk som kynisk spill

Igjen reduseres politikk til et urlig, kynisk og kortsiktig spill. Stoltenberg sa flere ganger fr valget at det er viktig at unge bruker stemmeretten. Men hvorfor gidde, nr de voksne ikke tar et demokratisk valgutfall p alvor?

Den rdgrnne regjeringen gjr det ogs vanskeligere for den demokratiske vilje blant Norges velgere f gjennomslagskraft.

Udemokratiske snubletrder

Snubletrder av den art Stoltenberg og Johnsen n skal legge frem, fremtrer srlig udemokratisk rett etter et valg.

Et klart mindretall forsker delegge for dem som har et tydelig flertall bak seg.

Hvorfor spre demokrati til andre land nr man prver hemme sitt hjemlige? Stoltenbergs rdgrnne regjering har ikke en gang representert et flertall i det norske folk, men ut fra vr lite treffsikre valgordning maktens flertall p Stortinget.

Dysfunksjonelt regjeringsskifte

De lekkede snubletrder i budsjettet illustrerer at Norge har et dysfunksjonelt system for regjeringsskifte etter valgnederlag.

I pressen omtales nrmest snubletrdene som en sport, mer som litt frisk moro enn den demokratiske utfordring landet her har Hvordan overgangen til ny regjering skal ordnes etter valgnederlag, kan synes mer usikkert.

En mulighet ville vre at en regjering som har ftt velgerne mot seg, er et forretningsministerium, dvs. et kollegium som ikke kan treffe nye beslutninger.

En annen at den tapende regjering m trekke inn representanter for vinnerne i arbeidet med budsjettet.

En tredje er valg fr sommeren slik at en ny regjering fr tid til gj neste rs budsjett til sitt.

Det er gode argumenter mot alle disse alternativer, og mot andre tenkelige lsninger. Men kan det komme noe godt ut av det pgende taktikkeriet med snubletrder, m det vre diskusjon om en bedre maktskifteordning som pner for at sentrale nasjonale prosesser som budsjettarbeid ikke s lett kan misbrukes.

Spill med lekkasjer

Tjenestemenn kan straffes hardt hvis de lekker om budsjettarbeidet. Politikerne har fritatt seg selv for slike begrensninger. Pressen vil aldri kritisere det; reven klager ikke over at dren til hnsegrden er pen. Og lekkasjer er del av topp-politikernes spill. Men alt med mte.

Et godt samfunn er avhengig av en rimelig lojalitet overfor reglene. Denne forvitrer nr de som har makten i s stor grad selv bryter regler de straffer andre for overtre.

Ole-Gjems Onstad er professor ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved BI. Dette blogginnlegget er ogs publisert p BIs debattsider. Det er gjengitt her med forfatterens tillatelse.

Hatet mot Arbeiderpartiet



Av John Frseth, forfatter, frilansjournalist og medieviter

Norge - en diktaturstat

I fjor vinter, mens 22. juli-rettssaken pgikk, var jeg til stede under en debatt p Litteraturhuset i Oslo. Temaet var Breiviks rett til ytre seg fra cella. Blant tilhrerne var et par kvinner med en bunke flyveblader som de delte ut til alle de kom i snakk med. I flygebladene, som var fra NORM - Norsk Organisasjon for Rettssikkerhet og Menneskerettigheter - kunne man lese at domstolen som skulle dmme Breivik var ugyldig, og at dommen dermed ville vre det samme. rsaken var at dommerne i likhet med mange andre manglet dommerforsikringer om opptre upartisk.

NORM, som ledes av advokat Marius Reikers, kan ved frste yekast virke som en "normal" menneskerettsorganisasjon som nsker opprette en uavhengig menneskerettsinstitusjon i Norge. Gr man dem nrmere i smmene finner man imidlertid et langt mer radikalt budskap, der Norge fremstilles som noe nr et diktatursamfunn.

Under rettssaken kunne representanter for NORM daglig observeres utenfor Tinghuset , der de delte ut flygeblader til journalister og forbipasserende. Etter eget utsagn hpet de f kontakt med Breivik selv, i hp om at han ville tale deres sak i retten. De var lite opptatt av multikulturalisme eller islam; det fantes mange flotte muslimer, og det var ikke ndvendigvis noe problem om Norge ble "islamisert". Det viktige var at Breivik hadde forskt stoppe Arbeiderpartiet, en ren mafia som systematisk hadde undergravd Grunnloven i flere tir, og n var ulovlig fengslet av en illegitim dommer.

En del dommere har nok "slumset" med dette de senere rene, men langt de fleste forsikringene har ganske enkelt forsvunnet under flytting eller i eksplosjonen 22. juli 2011. Men for kvinnene, og som inviterte meg p et mte i mai, handlet det om noe annet: Arbeiderpartiet hadde over lang tid srget for fylle domstolene med dommere uten forsikring, som kunne avsi politisk motiverte dommer.

NORM representerer holdninger som stadig oftere dukker opp p nettsteder, i kommentarfelter og diskusjonsgrupper p facebook: Arbeiderpartiet er ikke bare maktarrogant, men undergraver grunnloven og er del av en hemmelig junta sammen med frimurere, politi og domstoler. Media holdes i sjakk av frykt for miste pressesttten, og psykiatrien brukes til nytralisere dissidenter. Vgsaken er bare toppen av et isfjell av hemmelige sexorgier der AP-topper forsyner seg med mindrerige, eller til og med et satanisk rituale. Enkelte - som minipartiet Norgespartiet som for tiden har nesten 5000 "likere" p Facebook - hevder til og med at det kriminelle Arbeiderpartiregimet startet med et statskupp i 1938, da stortingsperiodene ble utvidet fra tre til fire r.

Opplsning av kjernefamilien

Disse forestillingene overlapper delvis med et milj av barnevernskritikere som har vokst frem de senere rene. Mens kritikk av barnevernet - ofte fra mennesker som selv har opplevd bli fratatt barn eller bli tatt fra foreldene som barn - ikke er noe nytt, og slett ikke alltid er uberettiget, har kritikken tatt en ny tone p internett. Flere av dagens barnevernskritiske nettsteder inneholder "svartelister" over navngitte barnevernsansatte, eller pstander om at de opptrer lovstridig, er motivert av konomiske interesser eller til og med driver organisert barnesalg til pedofile eller til psykologisk forskning. Overlappingen med arbeiderpartihatet viser seg blant annet i pstander om at barnevernet driver en systematisk plan for opplse familien som enhet, enten fordi denne anses som i strid med fremtidige planer for hvordan samfunnet br innrettes eller fordi det skal gjre det lettere indoktrinere barna.

Ubehagelige tradisjoner

Ingen av disse pstandene er nye. Under krigen hevdet NS-regimet at Arbeiderpartiet hadde begtt statskupp i 1938 nr de skulle forsvare sin egen maktovertagelse - de hadde bare avsatt et ulovlig "marxistregime". Senere ble det brukt som argument av eks-NSere rundt bladet Folk og Land for at vedtakene som l til grunn for landssvikoppgjret hadde vrt ugyldige. Pstandene om misbruk av psykiatrien gikk igjen i tidsskriftene Samfunnsliv og Alternativt Samfunn, som var samlingssted for en rekke stemmer i opposisjon til det etablerte, fra dypkologer og anarkister til gamle NS-folk. P 2000-tallet dukket de opp i bkene til Per-Aslak Ertresvg. At Arbeiderpartiet er styrt fra Russland har blant annet blitt hevdet av den tidligere politikeren Norulv vrebotten. Det nye er at nettet har gitt dem et helt annet nedslagsfelt, i tillegg til at ulike miljer har funnet hverandre.

Hatet som forener

Noe av det mest skremmende for den som flger "nettets nattsider", er hvordan hatet mot Arbeiderpartiet i dag forener svrt ulike miljer. For barnevernsmotstandere og grunnlovsfundamentalister er partiet totalitrt og "marxistisk", eller styrt fra Russland. For antisemittiske konspirasjonsteoretikere er det jdestyrt, og bygd p prinsippene i Sions Vises Protokoller. For enkelte kristenfundamentalister er avviklingen av Statskirken ikke bare en del av det store frafallet, men et statskupp fra regjeringens side. Og for islamhatere str partiet som "landsforrdere" som har pnet for "islamisering" - et syn som ogs finnes i Anders Behring Breiviks manifest.

Flere av disse miljene har funnet sammen i facebookgrupper som Jens Stoltenberg m g! Her str sttteerklringer til politibetjenten som omtalte Jens Stoltenberg som "krapyl" side om side med omtale av statsministeren som "KGB-agent Steklov", "globalist" og undergraver av Grunnloven.

Svineinfluensa som valgkamp?

Heldigvis har lite av denne retorikken funnet veien ut i mainstreampolitikken, bortsett fra et par eksempler som da FrPs Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen omtalte Arbeiderpartiets innvandringspolitikk som et "kultursvik" og en del av en plan for gjre Norge "flerkulturelt", og da partifelle Peter N. Myhre i juli antydet at medieoppmerksomheten rundt svineinfluensa - som gikk igjen i en lang rekke andre land enn Norge - kunne ha vrt iscenesatt for sikre valgseier for Arbeiderpartiet.

Hatet mot Arbeiderpartiet er frst og fremst et undergrunnsfenomen. Men det forener et stort antall mrke kroker av samfunnet, og ser srlig ut til ha appell hos mennesker som fler seg drlig behandlet. Bde representanter for Besteforeldreaksjonen og Nordsjdykkerne var for eksempel til stede ved NORM-mtet i mai sammen med blant andre Norgespartiets Lars Rnbeck og representanter for det antisemittiske konspirasjonsnettstedet Folkets Info.

Alt tyder p at dette hatet n forener tusenvis av mennesker, og vi har alt sett det fre til voldshandlinger. Det er derfor all grunn til ta det p alvor.

Dette innlegget ble frst postet p bloggen Streiftog og gjengis her med forfatterens tillatelse. John Frseth (fdt 1972) er aktuell med boka KonspiraNorge p Humanist Forlag.

Frseth er tidligere medielrer, forfatter og frilansskribent. Han er utdannet medieviter ved Universitetet i Oslo, og han har flere studieopphold p Balkan og i Russland bak seg. Han er en aktiv bidragsyter til nettstedet Vepsen og til tidsskriftet Humanist. Frseth har vrt opptatt av konspirasjonsteorier og ekstremisme i flere r.

Regjeringens privathat og "sugerr i statskassa"



Av Geir Hgen Karlsen, stortingskandidat Oslo Frp

Helseminister Jonas Gahr Stre (Ap) titter n imot oss med anti-privat budskap i alle kanaler. Det blir unektelig litt patetisk nr statsrden med en kjempeformue fra privat nringsliv bruker betalt reklame til fordmme profitt.

Han prater om valget mellom helse eller profitt, samtidig som han selv er kunde p private Volvat Medisinske Senter. Forklaringen var at det var bra for ungene hans. Fint for Stre, han har jo god rd. Tidligere helseminister Sylvia Brustad (Ap) gjorde det samme.

Stre har gjentatte ganger fordmte private sugerr i statskassa, senest i Dagbladet 13. august. Det er bra Aps egne helseministre selv bidrar? Det skal han ha, det mangler ikke fleksibilitet, men det er kanskje integritet velgerne vil ha?

I hst avslrte TV2 at du ofte mter en uerfaren turnuslege alene p legevakta. Ikke rart Stre selv bruker Volvat. Offentlig helsevesen har ogs vist seg som den store arbeidsmiljsynderen, de private som Adecco var alts ikke s ille allikevel.

Mange kvinner og innvandrere arbeider i helsevesenet. Regjeringens privathat gjr at de nektes muligheten til starte egen nringsvirksomhet.

I helsedebatten sist torsdag klaget Stre over at menn for sjelden sjekker seg for prostatakreft. Kanskje ikke s rart, i Oslo var ventetiden da fire mneder p utredning og ytterligere fire p innleggelse.

"Sykehuslegene er fanget i papirmlla" skrev VG 12. august. I 2004 brukte de 60 prosent av arbeidstiden p pasientkontakt, i dag er det 42 prosent. Til sammenlikning bruker legene p private Aleris 80-90 prosent av tiden p pasientkontakt.

De fleste steder i verden ser man privat nringsdrift som selve grunnsteinen i verdiskapningen. Kanskje det er noe lre av de private Jonas? Kanskje litt mindre privathat og litt mer omtanke for pasientene?

Verden trenger en transportrevolusjon - Norge kan bidra



Av Hallvard Surlien, nasjonal talsperson i Grnn Ungdom

Hyperloop er et nytt framkomstmiddel som kan skape en samferdselsrevolusjon, dersom det blir realisert. Derfor br vi bruke Oljefondet til gjre det.

Prosjektet er utviklet av Elon Musk, mannen bak elbilen Tesla og rakettselskapet SpaceX. Iden er bygge passasjerkapsler som skyves gjennom stlrr ved hjelp av elektromagnetisme. Hyperloop kan komme opp i en hastighet som vil gjre det mulig reise fra Oslo til Trondheim p under en halvtime.

Elon Musk vil imidlertid ikke investere mer penger i iden p grunn av andre forpliktelser. For gjre den til virkelighet trengs nye investorer. Norge br gripe den sjansen.

Verden trenger en transportrevolusjon. Flytrafikk m erstattes av andre, miljvennlige alternativer. Ved bruke penger vi i dag investerer i olje og miljdeleggelse til utvikle framtidsretta teknologi, kan Norge virkelig utgjre en forskjell. Vi kan bli en del av lsninga.

Hyperloop kan bygges mye rimeligere og tryggere enn lyntog og vil vre selvforsynt med energi fra solceller. Den vil kanskje ikke vre et reelt alternativ i Norge p grunn av topografien, men vil vre aktuell teknologi mange steder i verden. Det er derfor et veldig godt eksempel p hva Norge br satse p, dersom vi skal bli et brekraftig land.

Det er ingen grunn til at ikke Norge skal ha som ambisjon bli verdensledende p miljteknologi. Vi skal utvikle ider som dette selv, og vre med bidra til at de faktisk blir gjennomfrt. Det vi trenger er politikere som tr satse.

Les mer om Hyperloop p Teslamotors.com




Trafikkdden - og medienes ansvar



Av Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Nei til Frontkollisjoner

Media har p nytt vrt med sette en sak p den politiske dagsorden. Sikkerheten i vre tunneler. Og det er bra!

Men vi skal ikke glemme alle de som ukentlig blir drept og hardt skadd p vre hytrafikerte veiene, og som dr og blir hardt skadd blant annet p grunn av manglende sikkerhetbarrierer.

Sist helg ble to drept og flere hardt skadd i flere frontkollisjoner p vre hytrafikerte veier.

Veidirektoratet mener vi kan redde 100 fra bli drept og hardt skadd hvert r ved sikre vre hytrafikerte veier med en trafikk p over 6000 kjrety i dgnet - og behovet er p hele 1850 km riksvei. I tillegg kommer fylkesveiene.

Nasjonal transportplan 2014-2023 ble fr sommerferien behandlet og vedtatt av et flertall p Stortinget. Tross Veidirektoratets klare anbefalinger om sikre vre hytrafikerte veier - vedtok Stortinget etter anbefaling fra Regjeringen Stoltenberg bare sikre 780 km av disse 1850 km, dette utgr rundt 40% av totalen. Vr pstand er at det finnes ett annet sikkerhetsregime p veien enn ellers i samfunnet. Vi ville aldri akseptert dette p bane, luften eller sjen, men p veien virker vi ha en helt annet holdning til sikkerheten. Det finnes bare to ord for slike holdniger: Hjertertt og brutalt!

Hvorfor delegge overgangsstnaden?



Av Stig Rusten, generalsekretr i Aleneforeldreforeningen

De tre strste politiske partiene har i lpet av det siste ret kommet med forslag som vil fjerne eller delegge den viktigste sttteordningen vi har for mange aleneforeldre med sm barn i Norge. Gr forslagene igjennom, vil det bli vanskeligere for mange komme tilbake i arbeid og det vil samtidig fre til mer barnefattigdom. Det er titusener som vil rammes med en gang om overgangstnaden fjernes ettersom vi vet det er 125.000 aleneforeldre og 190.000 barn som vokser opp i en familie med en forsrger.

Overgangstnaden er en unik og velfungerende stnadsordning for enslige forsrgere. Den ble etablert som en kommunal stnad i Oslo i 1920, etter hvert adoptert av mange andre kommuner og gjort statlig i 1964. Den har hjulpet hundretusenvis av aleneforeldre til forsrge seg, kvalifisere seg for arbeidsmarkedet eller utdanne seg for kunne kombinere arbeid og omsorg for barn. Store grupper foreldre har gjennom stnaden utdannet seg og klatret opp p ett inntektsniv som har bedret levekrene deres betraktelig. Vi vet ikke om andre land som har en tilsvarende stnad, som fungerer s godt. Den har ogs medvirket til att Norge ligger helt i topp i Europa i antall barnefdsler, samtidig som vi er ett av landene i verden med hyest yrkesdeltakelse blant kvinner.

Overgangsstnaden har blitt kuttet i flere omganger de siste rene. Aleneforeldreforeningen er bekymret ettersom Arbeiderpartiet, Hyre og Fremskrittspartiet har kommet med forslag der de vil fjerne den eller avkorte tiden en kan benytte den til ett r. Begge forslagene vil delegge denne ndvendige stnaden som den er i dag.

vre alene med sm barn krever betraktelig mer enn det vre foreldre i en familie med to voksne. Mange opplever etter ha ftt barn at jobben de hadde fra fr ikke er mulig kombinere med det vre foreldre, noe som medfrer utestenging og betraktelig frre muligheter i arbeidsmarkedet. delegge eller fjerne overgangsstnaden vil gjre det vanskeligere ha aleneomsorg for barn, forskjellene i Norge vil ke og barnefattigdommen blir mer utbredt.

Sttteordninger for utjevne forskjellene mellom barnefamiliene og kvalifisere foreldre er en ndvendighet og et gode Norge har rd til. Det er ogs en investering i fremtidens samfunn. Hvorfor delegge overgangstnaden? Det er lov snu, selv for de tre strste politiske partiene i Norge.

Aleneforeldreforeningen krever at overgangsstnaden ikke kuttes eller fjernes slik at aleneforeldre fortsatt har muligheten til utdanne seg og sikre sin fremtidige konomiske situasjon.

Mer miljdebatt skaper bedre miljpolitikk



Av Hanna E. Marcussen, nasjonal talskvinne for Miljpartiet De Grnne (MDG)

Det sterke fokuset p milj i valgkampen er "utlst av aggressiviteten til MDG", mener valgforsker Anders Todal Jensen. Han mener miljpartiene krangler og delegger for seg selv. I virkeligheten er det stikk motsatt.

Se saken: - Slik delegger miljpartiene for seg selv

Da vrt svenske ssterparti Miljpartiet vokste frem i Sverige ble de kritisert for "ta stemmene" til andre partier, som ogs var opptatt av milj. I dag er partiet Sveriges tredje strste og det er har vist seg at det er rom for bde SVs og Venstres ssterpartier ogs. Derfor er Todal Jensen p villspor nr han mener vi kan risikere utkonkurrere SV og Venstre. Det er hovedsakelig tre rsaker til at vi tror det samme vil skje i Norge.

For det frste er det en myte at det bare er noen f prosent som bryr seg om miljet, og at alle disse har pleid stemme p SV og Venstre. I 2009 mobiliserte de to partiene kun halvparten av de som mente at milj var viktigste sak. Mange miljengasjerte mennesker har tidligere stemt p partier som KrF, Arbeiderpartiet, Rdt, Hyre og Senterpartiet. En del har ogs valgt holde seg hjemme p valgdagen. I dag ser vi klare tendenser til at stadig flere av disse vurderer stemme p Miljpartiet De Grnne. Enkelte mlinger viser at vi allerede henter flere velger fra Arbeidepartiet og fra sofaen enn fra SV.

For det andre vil det sterke miljfokuset gi bedre muligheter for alle partier med en anstendig klima- og miljpolitikk. Mer debatt og kt konkurranse om miljvelgerne er positivt. Det som vil svekke miljsaken, er om miljengasjerte partier ikke utfordres og ikke utfordrer hverandre. Med strre fokus p milj fr vi flere anledninger til vise at det finnes et alternativ til dagens politikk. Vi fr flere muligheter til vise at det alternativet er en helt ndvendig kursendring.

For det tredje er det er grunnleggende forskjeller p miljpolitikken til Miljpartiet De Grnne og miljpolitikken til SV, Venstre, KrF etc. Vi er partiet som har programfestet en plan for utfasingen av oljeindustrien, og som tr si at det er p tide prioritere livskvalitet foran kt forbruk. Vi er ogs de eneste som er villige til samarbeide p tvers av blokkene for f gjennomslag for god miljpolitikk.

Regjeringens meningsmangfold


Av Geir Hgen Karlsen, Stortingskandidat og styremedlem Oslo Frp

Regjeringen sier den nsker meningsmangfold, men i realiteten innvaderer den mer og mer av pressen.

Pressepolitikken er antikvarisk. Leserne forkaster papir og velger nett og mobil, og ungdom leser knapt nyheter p papir. Allikevel gir regjeringen papiraviser sttte og momsfritak, mens alternativer som Nettavisen, ABC Nyheter og E24 fr drligere konkurransevilkr.

Pressesttten skal sikre meningsmangfold, ikke bevare trykkeribransjen. Meningsmangfoldet trenger ikke papir, det trenger flinke og kritiske journalister. Det var kritiske bloggere og nettaviser som nylig satte skelys p NRKs tvilsomme dekning av romkvinnesaken, ikke statsstttede papiraviser.

Sm og nytenkende medieaktrer fortrenges. Tilbake str NRK og aviser som ikke mter den nye medievirkeligheten, alle avhengige av offentlig sttte. Prinsipielt er det forkastelig at medier er avhengige av den makten de skal kontrollere.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) vil innfre srskilt sttte til skalt kvalitetsjournalistikk. Det hres tilforlatelig ut, men vi trenger ikke mer statssttte, vi trenger en mindre avhengig presse.

Meningsenfoldet gjelder ikke bare aviser. Regjeringen vil slukke FM-radionettet fra 2017 og erstatte det med digital radio. Kostnadene er enorme, og i flge DN kan 100 lokalradioer bli tvunget til stenge. De har en viktig rolle i det lokale mediemangfoldet, og er et alternativ til NRKs distriktssendinger. Dab-satsingen skulle gi flere kanaler, men realiteten er at det blir mer NRK og frre uavhengige stemmer.

Frp vil ha mangfold og en sterk og uavhengig presse. Regjeringen vil ha avhengighet og et enfold av meninger.

Felles ansvar inkludere skeive samer



Av Kirsti Guvsm, sametingsrepresentant og 1. kandidat i Sr-Norge, Norske Samers Riksforbund (NSR)

Denne uka er det Skeive Dager i Oslo, og i den sammenheng ble det arrangert en debatt forrige sndag med temaet Hva skjuler den samiske stillheten?.

I ettertid har det kommet referater fra debatten, og blant annet har Sven Henriksen i nettpublikasjonen Bod Nu spurt om han er den eneste hyrstede stemmen i kampen for samisk homofil aksept.

Jeg mener at det srge for at skeive personer inkluderes i det samiske samfunnet er et kollektivt ansvar, og vi kan ikke st vre tilskuere til at noen ikke fler seg hjemme p grunn av hvem de forelsker seg.

For meg handler det om at det samiske samfunnet m trre innse at vi har et stort tabu, en ballong, som m sprenges.

For hvordan kan det vre snn at vi ikke diskuterer i det offentlige rom, i lunsjen, p Sametingets plenum, hvordan vi best mulig gjr at alle fler seg inkluderte? Det er helt penbart at denne stillheten i samfunnet bidrar til at mange skeive vegrer seg for st frem i frykt for negative reaksjoner.

fjerne diskriminering og mobbing eller vedta aksept er selvflgelig ikke noe vi kan vedta politisk. Men vi sametingspolitikere har som Spmis fremste tillitsvalgte et moralsk ansvar til g foran i saker som det her. Jeg hper derfor at flere; politikere, kulturpersonligheter, lrere og alle andre, trer frem og arbeider for inkludering.

Jeg sier: Ja, s klart er det ok at du som same elsker en av samme kjnn. Ja, jeg sttter deg nr du viser akkurat hvem du er. Nei, homofobi er ikke greit, og de som utver det burde g inn i seg selv og reflektere grundig.

Jeg hper flere tar bladet fra munnen og sier lignende ord. Det er gjennom ord og handling vi viser inkludering i praksis.

Handlingsregelen for Dummies



Av Geir Hgen Karlsen, stortingskandidat og styremedlem Oslo Frp

Det kan fort bli mange tall og kronglete forklaringer nr Stoltenberg prater om handlingsregelen. For Frp er det enklere: Det viktigste er ikke hvor mye du bruker, men at pengene brukes fornuftig. Da m du skjnne forskjellen p investering og forbruk.

Hvis du bygger p huset investerer du. Det er stort sett smart. Du kan selge det for mer, leie ut en hybel og tjene penger, og om tid og stunder arver ungene dine hele greia.

Hvis du kjper flatskjerm og drar til Syden er det moro, men s er pengene borte.

Stoltenberg har gjort det siste. Han har ikke investert, men brukt opp pengene. Det har blitt mer byrkrati (110 000 flere offentlige ansatte), mens infrastruktur som veier, jernbaner, skoler og sykehus har forfalt. Han bruker 400 milliarder mer i r enn da han overtok i 2005.

Frp vil investere mer og forbruke mindre. Veidirektoratet sier at for hver krone vi bruker p bane, vei og tunnel i Oslo-omrdet fr vi 2,43 kroner tilbake. Det er lurt, det er riktig og det er samfunnskonomisk lnnsomt. Det er ogs lurere enn at oljefondet lner pengene til utlandet for usle 1-2 prosent rente.

Forskjellen er at Frp vil bygge landet, mens Ap vil bruke opp pengene. Valget er ditt.

PS: Stoltenberg skjnner selvflgelig forskjellen p investering og forbruk. Han m bare late som om han ikke gjr det for skremme velgerne bort fra Frp. Synd for ham, men det virker ikke lengre.

Hyre og Venstre m beklage



Av Abdullah Alsabeehg, Arbeiderpartiet.

Fraksjonsleder i samferdsels- og miljkomiteen, Oslo bystyre

Siden Nasjonal transportplan ble lagt fram 12. april, har sentrale politikere i Hyre og Venstre benyttet enhver anledning til kritisere den rdgrnne regjeringen for det de beskriver som manglende satsing p Oslo. Denne kritikken viser seg vre basert p feilaktige pstander.

Trine Skei Grande (V) sa i sin pningstale p Venstres landsmte samme dag som transportplanen ble lagt fram: "Arnstad sier fuck Oslo med Nasjonal Transportplan". Hyres Nikolai Astrup kommuniserte i media og p twitter at regjeringen gr imot den reviderte avtalen i Oslopakke 3, alts imot lokale nsker og prioriteringer. E18 vestover og Fornebubanen ble trukket fram som konkrete eksempler fra hyrepolitikeren.

Forrige uke behandlet Oslo bystyre handlingsprogrammet for Oslopakke 3 for perioden 2014-2017. Saken omhandlet viktige samferdselsprosjekter for Oslo som E18 vestover, bane og bussfremkommelighet til Fornebu, Lrenbanen og andre vei - og kollektivtiltak. Styringsgruppen for Oslopakke 3, som blant annet bestr av venstres nestleder og samferdselsbyrd i Oslo, Ola Elvestuen, kunne bekrefte for oss i forkant av behandlingen i bystyret at regjeringens forslag til Nasjonal transportplan inneholder en bekreftelse av prinsippene i Oslopakke 3. Flertallet i samferdselskomiteen bekreftet dette gjennom en merknad som sier:

"Revidert avtale til Oslopakke 3 ligger fortsatt til grunn, og det vil ikke vre noen srlig store endringer knyttet til det Oslo bystyre bestemte. Regjeringen har satt av 26,1 milliarder til bymiljavtaler. Dette er prinsipielt i trd med klimaforliket hvor partene ble enige om at det skal inngs forpliktende avtaler mellom staten og storbyene."

Alle prosjektene Oslo har bedt om i den nye tirsperioden ligger inne i det Regjeringen foreslo

Bde Hyre og Venstre i Oslo bystyre stttet merknaden nevnt ovenfor. Alle prosjektene Oslo har bedt om i den nye tirsperioden ligger inne i det Regjeringen foreslo. Manglerud-tunnelen som vil koste 6 milliarder er inne. Det samme gjelder E18 mot Brum og Asker til 10 milliarder. I tillegg innholder regjeringens forslag til Nasjonal transportplan massiv satsing p kollektivtrafikken i Oslo-omrdet.

Et flertall i Oslo bystyre, bestende av Hyre og Venstre, ga utrykk for det stikk motsatte av det Skei Grande og Astrup har psttt tidligere vedrrende regjeringens forslag til Nasjonal transportplan. Trine Skei Grande og Nikolai Astrup m komme med en beklagelse etter ha spredt feil informasjon om regjeringens transportplan.

Merkelig av fredsnasjonen Norge

Stortinget ga denne uken fullmakt til bestille seks F-35 fly for levering i 2017. (Foto: Lockheed Martin)

Av Frank Wassdahl - Samfunnspartiets sekretr

Br fredsnasjonen Norge kjpe inn jagerbombeflymodellen F-35, og kunne vrt land ha benyttet de minimum 300 til ca. 450 milliarder kronene, som de planlagte totale innkjpene vil koste, p en langt mer fornuftig mte?

I forbindelse med det spesielle forholdet at samtlige stortingspartier natt til 18. juni enstemmig vedtok kjpe inn 6 nye av totalt ca. 52 stk. fly av jagerbombeflymodellen F-35 p et penbart altfor tidlig tidspunkt i utviklingen av denne flytypen, da bde en rekke tekniske og konomiske forhold er uavklart, vil Samfunnspartiet og undertegnede i vilkrlig rekkeflge n p forsommeren forske opplyse denne viktige saken litt mer med noen viktige momenter, til det norske folk inkl. dagens stortingspolitikere. I tillegg vil jeg hevde at det etiske sprsmlet om fredsnasjonen Norge skal ha en bombeflytype i sitt forsvar m tas opp som et srdeles viktig moment.

* Pris: Prisen for jagerbombeflymodellen F-35 er enn ikke endelig kjent. Normalt oppegende mennesker kjper ikke engang en ny bil uten kjenne til prisen, leveringstidspunktet og om bilen teknisk vil fungere ut fra hva bilprodusentens selgere har presentert opptil 5-10 r i forveien. Det spesielle i denne saken er at samtlige stortingspolitikere p et sent kveldsmte p Stortinget i 2012 allikevel gikk inn for at Norge skal kjpe inn ca. 52 stk. F-35 jagerbombefly. Ja, jeg gjentar uten kjenne til verken pris, den konkrete leveringstiden eller om det ferdige produktet fungerer teknisk slik som det ut ifra det som var nskelig p tegnebrettet til flyprodusenten Lockheed Martin (L.M) i USA for ca. 5 -10 r siden. Det burde jo selvflgelig ha vrt foretrekke at stortingsrepresentantene i Norge hadde tenkt seg meget godt om fr en s stor beslutning tas om benytte spass mye av fellesskapets midler (minst NOK 300 mrd. men etter nye ca. anslag sannsynligvis ca. ytterligere NOK 100 - 150 mrd. - ja du leser riktig, totalt opp til ca. 450 mrd. og kanskje et enda strre belp - ja det er riktig, ingen vet prisen).

Det er jo en stor skandale at vi har denne typen politikere p Stortinget! Ja, det er betimelig stille seg sprsmlet om stortingspolitikerne er kjent med begrepet " bruke penger som en full sjmann". Det er selvflgelig svrt alvorlig nr fellesskapets midler i vr nasjon benyttes p denne uvettige mten. Det burde jo ideelt sett i det minste ha vrt noen f eller en del av representantene p Stortinget som hadde forsttt at dette enorme milliardbelpet kunne vrt benyttet p andre svrt viktige fornuftige forhold i samfunnet for heve standarden i vr nasjon og stemt nei til innkjp av jagerbombeflymodellen F-35. Nei da, s vel var det jo ikke, da samtlige av dagens stortingsrepresentanter p et sent kveldsmte i Stortinget stemte for innkjp av jagerbombeflymodellen F-35.

* Manglende debatt i Norge: Tema om flyinnkjpene har etter Samfunnspartiets mening blitt debattert i en for liten grad og Samfunnspartiet vil forske bidra til en ytterligere debatt om dette svrt viktige temaet fra og med forsommeren 2013 og fram til hstens stortingsvalg den 9. september. Det br da ikke vre all verdens vanskelig f satt f.eks. "Barth Eide, Faremo og Ingebrigtsen p plass" i en debatt.

Samfunnspartiet vil senere i sommer invitere noen av dagens stortingsrepresentanter, en eller to representant(er) fra regjeringen og andre til en debatt i Litteraturhuset i Oslo om dette konkrete temaet innkjp av jagerbombeflyet F-35.

* Norges behov for kampfly: Vr nasjon har behov for en svrt god kvalitet p et vanlig jagerfly og F-16 som Norge har pr. i dag er en glimrende flytype, ja trolig det mest vellykkede jagerflyprosjektet som noen gang er produsert. Dette kan ivareta Norges behov pr. i dag og minimum de frstkommende 10 rene. JAS Gripen, Eurofighter Typhoon, etc. er andre slike jagerflytyper som kunne vre aktuelle bestille om noen r. F-35 er derimot et jagerbombefly og et teknisk sett svrt drlig jagerfly. Med andre ord, flytypen F-35 har sin primre oppgave bombe bakkeml. Et slikt fly har ikke vr fredsnasjon behov for. Norge har behov for jagerfly som f.eks. kan avskjre og eventuelt angripe unskede fiendtlige objekter i Norges luftrom og farvann.

* Status vedrrende utviklingen av F-35 i USA: Det viser seg n med referanse fra Pentagon sine rapporter at jagerbombeflymodellen F-35 ikke innfrir slik som de "overbeviste F-35 entusiastene" hpet og har ment for noen r tilbake. Det er bevist, bl.a. i Pentagon-rapporten av 29.11.2011 at flyet mangler den toppfarten produsenten L.M. lovet. F-35 har ogs kortere rekkevidde enn det L.M. lovet. Flyet har en drligere rekkevidde enn bde F-16 og JAS Gripen. I tillegg er flyet utsatt for store vibrasjoner (kalt "buffeting" iflg. Pentagon-rapporten) i hastigheter over mach 1,0, som forrsaket at Pentagon forbd testfly F-35 i hastigheter over mach 1,0. Topphastigheten for F-35 er mach 1,6. (teoretisk beregnet). Til sammenligning har F-16 ca. 2,2 mach (bevist ved faktiske flyginger) og JAS Gripen omtrent det samme (litt over 2 mach). Det er i tillegg andre tekniske problemer og forsinkelser i programmet.

* Det kreves en omstendelig service- og vedlikeholdsprosess for F-35 flyet: Jagerbombeflyet F-35 er vanskelig vedlikeholde. JAS Gripen derimot kan vedlikeholdes overalt og kan lande p en norsk smvei, bli "servet" av en liten gjeng med unge vernepliktige soldater med en teknisk leder, f tanket drivstoff og f levert nye missiler og deretter sendes opp i luften igjen p ca. 20 minutter. Alts er "turn around tiden" p ca. 20 minutter. F-35 trenger bakkevedlikehold p baser med hyt utdannede flymekanikere. Turnaround-tiden er ogs svrt mye lengre p F-35 flyene; hvis f.eks. den interne strmforsyningen blir delagt i et F-35 fly, s tar det hele 2 dgn skifte denne (IPP), alt iflge Pentagon-rapporten.

* Andre forhold: I og med at Norge er en del av Skandinavia, s ville det ut i fra et generelt nske om kunne samarbeide med vre svenske naboer, vrt mer fornuftig ha hatt/og hatt et forsvarssamarbeid med vr nrmeste nabo. Bde med tanke p kortere avstand, rent militrfaglig, men ogs militrmateriellmessig (dele p deler- og menneskelige ressurser). Videre er det jo fremover en fordel med et tettere politisk- og militrt samarbeid med vr viktigste nabo. Vi kjenner jo til at finanskrisen og den konomiske situasjonen vil gjre at USA vil mtte redusere noe p militrutgiftene og pr. i dag mener vi at USA selv kun har bestilt et lite antall fly (har forelpig notert oss 18 fly av de ca. 2.400 stk. som var planlagt). Prisen p det totale F-35 flyprogrammet har som kjent allerede steget og vil stige ytterligere. Canada har stoppet hele bestillingsprosessen. Samtlige andre land som hadde planlagt bestillinger av flyet som f.eks. Danmark, Nederland, England, Italia, Tyrkia, Sr-Korea og Australia er blitt avventende og har utsatt prosessen p grunn av all usikkerhet med jagerbombeflymodellen F-35 pga. en rekke tekniske og konomiske forhold. Ja, selv Japan og Israel, som er svrt nre p mange mter med USA, er blitt betenkte og nsker se an utviklingen og vil bestille frre fly. India tok for kort tid siden et fornuftig valg da de valgte kjpte inn jagerflyet MIG fra Russland, som for vrig ogs vil beseire et F-35 fly i en nrkamp fly mot fly, til tross for at India lenge var i en prosess hvor det ble vurdert kjpe inn jagerbombeflymodellen F-35 fra L.M. i USA. Med andre ord, det er ingen andre nasjoner i hele verden som stiller seg i en spass skandals posisjon som Norge. Det ble jo lovet gjenkjpsavtaler p ca. NOK 60 mrd., men avtaler for kun ca. NOK 2,2 mrd.er inngtt. Det er merksnodig hvordan dagens stortingspolitikerne kan skusle bort s enormt mye av fellesskapets midler uten bli stilt til ansvar. Jeg tror ikke landets borgere ikke er kjent med hvor ille det er.

* Konklusjon: Det er noe merkelig at fredsnasjonen Norge skal vre det landet som ligger i front for kjpe inn jagerbombeflymodellen F-35 for benytte denne flytypen mot folk i andre land, langt unna vr egen nasjon. Undertegnede og Samfunnspartiet har selvflgelig konkludert for lang tid tilbake i denne penbare situasjonen at det vil vre mest fornuftig for vr nasjon stoppe prosessen i minst 15-20 mneder til man i det minste har ftt bekreftet om flytypen F-35 fungerer etter ideen som var p tegnebrettet og i salgsbrosjyrene til flyprodusenten L.M.I tillegg kommer jo temaet om fredsnasjonen Norge i det hele tatt skal kjpe inn jagerbombeflymodellen F-35 etter at en ny grundig behandling av stortingspolitikerne som blir valgt inn fra hsten 2013 blir gjennomfrt.

* Stortingsbehandling p kvelden den 17. juni 2013: Samtlige av dagens stortingsrepresentanter gikk inn for kjpe inn ytterligere nye F-35 jagerbombefly. Ja, jeg gjentar uten kjenne til verken pris, den konkrete leveringstiden eller om det ferdige produktet fungerer teknisk. Det er jo noe spesielt bivne at den politiske ledelsen i Norge tar en spass svak beslutning.

Br fredsnasjonen Norge i det minste avvente noen mneder (minimum 15-20 mneder) eller et par-tre r med beslutte kjpe inn ytterligere F-35 jagerbombefly inntil i det minste tekniske og konomiske forhold var avklart og jeg gjentar igjen, kunne vrt land ha benyttet de minimum 300 - ca. 450 milliarder kronene p en langt mer fornuftig mte?

Hva mener du?

Det er n kun en mulighet for f stoppet de videre norske innkjpene av jagerbombeflymodellen F-35: Senere i r kan jo mange norske statsborgere vurdere stemme p Samfunnspartiet ved stortingsvalget hvis man er uenig i dagens stortingspartier sitt vedtak om kjpe inn jagerbombeflymodellen F-35 fra USA.

Stemmer mange nok av Norges befolkning p de riktige politikerne senere i r vil det vre mulig stoppe den politikken som dagens stortingsrepresentanter legger opp til i denne saken. Det er selvflgelig ikke mange prosent av Norges befolkning som pr. i dag er kjent med at den store satsingen p jagerbombeprogrammet F-35 vil koste fellesskapet over 300 milliarder og trolig nrmere 450 milliarder. Vi fr for fellesskapets beste hpe p at bl.a. Samfunnspartiet og den vkne delen av norsk presse vil kunne klare f presentert dette tema p en pedagogisk god mte for det norske folk slik at det kan bli et krav fra tilstrekkelig mange om f stoppet den skandalse prosessen ifm. jagerbombeflyinnkjpet som regjeringen og stortingspolitikerne har holdt p med i minimum de siste 6-7 rene.

Oppfrer seg som Borten Moe sine marionettedukker


(Foto: Line Lnning, NU)

Av Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom

Torsdag behandlet energi- og miljkomiteen p Stortinget pningen av Barentshavet srst for olje og gassutvinning, fr den sendes videre til stortinget for endelig vedtak i neste uke. I etterkant av behandlingen vises det svrt tydelig at Ola Borten Moe har gjort stortingskomiteen til sin marionettedukke.

For frste gang p 20 r skal Stortinget stemme over pningen av et nytt havomrde. Nettopp derfor er det s vanvittig at hele denne prosessen er preget av hastverksarbeid. Det er ikke noe som Natur og Ungdom er alene om mene, bde Klima- og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning pekte p det samme i sin hringsuttalelse til konsekvensutredningen som ble gjennomfrt for Barentshavet srst. Det samme viste seg da komiteen skulle ta opp saken. De offentlige hringene som er vanlig ha rundt slike saker ble ikke gjennomfrt for sivilsamfunnet. Forklaring? Stortinget hadde ikke tid.

pningen av Barentshavet srst vil ikke bare kunne fre til klimagassutslipp som tilsvarer 16 ganger Norges rlige utslipp, totalt 800 millioner tonn CO2. I tillegg legger man opp til slippe olje og gassnringa inn i isfylte farvann. De miljfaglige etatene har i sine hringsuttalelser alvorlige innsigelser p risikovurderingene, beredskapssituasjonen og utfordringer spesielt knyttet til hndtere oljesl i isfylte farvann. Likevel ble stortingsmeldingen banket gjennom energi- og miljkomiteen p Stortinget. Kun KRF krevde at omrdene ved iskanten og polarfronten, definert av maksutbredelse siste tir, beholdes upnet for petroleumsvirksomhet.

Det er et problem at de selvutnevnte miljpartiene i regjeringen gr med p en pning av hele Barentshavet srst, inkludert de nordlige omrdene som tidvis har isdekke. For meg ser det ut som at SV og SP har vrt mer opptatt av indrepolitisk fred enn f gjennomslag for god klima- og miljpolitikk. Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fra KRF fortjener masse skryt for det arbeidet de la ned for sikre at milj og klimahensyn faktisk blir ivaretatt i denne prosessen og for tale statsrd Ola Borten Moe midt i mot.

Det som energi- og miljkomiteen p Stortinget i praksis gikk med p var overlate defineringen av iskanten og polarfronten til en mann som tidligere har sagt at han er villig til bore etter olje helt til nordpolen. Borten definerer iskanten som den til enhver tid observerte iskant. Dette betyr at han i hst kan dele ut lisenser i de nordlige omrdene, hvor isen igjen kan legge seg i januar. Det henger ikke p greip.

P onsdag i neste uke behandler Stortinget pningen av Barentshavet srst. Vrt eneste hp er at de partiene som faktisk mener alvor med sitt klima og miljengasjement kutter trdene til dukkemester Ola Borten Moe. Milj og klima trenger hndfast handling, ikke marionettedukker som legger til rette for stadig mer forurensing p Borten Moe sin ordre.

Statlig stttet forflgelse

Av Vegard Rdseth Tokheim, deltager p Unge Hyres Elitekurs 2013



Stater som forflger mennesker ved lovverk med trusler om henrettelse p bakgrunn av religion, etnisitet, politisk tilhrighet eller seksuell legning br ikke stttes med norsk bilateral sttte. Det finnes en grense hvor vrt demokrati ikke kan yte bistand til statsapparater som direkte motarbeider den enkelte borgers universelle menneskerettigheter.

Dette er ikke et sprsml om nivet p norsk bistand eller norsk innflytelse i verden, men en debatt om det skal eksistere et minimumskrav av menneskerettigheter i vr tilnrming til bistand.

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har et eget Etikkrd hvis forml blant annet er hindre investeringer som medfrer en uakseptabel risiko for medvirkning til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene. Gjennom rdet kommuniserer den norske stat sine bekymringer fordi brudd p menneskerettigheter ikke frer til brekraftig, konomisk vekst p lang sikt.

Etikkrdet gjr sine vurderinger av hvilke selskap som er innenfor de etiske retningslinjene blant verdens selskaper. Dette har frt til at Etikkrdet har blitt mtt med internasjonal interesse og kan vise til konkrete resultater nr det kommer til etisk selskapsstyring. Disse prinsippene er overfrbare til internasjonal bistand.

Regjeringen overfrer 30,2 milliarder til internasjonalt utviklingssamarbeid over statsbudsjettet for 2013. Det aller meste av bistanden gr gjennom frivillige organisasjoner eller FN, men formlet for mange millioner av norske kroner i bistand er kontrollert av styresmaktene i landene vi gir bistand til. Ikke alle stater har lovverk som er forenelig med en fortolkning av hva som er universelle menneskerettigheter.

Et etisk rammeverk modellert p SPUs Etikkrd vil kunne sette en grense og kvalitetssikre at norsk bistand ikke gr til statsapparater som bryter med universelle menneskerettigheter. Det er vanskelig revolusjonere andre staters forhold til sine egne innbyggere, men ved gi bilateral sttte er norske skattekroner med p legitimere statsmakter i andre land.

Universelle menneskerettigheter er en relativ nyvinning historisk sett. Det var de amerikanske grunnlovsfedre som frst fastslo at det finnes enkelte selvinnlysende sannheter om mennesker. De slo fast at vi er fdt like med umistelige rettigheter som retten til liv, frihet og streben etter lykke. Deres argumentasjon for opponere mot det britiske imperiets styre over de 13 amerikanske kolonier var at en regjering m bygge p disse sannhetene for motta samtykke fra dem de styrer over.

Den amerikanske uavhengighetserklring ble s grunnlaget for Menneskerettighetserklringen av 1789 der den samme selvinnlysende sannhet ble gjentatt; menneskene fdes frie og forblir frie og like i rettigheter. Grunnlaget for vr grunnlov, avskaffelsen av slaveri, kvinners stemmerett, borgerrettighetskampen i USA, avkriminalisering av homofili og likeverdig ekteskapslovgivning bygger p disse selvinnlysende sannheter.

Statens Pensjonsfond Utland har gjennom sitt etiske rammeverk i Etikkrdet bygget p den samme tankegangen rundt hva som i et bedriftskonomisk system vil skape positiv, brekraftig vekst. Etikkrdet har virket siden 2004 og har en liste over bedrifter som er fjernet fra et mulig investeringsunivers p verdens brser. Blant annet er selskap som Boeing Company, Lockheed Martin, Swedish Match og Wal-Mart Stores p denne listen over selskaper det norske folk ikke kan vre investert i gjennom SPU fordi de p en eller annen mte er engasjert i en uetisk praksis.

Brekraftig vekst og utvikling er ogs formlet med bistand gjennom frivillige organisasjoner, FNs organisasjoner og direkte bilateral sttte. Utgangspunktet for den norske stat nr det kommer til fremme menneskerettigheter er dialog. Samarbeid og sttte offentliggjres deretter og tas til inntekt for at Norge fremmer menneskerettigheter i andre land. Likevel br man stille seg kritisk til om det finnes noen reell form for systematikk i arbeidet med universelle menneskerettigheter og bistand.

Et lands statsmakt defineres gjennom landets vedtatte lover. Dette er et godt utgangspunkt for trekke en grense der lovene gr utover mandatet ethvert individ m ha i relasjon til sin egen statsmakt. Det norske folk br kunne stille krav ogs til hvordan vr bistand gis til andre land gjennom et Etikkrd. Rdets funksjon vil vre trekke en grense for nr bilateral sttte ikke lenger kan gis. Det finnes visse grenser for hva norske skattekroner ikke br kunne ha som forml sttte. Det fremste prinsipp i vr utviklingshjelp br vre at vi ikke skal skade innbyggere i de land vi sttter.

Er det en folkerett klippe gress p sndager?



Av Knut Holter, styremedlem i Norges Eiendomsmeglerforbund

Jeg sitter med en fornemmelse at svrt f boligeiere kjenner til Lov om helligdager og helligdagsfred. Det er i hvert fall mange som ikke bryr seg om holde helligdagsfreden. Det er snart 100 dager igjen til stortingsvalget, og jeg hper innstendig at politikerne ikke vil lempe p denne loven.

Irriterer du deg over naboene som drar i gang gressklipperen fr fuglene har sttt opp? Nettopp denne iveren faller enkelte tungt for brystet med gressklipping til omtrent alle tider p dgnet og uansett ukedag. Jeg er tilfeldigvis en av dem.

Jeg opplever sty i eget nabolag og nr jeg gr sndagstur. Det arbeides i mange omrder i min kommune p sndager og helligdager.

Svrt mange har glemt sin tidligere kunnskap om holde hviledagen hellig. I en hektisk og travel hverdag strekker ofte ikke tiden til - til alle gjreml som skal utfres i hagen. Prioritering av tidspunkt for utfrelse av gjreml synes ikke tillegges stor vekt. I dagens samfunn er svrt liten respekt spore med tanke p alle dem som absolutt m bruke gressklipperen p hellig-dager, og p flotte sommerkvelder nr naboen sitter ute i sin hage.

Det er to lover som regulerer sty i naboforhold. Det er Naboloven (Grannelova) og Lov om helligdagsfred.

Naboloven setter et generelt krav om at man ikke skal gjre noe som er til ulempe for naboen. Nr det gjelder lov om helligdagsfred sier den at man ikke skal forstyrre p blant annet sndager.

La meg derfor frst henvise til loven om helligdagsfredens forml som er som flger;

1. Lovens forml

"For verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred p helligdager og for gi hytiden ro og verdighet, skal det vre helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov."

For gi hytiden ro og verdighet, skal det vre helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov

Helligdager er naturligvis alle sndager, men loven definerer i tillegg mange andre naturlige dager som helligdager, hvor det ikke skal brkes med gressklippere og andre motoriserte hageredskaper. Disse dagene er absolutt verdt merke seg for unng klager fra naboer

2. Helligdager

Flgende dager er helligdag:

a) vanlige sndager, b) nyttrsdag (1. januar), c) skjrtorsdag (siste torsdag fr frste pskedag), d) langfredag (siste fredag fr frste pskedag), e) frste pskedag (frste sndag etter frste fullmne som inntreffer p eller etter 21. mars), f ) annen pskedag (frste mandag etter frste pskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter frste pskedag), h) frste pinsedag (sjuende sndag etter frste pskedag), i) annen pinsedag (frste mandag etter frste pinsedag), j) frste juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember).

Helligdagsfreden var hele dgnet. Mange er dessverre i den villfarelsen at det etter "kirketid" er lov starte gressklipperen. Det medfrer ikke riktighet.

Loven er klar p dette punkt, og jeg henviser til 3.

3. Helligdagsfred

"P helligdag fra kl 00 til kl 24 samt pske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det vre helligdagsfred som ingen noe sted m forstyrre med utilbrlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer, ikke tillatt forstyrre gudstjenesten med undig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet".

P helligdag fra kl 00 til kl 24 samt pske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det vre helligdagsfred som ingen noe sted m forstyrre med utilbrlig larm.

Politiet har i dag f muligheter og ressurser til bruke tid p at naboer klager p hverandre med gressklipper. Politiet har rett til ilegge straff til personer som ikke holder helligdagsfreden, men de bruker den svrt sjeldent. Nettopp fordi folk stopper stykilden nr politiet kommer og forteller at gressklipping med motorklipper ikke er tillatt.

Etter samtale med Politiet fr jeg opplyst at det er svrt f som klager p gressklipping direkte til dem. Det betyr ikke at problemet ikke eksisterer. Mange ordner opp selv eller irriterer seg i pvente at naboen blir ferdig med gressklippingen.

Naboer m allikevel vre klar over at man kan f straff ved forstyrre helligdagsfreden;

6. Straff

"Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bter. Medvirkning straffes p samme mte."

Gresset spirer og gror og jeg har sansen for fine plener, men ikke for folk som p dd og liv m bruke sndagene travende bak den motoriserte gressklipperen. Mange kvier seg for legge seg ut med

hele nabolaget ved g til media og politi. Jeg fikk selv min lokalavis til skrive en artikkel om dette for noen r siden, hvor mitt navn ble nevnt i artikkelen. Fikk mange positive tilbakemeldinger og naboer sluttet med klippe gresset p sndager. Likevel synes jeg bde p egne vegne og andres at det er p tide at den notoriske helgeklipperen gjres oppmerksom p at det faktisk er ganske mange som foretrekker en rolig sndag uten sty. Det har vi i tillegg krav p med loven i hnd.

I politivedtektene str det sort p hvitt ? og dette er ikke godt lesestoff for alle klippeterroristene. Fra 1995 fastsls det nemlig at helligdagsfreden varer hele dgnet. Da skal ingen forstyrre andre med utilbrlig sty og brk. Dette er nytt for mange som husker at det i gamle dager kun skulle vre stille til etter kirketid.

N er hele helligdagen omfattet av regelverket, som ogs tar med seg pinseaften etter kl. 16, hvis noen mot formodning skulle kl i fingrene til trekke i startsnora p gressklipperen.

Det selges stadig flere ulike typer motoriserte hageredskaper i Norge. I flge statistikken blir det solgt omkring 350.000 eksemplarer motorgressklippere rlig. Et forsiktig anslag viser at det totalt finnes

over 3 millioner motoriserte hageredskaper i norske hjem. Av de 3 millioner motoriserte hageredskaper i landet utgjr gressklippere ca. 25 %, dvs. ca. 700.000 motoriserte gressklippere. I tillegg er det mer og mer vanlig i norske hager og ha ett eller flere motoriserte hageredskaper utover gressklipperen. Det er hittil gjort lite for kartlegge problemer knyttet til den store kningen av motoriserte hageredskaper med hensyn til sty og forurensning.

SFT beregnet for noen r siden at norske hageeiere utsettes for 4,3 millioner persontimer ukentlig i sommermnedene, noe som l over antatt grense for forstyrrende sty.

En ting er egen sty i egen hage, en annen ting er styen man pfrer andre naboer. Problemet synes vre kende da jeg selv opplever flere og flere som bruker sndagene til gressklipping. Det er kanskje p tide f enda strengere regler mot sty, eller rett og slett gjre folk oppmerksomme p regelverket. Folkeopplysning i skikk og bruk.

Det burde etter min mening ikke vre ndvendig klippe gress p en sndag . At mange mener at de m bruke sndagen for klippe gresset for i det hele tatt f klippet gresset, er ingen unnskyldning. Holdningsendring og respekt m til for f bukt med problemet.

Dersom alle slutter starte gressklipperen og andre motoriserte hageredskaper nr naboen koser seg utendrs i helgene, er man p god vei til et hyggelig og bedre samfunn. Godt naboskap skaper trivsel. Sty og brk er en av de strste konfliktene blant naboer. Mange har sett seg lei av at naboer klipper gresset til alle dgnets tider.

Dette handler ikke bare om gressklipping, men om bomilj at folk tar hensyn til naboen nr det gjelder styende virksomhet som plenklipping, hytrykksspyling, motorsag eller hva det mtte vre p tidspunkter hvor det er mulig sitte ute og kose seg p terrassen.

Mange hadde sikkert nsket seg et forbud, og i tillegg ftt endret politivedtektene. Det kan tenkes at en slik endring ikke kan ha noen effekt. Poenget er at folk selv m tenke seg om nr man skal starte motorklipperen. Noen steder i landet hvor det er langt mellom naboene gr det helt greit brke p sndager, men i de aller fleste sentrale boomrder er det alltid en eller to eller flere som delegger for de andre.

Jeg tror at alle ville ftt et bedre naboskap om man kunne blitt enige om at for eksempel etter kl. 17 p fredager og lrdager i sommermnedene, samt naturligvis hele sndag - bruker man ikke gressklipperen, eller andre styende hageredskaper. Jeg tror egentlig at de fleste egentlig vil ha helgefri uten sty fra brkete gressklippere.

Stort sett tror jeg de aller fleste har mer enn nok tid til klippe gressplen p ettermiddager og kvelder ellers i uken og i hvertfall frem til kl. 17 p lrdager.

Med mitt budskap vil jeg i hvertfall oppfordre alle eiendomsmeglere til tenke p vre bomiljer. Dessverre er det altfor f som sier i fra, men nr man tar opp problemet p en konstruktiv mte tror jeg de fleste er ganske enige. Mitt inntrykk er at de fleste synes det egentlig er irriterende. Nr du opplever hre at naboen klipper gresset p sndager, vet du n at man kan gjre noe med det, fordi det nettopp er ulovlig.

Da ser jeg frem til en mer styfri sommer.

Asylpolitikkens kjligste


(Foto: Monica Lvdahl)

Av Anders Skyrud Danielsen, generalsekretr i Grnn Ungdom

Onsdag 15. mai var jeg tilhrer p arrangementet Tribunal over norsk asylpolitikk. I regi av blant annet Antirastisk Senter, Foreningen av tolvte januar, Solidaritetsungdommen, Palestinerleir og Ungdom mot rasisme kunne vi tilskuere f hre sre, kvalitative intervjuer som beskrev en norsk politikk vi nordmenn ikke kjenner oss selv igjen i. Dagen fr lanserte Christian Tybring-Gjedde, gjennom sitt fylkeslag Oslo Frp, en av norsk asylpolitikk hittil underligste forslag. I et felt der medmenneskelighet og varme er mangelvare nsker Tybring-Gjedde ytterligere mistillit og kulde.

Forslaget finner du p side 358 her.


P tribunalet var et av de sterkeste historiene jeg fikk hre fortalt av den norsk-somaliske sykepleieren Safia Abdi Haase. I en tid har Norge, stikk i strid med anbefalingen fra FNs hykommissr for flyktninger, tvangsretunert mennesker til konfliktrammede Somalia. I Somalia er grunnleggende menneskerettigheter fravrende, og den tilsynelatende bunnlse tragedien mennesker er utsatt for krever et samlet verdenssamfunns strste oppmerksomhet. Norge har vrt gode til engasjere seg aktivt i situasjonen, men mener alts at retur hit er trygt.

Retur til Somalia er aldri trygt. I det somaliske samfunnet livnrer mange mennesker seg av ran, bortfringer og utpressing. Personer som har vrt i Europa eller har bnd til Europa er spesielt ettertraktede ml. I 2006 mens Safia arbeidet p University of Mogadishu ble hun kjent med skjebnen til en av de tvangsutsendte fra Norge. Han var kommet p markedet, kledd i sine norske klr, trolig i et forsk p komme i kontakt med noen som kunne hjelpe. P dette fremmede markedet i en av verdens farligste storbyer ble mannen skutt og drept. I hans bagasje fant man papirer om utsending fra Sortland. En mann med behov for vr hjelp la ned det aller strste offer for norske innvandringspolitiske hensyn. Var det en seier?

Etter 2006 brt borgerkrigen nok en gang ut, og tvangsreturneringer gjennomfres da ikke. Selv om det var til lite hjelp for mannen vi ikke vet navnet p, har det ihvertfall satt en midlertidig stopper for galskapen. Det norske politiet inngikk avtaler med et kenyansk flyselskap for ta asylskerne helt fram til Somalia. Selv vurderte de det for farlig sette sine ben p somalisk jord. Er det denne jorden Oslo Frp n vil at vi tar i bruk? Fylkeslaget nsker at Norge betaler for at det settes opp asylmottak i flyktningenes nromrde, slik at de aldri kommer til Norge med mindre de har ftt godkjent oppholdstillatelse. Jeg ser med stor frykt og skepsis p at Frp skal bestemme hvilke land som er trygge nok til huse de som sker Norges beskyttelse.

Frp mener at vi br kutte bistanden til Afrika med 85 %. Grunnen til dette er blant annet storstilt korrupsjon, som gjr at hjelpen vanskelig kommer frem og bistanden ineffektiv. Frp stoler ikke p at blant annet Somalia har god nok samfunnsstruktur til hndtere bistandspenger, men det er disse landene som skal drifte mottakene med norske penger. Ikke bare er forslaget byrkratisk og urealistisk ? det er ogs direkte umenneskelig. Forslaget vil bety at asylskere ikke fr den grunnleggende beskyttelsen de har krav p fr norske myndigheter har bestemt seg for om de har tillit til forklaringen deres. Flyktninger vil mtte overleve nr regimet de flykter fra, p regimets nde, mens norske myndigheter skal ta seg god tid til gi vedkommende grundig saksbehandling. Det er unikt i internasjonal sammenheng, med det sterkest tenkelige negative fortegn.

Tribunalet p Litteraturhuset forsterket mitt inntrykk av at vi har en lang og vanskelig vei g fr hver asylsker som kommer hit fler seg mtt som menneske, ivaretatt, lyttet til og gitt den rettssikkerheten de har krav p. n av mtene vi beveger oss mot en slik human asylpolitikk ser ut til vre holde Frp unna regjeringskontorene i all overskuelig fremtid. I et Europa der nasjonalistiske vinder blser kan ikke Norge bli et fyrtrn for fremmedfrykt og menneskeforakt, slik enkelte vil.

Bare pistol er ikke nok



Av Geir Hgen Karlsen, stortingskandidat Oslo Frp, Frps programutvalg for beredskap og sikkerhet

Politiet mter en stadig mer brutal hverdag. Deres tillitsvalgte har lenge krevd bevpning, og srlig i Oslo er de bekymret for at de m miste kolleger fr de blir hrt.

Hyre pner n for vurdere bevpning, men det er ikke nok. All erfaring tilsier at vanlige politifolk i frste linje ofte m lse de mest brutale utfordringene. Beredskapstropp, spesialstyrker og helikoptre er langt unna, og det str ofte om sekunder fr folk blir drept eller skadet.

Samfunnet krever at politifolk risikerer eget liv for beskytte borgerne. Da m vi ogs gi dem den trening og utrustning som kreves.

Bde politimestre og studenter har offentlig klaget over manglende praktisk trening. Det er et kjent tema hvis du prater med erfarne politifolk. Det er mildt sagt krevende nr du mter en aggressiv, ruset og bevpnet kar i femte etasje i en blokk, makkeren din er uerfaren og vpenet ligger innelst i bilen nede p gata. En rutinesak om husbrk str fort om liv og dd.

Mer trening krever ogs tid og penger. Det er en prioritering vi m ta, det skylder vi bde politifolk og publikum, som m kunne stole p at de fr den hjelp de trenger. Et bedre trent politi som er vant til hndtere vpen er ogs tryggere og bedre i stand til unng eskalering.

Trusselbildet er blitt mer krevende og sammensatt. Internasjonale organiserte kriminelle er oftere bevpnet, en ny generasjon terrorister med erfaring fra krigsomrder, skoleskytinger, voldelige personer med psykiatriske problemer.

Vi har dessverre sett at det kan ramme hvor som helst og hvem som helst. Uansett, de frste p stedet er vanlige politifolk p vakt. La oss srge for at de er i stand til gjre jobben sin.

Vi vet hva som trengs, og Frp har lenge krevd tiltak: tilgjengelig politi, tilgjengelig vpen, mer trening og mer penger.

Ta frigjringsdagen tilbake


Av Marielle Leraand, nestleder i Rdt

Innholdet i frigjringsdagen 8. mai er snudd opp ned nr den brukes til hylle angrepskrig.

8. mai har tradisjonelt vrt en dag hvor vi har hyllet dem som var villige til ofre livet i kampen for Norges frihet fra nazistenes okkupasjon. Men det er ogs en dag for understreke hvor viktig det er at andre land og nasjoner i verden skal ha retten til styre seg selv, fritt fra okkupasjon eller andre former for dominans fra utenforstende stormakter. Det er derfor en provokasjon at regjeringen og Forsvaret bruker frigjringsdagen 8. mai til hylle norske offiserer og soldater som har latt seg verve til deltakelse i okkupasjonen av Afghanistan.

Den sittende regjeringa har brakt Norge inn i kriger i Afghanistan og Libya jakten p olje og andre naturressurser. Det norske forsvaret har gtt fra vre et invasjonsforsvar med vernepliktige soldater til kampavdelinger og jagerfly som settes inn over hele kloden.

Den desperate jakta p olje og andre knappe naturressurser som norske og vestlige selskaper er involvert i er den viktigste grunnen til angrepskrigene. Angrepskriger for oppn geopolitiske mlsetninger er en forbrytelse. Slike angrepskriger har ingenting felles med folkenes frigjringskrig mot fascismen.

Vi krever:

  • Bevar 8.mai som frigjringsdag!
  • Stopp norsk deltakelse i Vestens folkerettsstridige angrepskriger
  • Hent norske militre hjem fra aggressive aksjoner
  • Stopp norske selskapers samarbeid med militrregimer/korrupte regimer
  • Stopp Norge og Vestens utbytting av folk i fattige land gjennom ran av naturressurser
  • Sttt folk og nasjoner som slss mot okkupasjon og undertrykking
  • Anerkjenn nasjonenes rett til selvbestemmelse. Vesten har ingen rett til diktere andre land.

Astrup bruker tulleargumenter



Av Gunnell Sandanger, seniorrdgiver i Framtiden i vre hender

Vr pstand er at Hyres Nikolai Astrup bruker tulleargumenter nr han i Nettavisen 2. mai blant annet hevder at stans i norsk oljeproduksjon bare vil fre til at oljen blir produsert et annet sted med mer skitten teknologi og at utslippene vil gjenoppst et annet sted i EU.

Alle vet at kvotemarkedet i EU holder p kollapse, og at de i april ikke lyktes med f gjennom en lov som skulle srge for at overskuddskvoter ble tatt ut av markedet. Det er flere og flere som godtar argumentet om at tiltak m gjres p hjemmebane dersom man skal f til konkrete kutt

At vi m ta opp oljen vr fordi den produseres mer skitten olje et annet sted - det er et tullete argument. Staten investerer jo i skitten oljeproduksjon. Hyre sier selv at de ikke vil ta sitt eieransvar og gripe inn i Statoils tjresandproduksjon. Staten er majoritetsholder og toer sine hender.

I tillegg har vi kullgruver p Svalbard - det vil Hyre heller ikke gjre noe med. S at vi er opptatt av ikke ha skitne investeringer er rett og slett ikke riktig i praksis.

Det er ikke en gang riktig at Norge har verdens reineste oljeproduksjon. Midtsten har reinere oljeproduksjon enn oss. Betyr det at vi ser for oss at de og skal utvinne all oljen de har tilgang p?

Kan spare 100 milliarder p bedre offentlige innkjp



Av Knut Aarbakke, leder i Akademikerne

Offentlig sektor kan spare 100 milliarder kroner i kommende stortingsperiode p profesjonalisere rutinene for innkjp.

Bedre og mer effektive innkjp br st hyt p agendaen til den regjeringen som skal styre Norge etter hstens valg. I dag gr for mye offentlig velferd til spille.

Stat og kommune kjper varer og tjenester for 400 milliarder i ret. I dag gr omtrent 20 milliarder kroner til spille hvert r gjennom feil og mangler. Fordi omfanget av offentlige innkjp ker raskt, vil ogs tapene ke dersom myndighetene ikke tar grep. I lpet av kommende stortingsperiode vil offentlig sektor kaste bort 100 milliarder kroner hvis man fortsetter med uendret praksis. Det kommer frem i en rapport som Menon har utarbeidet for Akademikerne.

Bedre innkjpsrutiner i offentlig sektor gjr at vi kan f den samme velferden som i dag, men til et lavere belp. Men vi kan ogs velge bruke like mye penger og heller f bedre kvalitet eller flere velferdsgoder. Uansett hva vi velger, er det en vinn-vinn situasjon, bde for brukerne av offentlige tjenester og skattebetalerne.

Menon-rapporten viser at den viktigste rsaken til at offentlige innkjp gr galt, ligger i mangelen p kompetanse i innkjpsfunksjonen. Dermed sitter man ofte igjen med innkjp som ikke svarer til forventningene eller som har feil og mangler.

Stat og kommune har i dag mer enn 1.000 ulike innkjpsenheter. Det sier seg selv at det er mye hente p samle og koordinere disse bedre. P den mten skaper vi sterkere og bedre fagmiljer noe som vil gi betydelige innsparinger.

Rapporten slr fast at stat og kommune fokuserer lite p innovasjon i sine innkjp. Dermed kjpes ofte grsdagens lsninger for morgendagens behov.

Akademikerne er opptatt av styrke offentlige innkjp for at vi skal f flere og bedre velferdstjenester, ikke for at vi skal spare penger.

Utdatert pokerlovgivning

Av Sigurd Eskeland, leder Norsk Pokerforbund

Norsk spillpolitikk er overmodent for oppmykning. Hyre br bruke landsmtet til pne for endring av det 100 r gamle lovverket.

"Den som gjr sig en Nringsvei av Lykkespill, som ikke ved srskilt Lov er tillatt, eller av at forlede dertil, straffes med Fngsel inntil 1 Aar." Snn lyder straffelovens paragraf 298, som danner grunnlaget for at poker i dag er forbudt i Norge. Denne loven er fra 1902 og ble sist revidert i mai 1953. Det er mye som tyder p at det er p tide med en revurdering av en hundre r gammel lov, som ikke er tilpasset et samfunn med sterk forbrukermakt, valgfrihet for den enkelte og en moderne internetthverdag.

I flge en underskelse gjennomfrt av Synovate i 2011, spiller mer enn 300.000 nordmenn poker, og det er liten grunn til tro at tallet har blitt lavere. I slutten av mars samlet NM i poker s mange som 1500 nordmenn i Dublin, et arrangement som er forbudt avholde i Norge. Forbudet er basert p at vi definerer poker som et lotteri her i landet. Dog anerkjente det internasjonale tankesportforbundet (IMSA) i 2010 poker som et strategi og tankespill p linje med sjakk og bridge, langt fra et lotteri som det er definert som her.

Vre naboer i Danmark pnet i fjor opp for at utenlandske nettspillselskaper skulle kunne f lisens til kunne operere i konkurranse med statsmonopolet Danske Lotteri Spil. Hele hensikten med en delvis liberalisering var f bransjen under kontroll og srge for at spillselskapene ble skattlagt for det de omsatte for i landet. Danske Lotteri Spill beholdt monopol p mange typer spill, men operer n i konkurranse med andre aktrer p andre type spill som ikke tidligere ble tilbudt i Danmark. I flge tall fra de danske Spillemyndigheder foregr n 95 prosent av all spillvirksomhet p det danske markedet innenfor den regulerte sfren. Dette viser at det ikke ndvendigvis behver vre snakk om et tylelst frislipp av kommersielle spillselskaper, men om en lisensiering av private aktrer slik at de kan operere i sunn konkurranse med det statlige spillselskapet p enkelte omrder av spillemarkedet. S sent som 15. april sa markedsdirektr i PokerStars Fredrik Ekdahl til Dagens Nringsliv at de nsker bli skattlagt i Norge og underlegge seg norske kontrollmyndigheter mot f lov til operere p norsk lisens.



Et stadig tilbakevendende argument fra spillmonopolets forsvarere er at Norsk Tippings overskudd fres tilbake til idrett og kulturliv. Denne ordningen er veldig bra, men det er strengt tatt ingenting som tilsier at det ikke kan besluttes politisk at skatteinntektene fra pokerklubber og private nettspillselskaper skal fordeles p samme mte som tippemidlene fordeles i dag.

Vrt politiske system er tuftet p at politiske beslutninger og lover skal utg fra folkeopinionen, og det kan se ut som noen lover frst endres nr tiden er overmoden. I den tidligere nevnte underskelsen fra 2011 svarte s lite som 18% av de spurte at de var for et forbud mot spille livepoker i Norge. Derfor er det gledelig se at opposisjonspartiene n har ftt ynene opp for at folk flest synes poker burde vre en naturlig del av det norske spilltilbudet, slik det n er i alle land vi liker sammenligne oss med.

Venstre vedtok nylig p sitt landsmte at poker br tillates i Norge. Ogs Fremskrittpartiet sttter en legalisering, og som s mange ganger ellers nr det er snakk om endring av vel etablerte, mange vil si stivnede og bakstreverske, lover, s er det ungdomspartiene som gr i bresjen.

P Hyres landsmte til helgen vil Unge Hyre fremlegge et forslag om legalisering av poker i Norge. Vi hper Hyre velger vre tro mot sine idealer om personlig valgfrihet og sunn konkurranse, og se nye p mulighetene for endre dagens lovverk. Danske myndigheter vil sikkert vre behjelpelige med dele sine erfaringer.

Norgeshistoriens strste feilinvestering

Av Marek Jasinski,Rdtpolitiker

Fredag 26. aprilannonserte regjeringen at den har bedt Stortinget om fullmakt til anskaffe den frste summen til kjpet av amerikanske F35 jagerfly. Etter et fiktivt regnestykke foran kjpevedtaket i 2008, hvor 56 fly skulle koste 18 milliarder kroner, er man n kommet opp i 61,2 milliarder for inntil 52 fly iflge Aftenposten. Levetidskostnadene, alt inkludert over 30 r, er stipulert til 264 milliarder kroner.

VIL HELLER HA HELSE: Marek Jasinski er Rdt-politiker fra Sr-Trndelag.

Skandalelisten til prosjektet er lang. Alt fra reduserte tekniske spesifikasjoner og revis av utsettelser, til en mengde pinlige designproblemer som har resultert i galloperende kostnader. Nylig ble det avslrt at flyene m inntil videre holde en avstand p 40 kilometer fra tordenvr fordi de kan eksplodere hvis de blir truffet av lyn. Kostnadene har steget med 70 prosent siden den frste kontrakten ble inngtt i 2001 og en rekke land har enten utsatt, trukket eller redusert sine bestillinger inkludert USA, Storbritannia, Canada, Italia og Nederland.

VIL BESTILLE DE FRSTE: Forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen p pressekonferansen der hun fortalte at regjeringen ber Stortinget om bestillingsfullmakt for de frste seks F-35-flyene i den skalte hovedanskaffelsen.(Foto: Forsvarsdepartementet)

Dagen fr forsvarsministerens pressekonferanse hadde Overlegeforeningen sitt rlige mte. Der ble det diskutert en helt annen skandale, myten om de hye norske helseutgiftene. Professor Bjarne Jensen ved Hyskolen i Hedmark kritiserte ifjor politikere kraftig for bruke misvisende tall p helseutgifter, blant annet ved at Norge rapporterer pleie- og omsorgsutgifter som helseutgifter, mens andre land rapporterer dem som sosiale utgifter. Tidligere seniorrdgiver i Helsedirektoratet Terje L. Berstad pnet konferansen ved presentere tall som viser at Norge er det landet som avviker mest fra forventet bruk p helse, og at vi m ke helsebudsjettet med 17 prosent for ligge p gjennomsnittet for OECD land. Professor Jensen har kommenterte til Dagens Medisin at nr det gjelder helseutgifter eksklusivt langtidspleie, havner Norge i et mellomsjikt mellom de mellomeuropeiske landene og de steuropeiske landene

I et forsk p hndtere kritikken har Regjeringen prvd relansere jagerflykjpet som den strste investeringen i fastlands-Norge noen gang. Rdt mener at denne investering heller burde vre et historisk lft for Helse-Norge.

Hyre prostituerer seg for tekkes John Fredriksen og Co!

Av Leif Vervik, Fellesforbundet for sjfolk

Hyre stopper ikke for noe nr de nsker penger for drive valgkamp, n ofrer de sjfolkene for tekkes storkapitalen. Hyres maritime talsmann Arve Kambe sier til blant annet Sunnmrsposten:

I praksis betyr dette at et supplyrederi som har en bt p kontrakt i Nordsjen kan bruke en norsk kaptein, styrmann og maskinist p nettolnn, s kan de hente resten av mannskapet fra et lavkostland og betale de lnn i henhold til reglene i deres hjemland.

Om ikke vi husker feil har vi bde sett og hrt hva Hre mener om menneskehandel (AU pair saken), men n er de selv er s maktkte at de ikke ser sitt eget knefall for Mammon. Om de prver fremst troverdige i politikken sin, er de n avslrt. De nsker blant annet John Fredriksen hjem igjen, og mener at han kan vre garantisten for at Hyre skal f styre lenge.

Hyre vil heller ikke, som regjeringspartiene og Frp, lovfeste nettolnnsordningen (slik den er i dag, min anm).



At Fredriksen i sin tid flagget ut, ikke bare btene til Kypros, men ogs seg selv, p grunn av at han ikke kunne leve i et land med skatter, kan ikke Hyre ha glemt. Om de skal ha ham og hans likesinnede hjem igjen, vil de snart mtte innse at det vil bli vanskelig regjere. Vi hadde virkelig ikke trodd at Erna og hennes kumpaner var like griske, som de landflyktige rederne. Men n har vi jo nettopp ftt bekreftet hva samferdselspolitisk talsmann yvind Halleraker har drevet med, og da s. Offisielt mener han at staten skal betale for veiene i Norge, uoffisielt arbeider han for bomselskapene.

Han(Kambe) sier Hyre vil trappe ned og p sikt fjerne bde formuesskatten og fjerne arveavgiften, og etter hvert ogs se p reglene for skattemessig bosted av utenlandske private eiere i norsk maritim nring. I dag har Norge en begrensning p 90 dagers opphold fr skatteplikt til Norge inntrer. Iflge Kambe har vre nordiske naboland seks mneder (NTB)

Alt dette vil H. gjre for en liten hndfull rikinger. De som har vrt med p gjre dem s rike, betaler skatten som skal til for f gjennomfre dette, deretter blir det naving p stort sett hele gjengen.

At tusenvis av arbeidsplasser og kompetanse bde i verksindustrien og p havet forsvinner, ofrer de ikke en tanke. Raske penger er det de har brukt for. Etter valget kan de heller bruke tid p og (bort)forklare hvorfor de handlet som de gjorde.
De s at de ikke hadde truffet blink da de kom p ideen om fjerne nettolnnsordningen for hotellansatte p skip, derfor har de n kommet p tanken om fjerne alle norske sjfolk. Kapitalsterke redere betyr mye mer for H. enn tusenvis av lavstatusarbeidsplasser, som str for nesten hele skatteinntektene i Norge.


Hyre bruker skattebetalernes penger for lokke rederne hjem. (NTB)

At de ikke har hatt noen langsiktig plan arbeide ut fra er tydelig. Vi gir topp offiserene nettolnn, tenker H. og samtidig ansetter vi billige utenlandske underordnede sjfolk. Hvorfor ikke fjerne toppoffiserene ogs, de vil allikevel vre en saga blott i lpet av kort tid. Rekrutteringen til nye offiserer vil forsvinne sammen med sjmannskolene.

Videre nsker partiet at skalte NIS-skip skal f utvidet fartsomrde og adgang til g til og fra oljeinstallasjonene og mellom norske havner. (NTB)

De vil ikke bare fjerne norske sjfolk, de er ogs villige til fjerne store deler av norske transportarbeidere. De vil at NIS-skip skal f full tilgang til Norske havner samtidig, for de vil p lik linje med andre partier, flytte mer av landtransporten vekk fra veiene. Forskjellen er at alle andre partier ikke tar til orde for at det er utlendinger som skal gjre den jobben.

N er det virkelig p tide at ansvarlige politikere, om de finnes, tar ansvar. Vi som har sjen som vr inntektskilde m n st sammen og vise alle uansvarlige politikere uansett parti, hvordan vi har tenkt stemme. N m vi la lojaliteten og gamle vaner ligge, n m vi stemme p de partiene som vil ta vare p restene av norsk skipsfart.

Br sykelnna kuttes?

Av Knut Red, Seniorforsker, Frischsenteret


Det finnes gode grunner til kutte sykelnna i Norge. Men argumentene for ikke gjre det er bedre.

Det har igjen oppsttt en debatt om sykelnnsordningen i Norge. Mens mange konomer og bedriftsledere har tatt til orde for kutte sykelnna for f ned det hye sykefravret i Norge, er de politiske partiene ? med unntak av Venstre ? enige om at dagens sykelnnsordning br beholdes.

Har kritikerne rett i at sykelnnsordning er for god? Vel, det finnes utvilsomt noen argumenter for redusere sykelnna. 100 prosent sykelnn fra frste fravrsdag er en svrt raus ordning, sammenlignet med det vi finner i de fleste andre land. Og selv om det er vanskelig framskaffe sammenlignbare tall for sykefravr p tvers av land er det liten tvil om at det norske sykefravret ligger hyt. Empiriske studier viser noks klart at lavere sykelnn isolert sett ville ha medfrt redusert sykefravr.

Det er ogs vanskelig se noen tungtveiende fordelingspolitiske argumenter for 100 % sykelnn ? i hvert fall sett i forhold til den mye drligere dekningen som gjelder for de virkelig langtidssyke. For dem som lever av arbeidsavklaringspenger eller ufretrygd er kompensasjonsgraden rundt 65 %.

I en tid med kende press p offentlige utgifter kan det derfor argumenteres for at redusert sykelnn vil vre en relativt sknsom mte spare penger p ? med minimale sosialpolitiske skadevirkninger.

Men?
Det finnes ogs noen ganske tungtveiende argumenter for dagens ordning. Det viktigste er at eventuelle lnnskutt kommer i konflikt med det som har vrt hovedstrategien i arbeidet for f ned sykefravret i Norge, nemlig at gjenvrende arbeidsevne faktisk skal brukes. Vi har forskt komme oss bort fra vrangforestillingen om at sykdom generelt er uforenlig med arbeid, og i stedet legge til rette for at ansatte kan jobbe noe ogs nr de er syke. For lange sykefravr kan dette oppns gjennom skalte graderte sykmeldinger. kt bruk av graderte sykmeldinger har da ogs vist seg vre et svrt effektivt virkemiddel bde for f ned sykefravret, og for forebygge varig utsttning fra arbeidslivet. Men for kortere fravr som betales av arbeidsgiver vil det vre bde dyrt og upraktisk om alle skal f fastsatt en graderingsprosent av sin fastlege. Normen br i stedet vre at ansatte deltar i arbeidet s langt helsa tillater det. Kutt i lnna vil penbart virke svrt demotiverende p slik atferd ? og snarere bidra til forsterke forestillingen om at man enten m vre fullt og helt p jobb - eller holde seg helt unna.

Det nye arbeidslivet
Deler av vrt arbeidsliv er p godt og vondt i ferd med bevege seg bort fra det skarpe skillet mellom jobb og fritid. I mange yrker er hjemmearbeid utbredt, og i slike yrker vil sykdom ofte takles med at man tar det litt mer med ro og jobber litt mer hjemme enn vanlig. Mange arbeidstakere betales i praksis for gjre en bestemt jobb ? ikke for vre til stede p en arbeidsplass et visst antall timer. Hvis disse arbeidstakerne ikke fr jobbet noen dager p grunn av sykdom m de ta igjen det tapte ved jobbe mer seinere. Denne type jobber blir det stadig flere av i et kunnskapsbasert arbeidsliv. Mange arbeidstakere jobber uansett mye mer enn avtalt arbeidstid. Hvordan (og hvorfor) skal lnna kuttes for disse arbeidstakerne om de er syke noen dager? Hva gjr det med arbeidslysten?

Nytt klasseskille
I praksis er det svrt vanskelig se for seg at redusert lnn under sykdom vil komme til gjelde alle arbeidstakere. Dermed vil sykelnnskutt innebre at det (gjen)oppstr et nytt klasseskille i arbeidslivet. Dette flger dels av at mange har jobber der eventuelt sykefravr ikke synes s godt (og kanskje ikke en gang registreres), og dels at mange arbeidsgivere uansett vil nske gi full kompensasjon til sine arbeidstakere. Dette reflekteres i dag ved at arbeidsgivere selv velger betale 100 % sykelnn ogs til arbeidstakere som egentlig ikke har krav p det (arbeidstakere med inntekt over ca. 490.000). 100 % sykelnn er ikke ndvendigvis god sosialpolitikk. Men mange arbeidsgivere har forsttt at det er god personalpolitikk.

Se til Sverige?
De svenske erfaringene trekkes ofte fram for underbygge gevinstene ved sykelnnskutt. Og det er riktig at Sverige bde har opplevd et markert fall i sykefravret (halvert de siste 10 rene) og at de har en sykelnnsordning med mindre enn full lnnskompensasjon. Men det er ingen direkte rsakssammenheng mellom disse to forholdene. Sverige hadde omtrent den samme sykelnnsordningen den gangen fravret var dobbelt s hyt som n! Det er med andre noe annet enn kutt i sykelnna som har ftt fravret ned. Bl.a. har Sverige trappet opp bruken av gradert sykmelding kraftig og skjerpet kravene om vilje til omstilling til annet arbeid. Ogs i Nederland har man oppndd et dramatisk fall i sykefravret uten svekke de ansattes sykelnnsordning (som er like god som den norske). Her har hovedstrategien vrt gi arbeidsgivere sterkere insentiver til forebygge langtids sykefravr blant sine ansatte.

Om det likevel skal kuttes?
Om det likevel skal kuttes i sykelnnsordningen br det kuttes intelligent! Den svenske ordningen med karensdag (null kompensasjon frste fravrsdag) er ikke intelligent. Iflge en ny empirisk analyse frer denne ordningen til hyere sykefravr alt i alt, sannsynligvis fordi de som allerede har vrt borte mer enn 1 dag blir motivert til holde seg borte helt til de er helt friske.De vil jo ikke risikere pdra seg en ny karensdag. Forslaget fra det skalte Sandman-utvalget (NOU 2000:27), om redusere sykelnna med 20 % de frste 16 dagene, er heller ikke srlig smart: Det vil gjre det lite attraktivt gjenoppta arbeidet etter mer enn 16 dagers fravr s lenge det finnes noen som helst risiko for igjen bli syk. Slik sett er det bedre redusere kompensasjonsnivet flatt, f.eks. til 90 prosent. Det beste (minst drlige) kuttforslaget vil imidlertid vre redusere varigheten av sykelnnsperioden, f.eks. fra 12 til 9 mneder. Det vil tvinge fram raskere tiltak for forebygge varig utsttning fra arbeidslivet. Til gjengjeld vil et slikt forslag ha en sterkere sosial slagside enn generelle kutt som rammer alle sykmeldte.

Konfliktfylt
Sett under ett framstr kutt i sykelnna som lite framtidsrettet. Det vil nok isolert sett kunne bidra til redusere fravret. Men samtidig vil det kunne undergrave andre ? og sannsynligvis mer fruktbare ? strategier for oppn det samme.

Sykelnnsordningen betyr mye for arbeidstakerorganisasjonene, og eventuelle forsk p svekke den vil skape konflikt. Noen ganger m man naturligvis ta konflikter. Men det finnes mye viktigere kriger kjempe enn denne. Hensyn tatt til at sykelnnskutt kan komme i konflikt med andre og mer effektive virkemidler for f ned fravret, er det hyst usikkert om man vil oppn den tilsiktede fravrsreduksjonen. Og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet kan vre avgjrende for lykkes i arbeidet for skape et mer inkluderende arbeidsliv, der ogs folk med helseproblemer kan utnytte sin arbeidsevne.

Alt i alt tror jeg politikerne opptrer klokt nr de velger skjerme sykelnnsordningen. 

Ny vr for offentlig sektor

Ny vr for offentlig sektor

Politiet styres etter 180 sm og store ml. Norske sykehus rapporterer daglig p nrmere 280 forskjellige ml og indikatorer.

Vi er mange som er lei av denne mlstyringen i offentlig sektor. Det er vi, av to rsaker.

For det frste fordi den frer til at lrere, sykepleier, leger og politi bruker mer og mer tid p skrive rapporter og fylle ut skjemaer ? viktig tid som skulle vrt brukt p folk. Dagen forsvinner i papirarbeid.

For det andre fordi mlene gjr at man blir lurt i feil retning.

Ett eksempel:

Politiet i Norge har et ml om hy oppklaringsprosent. Oppklaringsprosenten er et ml som skal fortelle oss noe om hvor bra politi vi har i Norge. Oppklaringsprosenten hres jo i utgangspunktet ut som et fornuftig ml. Jo strre andel saker som oppklares, jo bedre. Hy oppklaringsprosent er bra.

Men hvis du som politi str overfor valget mellom etterforske en vanskelig sak (for eksempel en voldtektssak, en kriminalsak med ukjent gjerningsmann eller konomisk kriminalitet), eller arrestere noen for pisse i parken, hva velger du, om oppklaringsprosenten er det viktigste? Den vanskelige saken? Eller den lette?

Du gr sjlsagt ut og arresterer noen i parken. Systemet innbyr til velge letteste vei. For hvem vil vre den dusten som tar den vanskelige saken, og risikerer sitte igjen med lavere oppklaringsprosent enn de andre distriktene? Som skal forklare den lave oppklaringsprosenten for Politidirektoratet? Kanskje risikere lavere bevilgninger ret etter.



Men hva slags nasjon fr vi, om systemet belnner de som velger letteste vei? Det blir en nullfeilskultur, hvor ingen tr gjre mer enn det de blir mlt p, verken mer eller mindre. Og i andre enden str det en stadig voksende kontrollindustri klar til sjekke om du har ndd mlene dine, verken mer eller mindre enn mlene.

Dette stagnerer oss som nasjon. Jeg vil ha en offentlig sektor som tr ta ansvar, og som tr gjre en god jobb, som vurderer hver gang, og som tr gjre feil. Da m vi gi opp den rigide mlstyringa som rir offentlig sektor i dag.

Derfor har SV ftt med seg Ap og Sp p at den typen mlstyring som har vrt i staten de siste tirene ? har blitt et hinder for at gode og kvalifiserte avgjrelser blir tatt av de som kjenner omrdet best og et hinder for at etater kan lre av erfaringer og utvikle bedre tjenester. For nvrende og framtidige regjeringer br det bli en overordnet oppgave srge for at de mlene som utvikles for offentlige etater er f i tallet, at de er kvalitative, og at ansatte selv er med p forme disse mlene, innenfor rammen av overordnede politiske fringer og rlige budsjettrammer (Stortinget 5. mars 2013).

Dette er et kraftig oppgjr med mlstyring som styringsform. Her ligger n det formelle grunnlaget for konkretisere oppgjret med mlstyring.

Regjeringen har tatt hintet. Kristin Halvorsen fjerner n 50000 rapporteringer i skolen. Justisministeren og helseministeren sier de skal redusere antall ml hos politi og sykehus. Det er bra. Det er p tide.

Men jobben er ikke gjort med dette. N m tillitsvalgte og ledere i offentlig sektor ta opp hansken, og bli med og utvikle bedre mter styre p, hvor offentlige tjenester utvikles, forbedres og styrkes gjennom ansattes kompetanse, gjennom bruk av forskning og nytt utstyr ? og ikke gjennom noen superenkle ml som dreper ansvarsflelse, tillit og kreativitet.

Hallgeir H. Langeland (SV)

Stortingsrepresentant

M tenke nytt om bil i byen

Verken dyr parkering eller bomavgifter vil f folk i storbyene til droppe bilen nr de skal handle. Politikerne m tenke i nye baner.

Lettvinthet, tid og komfort er avgjrende nr folk velger transportmiddel til handleturen. Villigheten til endre vaner ser ut til vre liten, selv om politikerne skulle gjre det enda dyrere bruke bilen. Det er fasit fra en underskelse YouGov har utfrt for Oslo Handelsstands Forening og tilsvarende nringsforeninger i Bergen, Trondheim, Troms, Stavanger og Kristiansand.

63 prosent av de spurte svarer at de bruker bil til innkjp av dagligvarer. Ved storinnkjp som inkluderer store og tunge varer ker andelen bilbrukere til 79 prosent. Kollektivtransport er kun et alternativ for omlag 10 prosent av storbyboerne. Det er faktisk langt flere som gr til butikken enn som kjrer buss, trikk og bane.

Felles for alle de underskte byene er at andelen som gr p bena til butikken ker jo nrmere sentrum man bor. Lettvinthet og tid er viktigst ved valg av transportmiddel, s i de situasjonene bilen ikke kommer p topp ut fra disse kriteriene, lar vi den st.

Komfort havner p tredjeplass blant kriteriene som avgjr hvilket transportmiddel man velger. Pris og milj havner nederst. Tlegrensen er forholdsvis hy nr det stilles sprsml om hva parkering og bompasseringer m koste fr de lar bilen bli stende.

Under 40 prosent mener at bompenger til en viss grad er avgjrende for valg av handelssted. Bare 20 prosent av storbyboerne ville droppet bilen p handleturen, hvis all parkering hadde vrt avgiftsbelagt og de samtidig hadde mulighet til reise kollektivt. I Oslo svarer fire av ti at prisen mtte vre over 40 kroner timen fr de lot bilen st.



Etter vr oppfatning viser svarene at politikerne m tenke nytt nr det gjelder bil og bruksavgifter. Selv ikke urimelig hy pris p bom og parkering endrer vaner i srlig grad. Det som kan dempe bilbruken i sentrum er en storstilt bygging av underjordiske, sentrumsnre parkeringshus i tilknytning til stamveinettet, slik at folk kan komme seg raskt ut i byen.

Vi savner vilje til nytenkning og handlekraft hos politikerne. Det handler mest om legge hindringer i veien for bilbruk og parkering i sentrum av storbyene. Isteden burde de rettet mer oppmerksomhet mot gjre slik bilbruk undvendig, ved utvikle alternativer som matcher forbrukernes vektlegging av lettvinthet, tid og komfort.

Lars Fredriksen, utviklingssjef i Oslo Handelsstands Forening

En katastrofe for skytesporten

Arbeiderpartiet med AUF-leder Eskil Pedersen som en forkjemper nsker et generelt forbud mot halvautomatiske vpen.

Hvis et slikt forslag skulle bli vedtatt, kommer det til bli en katastrofe for skytesporten da omtrent samtlige pistoler og revolvere er halvautomatiske.

Det er snakk om en stor idrettsgren bde internasjonalt og nasjonalt, og et forbud vil innebre at norske pistolskyttere ikke lenger kan delta i Olympiske leker, Paralympiske leker, World Cup og mesterskap i denne idretten.

Norge er en av verdens beste nasjoner innen skyteidrett, og skyting er faktisk den sommeridretten som har skaffet Norge flest medaljer i Olympiske leker gjennom tidene.

Det er i dag strenge regler for erverv, innehav og oppbevaring av vpen.

Vpenloven og Vpenforskriften har spesielt strenge krav hva angr hndvpen.

Det er politiet som m godkjenne hvert enkelt vpenkjp, etter ha foretatt en bakgrunnssjekk av kjperen.

Det er veldig lite unskede hendelser med lovlig registrerte vpen i Norge hvert r.

De aller fleste behandler vpnene sine med aktsomhet og oppbevarer de etter lovens bestemmelser.

P skytebanen har vi stor fokus p sikkerhet og folk som viser feil holdninger/uaktsomhet blir luket bort s godt det lar seg gjre.

I motsetning s finnes det ca 500.000 ulovlige vpen i Norge i flge Gunpolicy.org.

Flesteparten av disse er smuglet inn av kriminelle.

At s mange ulovlige vpen finnes i feil hender er en mye strre trussel enn vpeneiere som har ervervet vpen p lovlig vis.

Regjeringen burde heller g inn for f fjernet disse vpnene fra de kriminelle da det er disse vpnene som stort sett blir brukt til ran, drap osv, istedenfor innfre et forbud som vil delegge en hel idrettsgren og kun gi en marginal sikkerhets gevinst.

Morten Bolstad

Sellafield m tas p alvor

- Det har skjedd radioaktive utslipp til havet og sedimentet i havomrdet fra Sellafield i mange r og har frt til at Irskesjen er verdens mest radioaktive havomrdet. Det gamle tankanlegget med hyradioaktivt atomavfall er avhengig av konstant nedkjling. Jeg mener det m vre et norsk krav at dette bringes under kontroll og forventer et engasjement fra den norske Miljvernministeren.

Statens Strlevern rapporterer i tilfelle en eksplosjon ved tankanlegget vil det fre til et radioaktivt nedfall over norske landomrder og dette i s fall 10 ganger verre en Tjernobyl-ulykken. Dette vil fre til uopprettelig skade. Jeg stiller ogs sprsml om sedimentet er i bevegelse og eventuelle konsekvenser.



N viser SV og Miljvernministeren stadig et mer manglende engsjement i denne viktige miljsaken. I flere r har Bellona og Lofoten mot Sellafield (LmS) arrangert informasjonsmte for britiske og nordiske politikere og eksperter. Dette har vrt i samarbeid med britiske myndigheter. I r er det Norges tur arrangere informasjonsmte InfoArena og n er ikke Miljverndepartementet med med ndvendig finansiering. Jeg synes det er kritikkverdig og en br stille sprsml med om SV prioriterer dette viktige miljproblem.

Britiske myndigheter har informasjonsplikt overfor Norge. N har jeg ftt signaler om at det skjedd en negativ utvikling ved Sellafield-anlegget som de nsker informere om i Oslo kommende uke. Nuclear Decommissioning Authority www.nda.gov.uk og Office for Nuclear Development https://www.gov.uk/government/policy-teams/office-for-nuclear-development-ond har invitert kun Bellona og LmS til et mte og etter det jeg har ftt opplyst nsker ikke Miljverndepartementet sttte dette mtet med dekning av reiseutgifter.



Dette er kritikkverdig i en s viktig sak. Det er jo heller ikke snakk om de store midlene og det er derfor all grunn til kritikk. Jeg har erfaring fra disse informasjonsmtene og det har gitt ndvendige framskritt i Sellafield-saken. Venstre ser ndvendighet i en fortsatt dialog med britiske myndigheter og understreker viktigheten med det arbeidet som gjres av Bellona og LmS m fortsette.

Nordland Venstres stortingskandidat, Arne Ivar Mikalsen

En transportplan for byene?



Fredag 12. april sitter jeg og andre spente samferdselspolitikere over hele landet og flger fremleggingen av ny Nasjonal Transportplan for perioden 2014-2023. En del vil juble, andre vil bli skuffet.Det skyldes at regjeringen har eventyrlig mange ressurser fordele, men den har ogs lagt lista s hyt p en del omrder at det er nr umulig innfri, og behovene overgr langt p vei det regjeringen er villige til prioritere. Mye kan tyde p at Oslos innbyggere vil havne i den siste kategorien, og det er ikke bare Senterpartiet sin feil.

I det sentrale hovedstadsomrdet har kollektivtrafikken de senere rene hatt en sterk vekst, slik at personbiltrafikken er redusert eller har vrt stabil, til tross for sterk befolkningsvekst. Dette har hatt positiv virkning for miljet og for at folk skal kunne komme seg frem rimelig raskt og enkelt.Jeg kom inn i Oslopolitikken i 1997, og siden den gang har Venstre gjennom vr sentrale rolle i en lang rekke borgerligebudsjettforlik srget for en storstilt satsning p kollektivtrafikk. Vi har bevilget mer penger til kollektivtilbudet r for r, til dagens niv p over halvannen milliarder kroner. Vi satte ned prisen p mnedskortet med nesten 200 kr. i 2007, og har holdt prisen lav siden. Samtidig har vi kt antall avganger p buss, trikk og T-bane s mye at folk ikke lenger trenger bruke rutetabell i indre by, og skaffet Oslo nye, moderne T-banevogner. N er vi i gang med anskaffe nye trikker. Satsningen har gitt svrt gode resultater, og kollektivandelen i Oslo er i dag p 45 prosent.

Vi nrmer oss likevel flere kapasitetsgrenser i kollektivtrafikknettet. Det gjelder alle de kollektive transportformene: jernbane, t-bane, trikk og buss. I T-banens fellestunnel vil passasjerkapasiteten vre fullt utnyttet fr 2030. I rushperiodene morgen og ettermiddag er det stedvis betydelige trengselsproblemer bde p vegnettet og i kollektivsystemet. Styproblemer og drlig luftkvalitet er et tema ogs i Oslo-omrdet. De lovplagte grenseverdiene for NO2 blir overskredet. Problemene er strst i sentrale Oslo og langs innfartsrene til Oslo.

Dette er dagens situasjon. I tillegg forventes en fortsatt konomisk vekst og stor befolkningskning i Oslo-omrdet. Dette gir et kraftig kt transportbehov, bde persontransport og godstransport, og derigjennom kte kapasitetsutfordringer. I Oslo og Akershus er det ventet en befolkningsvekst p om lag 450.000 personer fram mot 2040. Fram mot 2060 kan Oslo og Akershus ha opp mot 1,9 millioner innbyggere. og hvis man ogs inkluderer deler av Buskerud og stfold, opp mot 2,6 millioner innbyggere.

Mlet er at veksten i persontransporten i storbyomrdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Hvis dette mlet skal ns, og det m det, stilles kollektivtrafikken overfor store kapasitetsutfordringer. Hvis det tas utgangspunkt i at personreisene med bil ikke skal ke og at kollektivtrafikk, sykling og ging fortsatt vil ha samme totale andel som i dag, kan antallet kollektivreiser ke fra 300 millioner i 2012 til 530 millioner reiser i 2030 og til 800 millioner reiser i 2060. For at kollektivtrafikken generelt, og banenettene spesielt, fortsatt skal kunne bidra til lse transportoppgavene, haster det komme i gang med et kapasitetslft i lpet av de nrmeste 10 rene. Nasjonal Transportplan m ta utgangspunkt i dette.

En kraftig styrking av kollektivtilbudet i vre strste byomrder krever store ressurser. I dag er det ikke mulighet for at kommunene alene kan klare gjennomfre en utbygging av kollektivtrafikken i den strrelsesorden vi i Venstre ser for oss. Litt avhengig av hvilke investeringer som inngr kan kostnaden ansls til mellom 100 og 200 mrd. kr i de nrmeste 20 rene, og dette er bare investeringsbehovet for de fire strste byene.

I tillegg vil driftstilskuddene ke nr kollektivtrafikken ker. For Oslo og Akershus var driftstilskuddet i 2010 om lag 2,5 mrd. kr. De kte behovene for kte driftstilskudd kan grovt ansls til 800-1000 mill. kr i 2023. Lekkasjene i forkant av Nasjonalt Transportplan tyder p at regjeringen har tenkt til bevilge 26 milliarder de neste ti rene til alle de store byene. Det er 2,6 milliarder i ret. Den summen dekker knapt Oslo sitt behov, og er langt unna det samlede behovet til byene i Norge.



I tillegg er det mye vi ikke har styring over p kommunalt niv, men som i hyeste grad pvirker oss alle. Togtrafikken rundt og i de store byene er en den svakeste delen av kollektivsystemet, signalene fra regjeringen om en halvert ambisjon for utbyggingen av InterCity-triangelet er utrolig frustrerende og bde planleggingstiden og kostnadsoverskridelsene p mange av de store samferdselsprosjektene er store.

Dette kan jeg ikke lse som byrd for milj- og samferdsel i Oslo. P tross av at vi har organisert og etablert Ruter for effektiv planlegging og drift, vi har vrt kreative ved etableringen av Oslopakke 3 og at vi kan tye de kommunale rammene, stanger jeg n hodet i staten og i den rdgrnne regjeringen. For det er ikke bare Senterpartiets skyld at situasjonen er slik, selv om de sitter med samferdselsministeren. Hele regjeringen har nedprioritert Oslo. Spesielt i kollektivtrafikken. Det er derfor jeg bestemte meg for at jeg n nsker komme p Stortinget og stille som 2. kandidat for Oslo Venstre. Min hovedmotivasjon er at Oslos befolkning fortjener at staten tar sitt ansvar, ogs for Oslos innbyggere. Jeg har ingen tro p at den motivasjonen blir svekket etter fremleggelsen av Nasjonal Transportplan fredag. Snarere tvert imot.

Ola Elvestuen, 2. kandidat for Oslo Venstre

Kommunene br bruke traineer

Flere sykehus har tatt i bruk skalte trainee-stillinger. Dette for rekruttere nyutdannede sykepleiere samt gi dem faste og hele stillinger. Samtidig fr de mye ny kunnskap gjennom rotasjon p flere avdelinger. Dette er viktig med tanken p behovene denne yrkesgruppen og andre helsefagarbeidere har.

Men dette burde kommunene ogs gjre. Kommunene str overfor de samme utfordringer sykehusene har, kanskje ogs i enda strre grad. En vet at de fleste sykepleiere nsker seg til et sykehus fremfor for eksempel eldreomsorgen nr de er nyutdannet, og derfor er det viktig at kommunene er p hugget i rekrutteringen.

Dagens debatt handler i stor grad om deltid og heltid, og at en m tilby hele stillinger fremfor deltid. I mange kommuner kan en nok ogs tilby hyere stillingsbrker til deltidsansatte, men da m kanskje ogs arbeidstakeren vre fleksibel og villig til arbeide flere steder, om enn for samme arbeidsgiver (kommunen).

Men det eksisterer en kultur for motvilje til ha flere arbeidsplasser, man nsker helst vre p en plass. Derfor kan en trainee-ordning, der den ansatte fr sirkulere p bde sykehjem, hjemmesykepleie, bofelleskap, legevakt eller psykiatri, vre med p skape en endring i denne holdningen. Samtidig hadde hver enkelt ftt en bredere erfaring p ulike omrder.

Det er ogs viktig at en tenker slik overfor andre grupper, som helsefagarbeidere. Et annet viktig moment er at nabokommunene br samarbeide om arbeidstakere. Det m ikke vre kommunegrensen som er flaskehalsen for tilby eller f en heltidsstilling. Det tenke nytt for fremtidig rekruttering presser seg frem der den som er flinkest fr best uttelling

* God rekruttering

* Beholde arbeidstakere p sikt

* ke eget kunnskapsniv p ulike omrder

* Trygghet og forutsigbarhet for f ln til egen bolig p grunn av fast og hel stilling

* De ansatte blir vant til arbeide i full stilling, noe som reduserer risikoen for miste dem til en deltidstilvrelse som kan vare over mange r

Laila Marie Reiertsen

Stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet

Arbeids- og sosialkomiteen


Velkommen opp p Talerstolen!

Talerstolen er en blogg for innlegg fram mot stortingsvalget 2013. Vi inviterer den menige mann og kvinne og politikere til ytre seg og delta i den politiske debatten. Har du et innlegg du vil poste, kan du sende det til politikk@nettavisen.no. Skriv "Talerstolen" i emnefeltet.

Trond Lepperd, journalist